STORE GUTTER GRÅTER OGSÅ

-Jeg kan være hardere hjemme

Bjarne Brøndbo (52) snakker sjelden om følelsene sine. Til gjengjeld viser han dem fram hele tiden.

-Før var jeg den barske trøndervokalisten som ropte rai rai. Nå tror jeg mange forbinder meg med «Hver gang vi møtes» og «Norske Talenter», der jeg blir veldig emosjonelt beveget. Jeg tar ting så til de grader innover meg.

Ingen som har sett Brøndbo i aksjon som dommer i «Norske Talenter» kan være i tvil om at han er et følelsesmenneske. En logrende hund på scenen er nok til å lokke fram tårene hans. Selv sier han at han alltid har hatt følelsene på utsida, og at det nærmest er en del av jobben.

«Jeg tror egentlig jeg er ganske enkel, og har lite tid til å sette meg ned og tenke.» Bjarne Brøndbo

-Alle formidlere må ha kontakt med hele følelsesregisteret sitt for å treffe en eller annen streng hos publikum. Etter 25 år som artist tør jeg si at jeg er kjempedyktig til akkurat det. Jeg kan synge sånn at jeg selv tørker tårene. Ikke fordi jeg syns jeg synger så fint, men fordi jeg er så inni greia, og da bli det så sterkt.

What you see is what you get. Det er Bjarne Brøndbo, i hvert fall ifølge ham selv. Han rister bare lattermildt på hodet av spørsmålet om han har et hemmelig følelsesrom der ingen andre slipper inn.

-Jeg tror egentlig jeg er ganske enkel. Jeg har lite tid til å sette meg ned og tenke over ting.

-Jeg kan være hardere hjemme

I et kvart århundre har Brøndbo fartet landet rundt som frontmann i DDE. Alltid lidenskapelig til stede på scenen, alltid i intens kontakt med publikum. Hjemme i Namsos har kona Lise Greftegreff holdt fortet med parets tre sønner.

-Det hender faktisk kona blir litt irritert over at jeg viser så mye følelser på den offentlige arenaen, men ikke når det er ting som angår oss privat, sånn som med ungene for eksempel. Jeg har vel de samme følelsene privat også, men det er mulig Lise har tatt seg mer av den delen av livet vårt. Jeg ser jo nå at jeg ikke var en spesielt tilstedeværende pappa de første åra av oppveksten til guttene. DDE bygde karriere, og det var dessverre mange andre ting som kom før familien. Sånn skal det jo ikke være - men sånn var det, sier Brøndbo, som likevel mener at mange av valgene har gjort har vært nødvendige.

-Det har nok hendt Lise har vært forbanna over at jeg har satt jobben først. Da kan jeg vel si noe sånt som at «ok, jeg skjønner hva du sier, men det er ikke sånn jeg opplever det». Så det er nok mulig at jeg kan være hardere hjemme enn jeg er i andre settinger. Men det betyr ikke at jeg ikke har tenkt på det eller kjent på det. Og jeg tar det som et godt tegn at vi fremdeles bor sammen etter 30 år.

Det vondeste han noen gang har stått i, vil han helst ikke snakke om. Han snakker litt om det likevel:

-Det handler om 30 års samliv, såpass kan jeg vel si. Alle som har prøvd det, vet at det er noen sinnssykt gode dager, og så er det faktisk noen som er helt jævlige. Det vondeste jeg har opplevd handler om det siste. Da gråt jeg kanskje for meg selv, fordi jeg var så fortvila, sier Brøndbo.

«DDE bygde karriere, og det var dessverre mange andre ting som kom før familien.» Bjarne Brøndbo

Til sønnene sine har han vært opptatt av å formidle at følelseslivet er en sentral del av det å være et helt menneske.

-Jeg har sagt til dem at én ting er skole, men det jeg helst vil at de skal bli, er sosialt smarte. Og for å være sosialt smart, må du kunne sette deg inn i andre folks reaksjonsmønster. Du må kunne forstå det som skjer i et rom når flere er sammen. Hvis du takler det, tror jeg du kan få til hva som helst.

Brøndbo er godt kjent med at norske menn kommer dårlig ut på en del statistikker, som de over selvmord og skoledropout. Selv startet han i sin tid på lærerutdannelse. En av grunnene til at han hoppet av utdannelsen, var at han opplevde at de andre lærerne i for stor grad problematiserte guttenes oppførsel.

-Når de klagde på elevene, tenkte jeg «jøss, det var da ingenting!». Gutta gjorde bare det samme som vi gjorde da vi var yngre – ting vi syntes var artig og som irriterte læreren litt. Det var uskyldige rampestreker som starta med at vi flira, og endte med at vi ble sendt til rektor og deretter hjem.

Menn og følelser
store gutter gråter også

- Mange snakker forholdet i stykker

Om han og de andre gutta i klassen hans hadde vokst opp i dag, ville de alle blitt medisinert for ADHD, tror Brøndbo. Oppførselen deres var nok langt over det han i dag mener betraktes som et «håndterbart nivå».

-Vi har alle fått greie liv, og tatt valg som kanskje skyldes at vi fikk lov til å være slik vi var. I dag tror jeg mange med skapertrang eller mer praktiske ressurser føler seg fanget i et system der alt skal dempes og passe inn i en mal.

Når alt skal være perfekt, finnes det heller ikke rom for å feile, mener Brøndbo. Han er bekymret for at det i dag finnes færre arenaer å lykkes på for dem som ikke passer helt inn i A4-malen, og mener vi fortsatt har en lang vei å gå for å få et inkluderende samfunn. Han synes det er trist at enkelte foreldre ser på det som et nederlag at barna deres velger yrkesfag.

«Alle som har prøvd å leve sammen med noen, vet at det er noen sinnsykt gode dager, og så er det faktisk noen som er helt jævlige.» Bjarne Brøndbo

-Menn i generasjonen til faren min var vellykka når de tjente penger nok til å betale for hus og bil. I dag er ikke det nok. Det er mange som føler seg utilstrekkelige. Og hvis du som mann ikke tør å si at dette blir for mye, at du ikke makter å leve opp til forventningene, så kan jeg forstå at det for noen framstår som en enklere utvei å avslutte livet.

Brøndbo tror det er den samme tilbakeholdenheten som gjør at mange menn ikke oppsøker lege, men i stedet fortrenger at de er sjuke eller tenker at det sikkert går over.

-Jeg kan være hardere hjemme

-Der er jeg helt motsatt. Jeg går til legen hele tida. Altså, jeg vil jo gjerne være tøff og barsk, men jeg vil også ta vare på meg selv.

Kanskje har det med oppveksten hans å gjøre, sier Bjarne – det at han selv aldri har vært nevneverdig redd for å dumme seg ut eller ikke strekke til. Han husker foreldrenes omsorg som grenseløs:

-Mamma og pappa gjorde virkelig alt for meg, jeg kunne ikke knyte skoa selv før jeg var 12 år, skjønner du? Det var ufattelig mye kjærlighet. Jeg ble nok bortskjemt, men fikk også en voldsom trygghet. Mamma sang ved senga hver kveld. Den eneste bekymringa jeg hadde i verden, var om det kanskje var noe til middag som jeg ikke var så glad i. Ellers var alt tatt hånd om. Selvsagt har jeg følt på prestasjonsangst, men i dag pleier jeg til og med å si det fra scenen: «Det som skjer nå, det er live, akkurat sånn som livet. Det kan gå bra – men det kan også gå til helvete». Når du tenker sånn, er det ikke så nøye om du glemmer teksten.

Brøndbo tror ikke han ville ha latt stoltheten stå i veien for å oppsøke profesjonell hjelp om han skulle føle behov for det. Faktisk mener han at han selv kunne ha gjort en brukbar jobb som psykolog, eller som samtalepartner for noen i en vanskelig livsfase.

-Jeg har stått i utrolig mange situasjoner og snakka med mye folk i løpet av livet. Det har lært meg aldri å vike unna en situasjon eller la være å spørre om ting som kan være vanskelige. Om jeg møter en person som er funksjonshemmet, går jeg rett inn i det og sier: «Sitter du i rullestol du, har du gjort det hele livet, eller?». Egentlig så er det jo veldig enkelt. Folk har lyst til å snakke om og få ventilert ting som er vanskelige, da blir det også lettere å være sosial. Det er altfor mange som sitter hjemme og har det vondt aleine.

Han blir blank i øynene:

-Lise sa faktisk til meg for ikke så lenge siden, da en kjenning av oss ble enke, at jeg har lært henne ikke å vike unna når noen har det vanskelig. Det synes jeg var veldig fint sagt.

Menn ruser seg mer, er mer voldelige og tar oftere livet sitt enn kvinner – men søker sjeldnere hjelp. I serien «Store gutter gråter også» snakker Magasinet med kjente menn om følelser og med noen av våre fremste eksperter på psykisk helse. All forskning viser at det er god folkehelse i å være åpen om vanskelige følelser. Rådet for psykisk helse (psykiskhelse.no) støtter opp om prosjektet.

les alle sakene her