GLIS: Tonje Gjevjon og Lesbisk forbund har fått med homolkon klm Frlele som æresmedlem. Men de også har fått flere profilerte stemmer i bevegelsen mot seg. Gjevjon beskyldes for å skape for trange rammer for lesbisk identitet. Foto: HAMPUS LUNDGREN
GLIS: Tonje Gjevjon og Lesbisk forbund har fått med homolkon klm Frlele som æresmedlem. Men de også har fått flere profilerte stemmer i bevegelsen mot seg. Gjevjon beskyldes for å skape for trange rammer for lesbisk identitet. Foto: HAMPUS LUNDGRENVis mer

- Jeg reagerer veldig på at kvinner skal være rugemaskiner

Tone Gjevjon har skapt oppstandelse i homobevegelsen med nystartede Lesbisk forbund.

Å, bysommer. Varm asfalt mot fotsålene og badetøy i sekken. Lukten av nyslått gress, båtbensin og engangsgrill. Og busslast etter busslast med dansende menn i sølvtruser, naglehalsbånd og avslørende varianter av matrosdress.

Men i år har det vært ulyd i oppladningen til Oslo Pride-festival, som går av stabelen denne helga og kulminerer

i paraden lørdag om ei uke. Det er en nykommer i feltet av skeive organisasjoner. Og den går ikke i takt.

- Hvis en kvinne kommer med kritikk, sier man at hun er sinna. Hvis en mann er kritisk, roser man ham for klar tale. Det får være nok med at man opplever sånt i heterosamfunnet, om det ikke skal gjenta seg i homosamfunnet også, sier kunstner og regissør Tonje Gjevjon.

Men det gjør det, skal vi tro henne. Homofile miljøer er akkurat like befengt med kvinnediskriminerende holdninger, usynliggjøring og hersketeknikker som heterofile.

- Jeg klarer virkelig ikke å se noen forskjell, sier Gjevjon.

- Jeg reagerer veldig på at kvinner skal være rugemaskiner

Derfor har hun sammen med tre andre damer startet Lesbisk forbund, som skal arbeide for «økt bevissthet, kunnskap, synlighet og interesse for lesbisk identitet og kultur.» Med på laget som æresmedlem har de selveste Kim Friele, rørslas fremste ikon.

Reagerte på musikkvideoen til Tooji

Mange reagerte på musikkvideoen der artisten Tooji simulerer sex med en prest foran alteret i Frogner kirke. Det gjorde Gjevjon også. Men for henne var det mest provoserende med opptrinnet at den offisielle festivallåta til Oslo Pride heller ikke i år var laget av en dame.

- Det folk vet om lesbiske begrenser seg stort sett til at de er kvinner som forelsker seg i kvinner. Utover det vet man gjerne mer om for eksempel punkekulturen, eller emokulturen, enn om lesbisk kultur. Menn skriver historien, også homohistorien, og da blir kvinnene usynlige.

Hun sitter i en ørelappstol på ærverdige Bristol café, omgitt av lysekroner og mørke reoler. I jeans og T-skjorte utgjør hun en røff kontrast til det pyntede klientellet. Den sylskarpe, blekete sveisen er én time gammel, Gjevjon er på farten mellom frisørtime til æresmedlem Frieles 80-årsfeiring.

- Hva er lesbisk kultur, da?

- Det handler om å lage uttrykk som kommer fra kvinner i en marginal posisjon. Når hørte jeg sist en kvinne synge at hun var dødelig forelsket i en annen kvinne? Film lages stort sett av menn, og da blir det mye action. Hvor er det feminine perspektivet?

- Liker ikke lesbiske action?

- Jeg tror det er veldig forskjellig hva lesber liker. Ett segment av lesbene har brutt med den tradisjonelle kvinnerollen og har andre interesser. Vi har blant annet arrangert håndbakmesterskap. Jeg tror en del liker biljard. Det er noe i de mytene.

Gjevjon og Lesbisk forbund har reist spørsmålet om hvor det ble av «butchen».

- Hun litt «mandige» som vanket på utestedet Potta i Oslo, med rutete skjorte og lommebok i baklomma. Vi ser færre av den typen i Norge enn før. Er det bare en trend, eller orker ikke folk skille seg ut på den måten fordi det assosieres med noe negativt? Det vil vi undersøke. Homobevegelsen er veldig utseendefokusert, og minst like aldersengstelig som resten av samfunnet, så også der kommer den usminkede lesba dårlig ut.

- Er du en «butch»?

- De fleste tenker nok på meg som en «tomboy».

- En guttejente?

Gjevjon nikker.

- Men med litt butchy psykologi. Jeg liker butchen. Det er noe staut ved henne. Hun er bonden blant lesbene.

Slanguttrykk

Butch, tomboy, lesbeklegg, økodyke - kategoriene og slanguttrykkene sitter løst i Gjevjons munn. På forbundets nettside har de lagt ut en hel ordliste. Det har vekket reaksjoner hos kvinner som har kjempet lenge for nettopp ikke å bli satt i bås som lesbiske. «Her jobber man for å bli likestilt med andre, og så klarer ikke engang de som skal kjempe for saken å gjøre det», sukker én i kommentarfeltet.

««Det skeive miljøet må åpne opp for kritikk av vår egen kultur. Det holder ikke bare å si at vi er en sårbar gruppe, enten er du med oss eller mot oss. Så sårbare er vi ikke lenger.»»

Andre kritikere mener forbundet lengter tilbake til 80-tallet og stilene som oppsto rundt Oslos lesbebarer. «Det er skikkelig dårlig gjort å definere det å være lesbisk på en sånn måte at veldig mange mennesker vil føle at de er ekskludert», sa forfatter og samfunns-debattant Guro Sibeko nylig i en paneldebatt i regi av Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH).

- Jeg vil ikke kalle noen noe de ikke ønsker å bli kalt. Men de jeg kjenner, erter hverandre hele tiden med disse ordene. Det er en del av kulturen, sier Gjevjon.

- Forstår du at mange føler at dere setter merkelapper på folk?

- Hver og en må definere seg selv. Men jeg er lesbisk, og for meg er det en fantastisk kultur.

- Framstiller du ikke den stereotype lesba som litt mer «ekte» lesbisk enn andre?

- Det er mange måter å være lesbisk på, vi har aldri sagt at vi er for den ene eller andre gruppen. Jeg vil ikke at alt skal være som det var, jeg forteller bare hvor jeg kommer fra. Men vi har ingen definisjonsrett på å være lesbisk.

Gjevjon selv må kunne kalles noe av et irregulært verb i offentligheten. Sammen med kona Edith og fem andre damer driver hun performancegruppa Hungry Hearts, som blant annet står bak et forsøk på å lage en nasjonalsang for alle verdens lesber, «In your face».

I 2013 hadde hun et indisk filmteam boende hjemme hos seg på Nesodden for å spille inn en Bollywood-film om forbudt homofil kjærlighet, med Gjevjon som både regissør og skuespiller.

Som debattant har hun blant annet rykket ut mot mannlige kunstnere som Karl Ove Knausgård, Mathias Faldbakken og det hun kaller «kuk-meg-i-kuken-kunsten» til Bjarne Melgaard.

- Det er disse guttas selvmytologisering jeg vil påpeke. De er så ærlige, så alene, og så skal de utlevere og liksom fortelle sannheten. Jeg synes det er patetisk. Hva med etikken? Det er fint å kunne ta litt hensyn som kunstner.

- Lesbisk kultur er hensynsfull kultur?

- Absolutt.

Drømt om barn 

Det er heller ikke første gang Gjevjon skaper oppstandelse i homoleiren. Hun har argumentert mot å avskaffe den såkalte hiv-paragrafen, som gjør det straffbart for hivsmittede å utsette andre for smittefare gjennom sex. Å endre hiv-paragrafen har vært en mangeårig kampsak for LLH, en organisasjon Gjevjon for øvrig aldri har vært medlem av.

At LLH vil fjerne forbudet mot sexkjøp, ser hun som nok et eksempel på homokamp på menns premisser. Og i fjor gikk hun og kona, som er sykepleier, hardt ut mot «verpesyke homser» som ønsker seg barn ved hjelp av surrogati. Gjevjon er også mot den ikke-kommersielle versjonen LLH ønsker å åpne for.

- Jeg reagerer veldig på at kvinner skal være rugemaskiner. Det handler ikke bare om å føde, hele kroppen gjør seg i stand til å bli mamma, og så skal du gi fra deg det barnet. Det er ikke en sak homobevegelsen bør kjøre fram. Noen rettigheter vil jeg bare ikke ha.

«Mannshatende lesber», har Gjevjon og kona blitt kalt. Ikke av fulle heteromenn på byen, men av homofile menn i surrogatidebatter på skeive nettfora.

- Hva vil du si til et homofilt par som alltid har drømt om barn?

- At noen ganger har handlingene dine konsekvenser for andre som er ganske alvorlige. Jeg skjønner veldig godt behovet for barn, men man kan ikke få alt. Det går an å ha kontakt med barn likevel.

- Har du barn selv?

- Nei.

- Har dere tenkt på å få det?

- Det er noe vi har snakket om. Vi har kommet til at vi heller får låne andres barn innimellom.

Åpne opp for kritikk

Gjevjon går for å skifte til festen. Noen minutter seinere kommer hun tilbake i en turkis, åletrang 50-tallskjole.

- Det er den eneste typen kjole jeg kan gå i uten å føle at jeg er i drag, flirer hun, løfter haka og ser skrått nedover i kameralinsa.

- Det skeive miljøet må åpne opp for kritikk av vår egen kultur. Det holder ikke bare å si at vi er en sårbar gruppe, enten er du med oss eller mot oss. Så sårbare er vi ikke lenger, sier hun.

- Og så handler det om at det er litt forskjell på kvinner og menn, og om å ha møteplasser hvor man kan dyrke forskjellige interesser.

- Myten om at lesber og homser er som hunder og katter, og egentlig ikke har noe til felles - er det noe i den også?

Gjevjon tenker seg om et øyeblikk.

- Den har jeg faktisk aldri hørt før.