STORE GUTTER GRÅTER OGSÅ

- Jeg har lurt på hva vi gjorde feil som foreldre

Før datteren ble syk, trodde ikke Thorvald Stoltenberg (86) noe galt kunne skje ham. Nå kan han plutselig bryte ut i gråt på de mest upassende steder.

-Sinna blir jeg nesten aldri. Jeg har ofte lurt på om det skyldes at jeg er ukritisk. Det kan godt hende at jeg burde mislike folk mer og være mer kritisk til ting rundt meg.

Thorvald Stoltenberg ler fra den faste plassen sin ved enden av kjøkkenbordet på Frogner.

-Har du sans for humor, kan det hjelpe deg med å se det humoristiske aspektet selv i de tyngste stunder, sier den tidligere toppolitikeren.

Så vidt Thorvald vet, har han ingen følelser han synes det er vanskelig å snakke om. Han har ingen hemmelige rom der ingen slipper inn, og tror det skyldes at han er så grenseløst nysgjerrig – også på seg selv. Så lenge kona Karin levde, var det henne han delte alt med. Etter et livslangt samliv er det ingen som har kjent ham bedre enn det Karin gjorde. Nå er det kjæresten Anja han forteller alt til.

- Jeg har lurt på hva vi gjorde feil som foreldre

-Når folk innvier meg i hemmeligheter, holder jeg ord og sier det ikke videre. Men de må være klar over at det ikke inkluderer kjæresten min. Jeg deler selvsagt alt med Anja.

Stoltenbergs største svakhet er, ifølge ham selv, at han har en tendens til å glemme det som har vært vanskelig. Når han nå ikke kan huske at han som liten gråt eller var lei seg, bortsett fra når han var hos tannlegen eller falt og slo seg, betyr det ikke nødvendigvis at det var slik. Han er derimot helt sikker på at han som barn opplevde ubetinget kjærlighet fra foreldrene Emil og Ingeborg. De var alltid på hans parti.

-Det hendte jeg fikk melding med hjem fra skolen fordi jeg var for mye borte fra timene og drev med alt mulig annet. En gang stod det «Thorvald har vært fraværende fra historietimene flere ganger på rad». Far viste både humor og forståelse for at jeg var opptatt med andre ting. Han skrev tilbake: «En stygg historie. Emil Stoltenberg».

Thorvald ler så øynene smalner. Sier han har vanen med å klemme på folk fra foreldrene. De klemte ofte både hverandre og barna. Thorvald klemmer dem som står ham nær, folk som gjør ham glad og folk han treffer i et lykkelig øyeblikk. Han tror det gode humøret delvis er medfødt, og delvis et resultat av menneskene han har hatt rundt seg. Men fremfor alt mener Thorvald at han har vært en usedvanlig heldig mann.

-Jeg har hatt et strålende liv. Det er jeg takknemlig for hver eneste dag.

Etter et langt yrkesliv i offentligheten har han fått sin del av verbal juling. Han har tatt den på alvor, selv om han har ment at mye av kritikken har vært urimelig. Samtidig synes han at han har fått ufortjent mye ros. I sum har det derfor jevnet seg ut. Han har aldri vært bitter på ting som er blitt sagt eller gjort, og kan heller ikke huske at han noen gang har sovet dårlig.

-Jeg har utrolig godt sovehjerte, uansett hva som står på. Det har til en viss grad irritert både min ektefelle og kjæresten min. Jeg sovner så fort, forstår du! I snitt sover jeg som en stein fra halv tolv om kvelden til halv seks-seks om morgenen.

Før datteren Ninni ble narkoman trodde ikke Thorvald Stoltenberg at noe galt kunne skje ham. Han kan ikke huske at han hadde anlegg for å gråte, før Ninni og kona Karin døde i 2012 og 2014.

-Nå kan jeg plutselig bli veldig lei meg midt i en samtale eller et selskap, fordi jeg tenker på Karin og Ninni. Og da gråter jeg, mer eller mindre behersket.

Tapet av dem har «berørt idyllen hans», sier han.

-Jeg føler nok et stikk av bitterhet over å ha mistet Ninni, det yngste barnet mitt. Hvorfor fikk vi det ikke til? Hun sluttet jo med stoff og skulle begynne på skriveskole, men så viste det seg at hun hadde slitt for mye på kroppen sin. Hun døde av indre blødninger.

«Nå kan jeg plutselig bli veldig lei meg midt i en samtale eller et selskap. Da gråter jeg, mer eller mindre behersket.» Thorvald Stoltenberg

Han stryker den store neven fram og tilbake over issen. Forteller at sorgen over kona Karin er annerledes. Når du har hatt gleden av å leve med den du elsker hele livet, og hun dør 81 år gammel, er sorgen overveldende. Men han føler ikke at det er noe urettferdig over Karins død, slik han gjør med Ninni. Sorgen over datteren handler ikke bare om alt han mistet, men også om alt som ikke ble.

- Jeg har lurt på hva vi gjorde feil som foreldre

-Selv om jeg viet mye av min tid til Ninni, og vi stod hverandre svært nær, følte jeg ikke at jeg hadde kontroll på hvordan livet og sykdommen hennes utviklet seg. Hadde jeg hatt det, ville hun jo ha vært frisk.

Han har tenkt mye på om noe kunne vært gjort annerledes.

-Det er klart jeg har lurt på hva vi som foreldre gjorde feil. Vi ga tre barn den samme oppdragelsen. To av dem fikk et godt liv, og en ble narkoman. Da må du stille deg selv noen spørsmål om hva det var som utgjorde forskjellen. Lenge skjøv jeg nok de spørsmålene i bakgrunnen. Jeg var bare opptatt av å være der for henne, og hjelpe henne ut av narkotikahelvetet.

Han klarer ikke helt å beskrive sorgen, sier han.

- Men den kommer ramlende ved at jeg ser dem for meg, jeg hører dem, og jeg merker savnet av dem.

Etter at han møtte Anja, som er filmskaper, har han grått mye på kino.

-På film kan jeg gråte av det jeg ser – men like mye av ting jeg assosierer med mitt eget liv. Jeg har snakket mye med Anja om dette. Hun forstår, og er ekspert på å hjelpe meg ut av slike situasjoner.

Å finne kjærligheten på nytt i en alder av 81 år er ikke så mange forunt. Thorvald vet at han like gjerne kunne ha sittet alene nå.

Menn og følelser
store gutter gråter også:

-Av og til er to armer sterkere enn ord

-Det hadde blitt katastrofe. Jeg er redd jeg ville gravd meg ned i sorgen, at jeg ville forandret meg og gjort mye dumt. Kanskje hadde jeg isolert meg istedenfor å gå ut og ivre for foredrag, debatter og møter, slik jeg gjør nå. Jeg tør ikke å tenke på hvordan jeg hadde hatt det om jeg ikke hadde møtt Anja. Og jeg er fullstendig klar over hvilket privilegium det er.

At mange menn er ulykkelige og føler at de må forsvare sitt eget kjønn, synes ikke Stoltenberg er spesielt overraskende eller nytt. Stoltenberg mener menns følelsesliv kan sammenlignes med Storbritannias Brexit:

-Storbritannia har vært en stormakt, og jeg tror de sliter med å innse at det i realiteten er USA som styrer verden i dag. I stedet for å akseptere det, melder Storbritannia seg ut av EU og vil ha en handelsavtale. Menn er litt som Storbritannia: De nekter å innse at de ikke lenger har den makten de hadde før. Da blir det både exit og Brexit.

«Menn er litt som Storbritannia: De nekter å innse at de ikke lenger har den makten som de hadde før.»

Han ler høyt av sin egen metafor, før han like plutselig blir alvorlig igjen.

-Mannen må venne seg til at vi skal ha likestilling i ordets virkelige forstand. Ikke bare i arbeidslivet, men også i hjemmet. Min egen familiehistorie er en god illustrasjon på utviklingen. Da far kom hjem fra jobb, hadde mor tøflene, hjemmejakken og middagen klar. Da jeg var gift, var jeg opptatt av å hjelpe Karin. Jeg understreker hjelpe. Jeg syns jeg var flink, men det var hun som hadde hele ansvaret for at familien fungerte. Når jeg nå ser på mine egne barn, tror jeg begge partene i familien føler det overordnede ansvaret. Det er en kvalitetsforskjell som gir grunnlag for optimisme, sier han.

Den moderne mannen må først av alt begynne å senke kravene til seg selv, mener Thorvald. Du kan ikke bidra skikkelig på hjemmebane og samtidig ha de samme forventningene om å gjøre karriere.

-Forskerne sier at det er mange menn som skuffer seg selv, og ikke klarer å håndtere den skuffelsen. Samtidig er det stadig flere som nekter å være med på karrieregaloppen. Mitt beste råd til den moderne mannen er derfor å engasjere seg politisk. Det er gjennom politikken man kan endre holdninger som sier at du er et mer verdifullt menneske om du jobber døgnet rundt, enn om du prioriterer barn og ektefelle. Det er en moral som ikke holder i det lange løp.

Menn ruser seg mer, er mer voldelige og tar oftere livet sitt enn kvinner – men søker sjeldnere hjelp. I serien «Store gutter gråter også» snakker Magasinet med kjente menn om følelser og med noen av våre fremste eksperter på psykisk helse. All forskning viser at det er god folkehelse i å være åpen om vanskelige følelser. Rådet for psykisk helse (psykiskhelse.no) støtter opp om prosjektet.

les alle sakene her