- Jeg hatet å spise

Tv-kokken Nigella Lawson (48) er blitt verdenskjent av å lage mat.

 - JEG HATET MAT!

 Det er ikke ord man forventer ut av munnen på en godt oppdratt engelsk dame, og i hvert fall ikke matstjerne Nigella Lawson. .

- Jeg hatet mat, og jeg hatet måltidene. Ofte når jeg gjør boksigneringer, så kommer det mødre bort til meg og sier: «Hva skal jeg gjøre, barnet mitt vil ikke spise!» «Ingen grunn til bekymring,» sier jeg - jeg spiste heller ikke. Jeg hadde en veldig gammeldags oppdragelse, gammeldags også til å være den tida, jeg er jo ikke helt ung lenger … Jeg ble servert maten, og var tvunget til å spise opp alt som var på tallerkenen - om jeg likte det eller ikke. Ble noe igjen, fikk jeg det kaldt til neste måltid, sier hun.

NIGELLA LAWSON er journalisten og restaurantkritikeren som ble en av verdens mest kjente tv-kokker og har solgt over seks millioner kokebøker verden over.

Hennes pasjon for mat er altså på tross av, ikke på grunn av. Men noen elementære kjøkkenkunnskaper fikk hun med seg hjemmefra.

- Moren min hadde tro på barnearbeid, og jeg måtte jobbe på kjøkkenet - fordi jeg var den eldste jenta i familien. Det var ikke av lyst, men plikt. Hadde det vært i dag, ville hun sikkert ha blitt arrestert. Men da jeg flyttet hjemmefra og begynte å studere, fikk jeg sansen for matlaging. Jeg hadde ingen penger, men dro på markedet og kjøpte hauger med løk. Og ble dronningen av løksuppe. Og bakt potet.

- For meg handler ikke det å lage mat om at de som spiser skal klappe i hendene og si takk for den fantastiske maten - det handler om å være sammen med venner. Jeg elsker det, og det å få andre til å spise. I dag kan omtrent ingen sette foten innenfor døra mi uten at jeg gir dem noe å spise. Selv elektrikeren går ut med små matpakker i folie.

DA HUN SELV skulle innta foreldrerollen, var hun fast bestemt på å ikke gjenta sine foreldres feil. Og havnet i motsatt grøft.

AVSLØRENDE: Hva du spiser, og hvordan du spiser, sier hven du er, mener Nigella Lawson. Foto: SIV JOHANNE SEGLEM/ Dagbladet
AVSLØRENDE: Hva du spiser, og hvordan du spiser, sier hven du er, mener Nigella Lawson. Foto: SIV JOHANNE SEGLEM/ Dagbladet Vis mer

- Ja, jeg gjorde en del feil der, altså. Jeg ble til en restaurant og spurte dem hele tida «Hva vil du ha? Hva har du lyst på?» Barn bør ikke få for mange valg, det blir de bare forvirret av. Dessuten, om du gir et barn valget mellom pizza og kylling, så vil de alltid gå for karbohydratene.

- Hva gjør du om de ikke vil spise?

- REGELEN ER AT DE MÅ SMAKE. Det mest irriterende er noen som sier at de ikke liker maten uten å ha smakt den engang. Eller, det aller verste er jo når babyer spytter ut igjen mat du har brukt lang tid og mye kjærlighet på å lage. I ei bok har jeg et kapittel om babymat, og der foreslår jeg faktisk å fryse maten ned rett etter at du har laget den, og heller tine den opp igjen en annen dag - slik at det ikke blir så følelsesmessig om de ikke vil spise den.

Debatten har gått heftig i England om skolebarnas lunsj, og kokkekollega Jamie Oliver har satt sin ære i å få de små til å spise sunt. Nigella selv er ingen fanatiker, men ser at noen ting rett og slett var enklere før.

- Vi hadde jo ikke noe valg da vi gikk på skolen. Det var en rett som ble servert, og den spiste vi. I dag kommer datteren min hjem og sier at det var hamburgere og pommes frites i kantina, så da var det selvfølgelig ingen som valgte fiskesuppe. Jeg synes også at det er noe fint med tanken om at alle elevene spiser det samme. Men så lenge de faktisk får mat på skolen, er det greit for meg.

- En stund måtte jeg lage lunsj til min åtte år gamle sønn hver dag, og det var litt av en jobb. Å lage noe som kunne gi ham nok energi og kalorier, som holdt seg friskt og heller ikke var det samme hver dag. Jeg prøvde meg på suppe, men det endte alltid opp med at jeg lå på gulvet og skrubbet fordi han ikke greide å sette lokket ordentlig på. Men jeg mener at det er viktig at barn lærer at de ikke alltid kan få det som de vil, noen ganger må du bare ta det du får.

MEN NOE STRENGT matregime for barn har hun ingen tro på. Heller ikke for sukker.

- Det er jo mange foreldre som har blitt helt paranoide for sukker, og jeg merker det godt når jeg får besøk av barn som ikke får sukker hjemme. De sniker seg umiddelbart bort til kakeboksene og prøver å ta så mye som mulig når ingen ser. Ungene mine går rett forbi uten å kikke på kakene engang, de vet at de kan ta når de vil og da blir det ikke så viktig.

- Jeg hatet å spise

- Da jeg vokste opp, hadde vi ikke så mye søtsaker, og da jeg ble større, kom jeg ikke over at jeg når som helst kunne gå inn i en butikk og kjøpe meg en sjokolade. Det var helt fantastisk. Etter ei stund skjønte jeg at det ikke var tingen å stappe i seg hele tida, kroppen sier jo fra om hva som er bra for den og ikke. Men det søte har uansett aldri helt vært min greie, jeg liker det salte.

- I en av bøkene dine skriver du at hva du spiser og hvordan du spiser, sier hvem du er. Hvem er du da?

- Jeg må vel rett og slett si at jeg er grådig. Jeg liker røff mat - og jeg spiser ikke mat som du må ha en designerkjole på for å spise.

ava@dagbladet.no