Etter et langt liv som troll er jeg nå i en omstillingsprosess. Det er tøft, men nødvendig. Det er ikke lenger bruk for mine tjenester.

I over 30 år har jeg tenkt at det er en viss verdi i det jeg driver med, at førtiårsdager og jobbmøter og seminarer har godt av noen brannfakler og flammende innlegg.

Det har vært morsomt, det har vært givende, og mest av alt har det vært innmari lett.

Sist jeg trollet var i en bursdagsmiddag. Jeg kjente ingen av gjestene, det var en ny venninne og en koselig kveld.

Den harmoniske samtalen dreide inn på vaskehjelper, og en av gjestene sa hva hun betalte sin vaskehjelp.

Håret krøllet seg på hodet mitt, halebeinet rykket, trollet i meg våknet. Det var som å oppdage en tørr kvisthaug og kjenne lighteren i lommen. Og jeg elsker jo bål!