- Jeg skammer meg

I Havana er sex blitt salgsvare og kjærlighet et knapphetsgode.

DISKOTEKENE i Havana er fylt av vakre unge kvinner i utfordrende antrekk, og luktene, varmen og rytmene fra musikken forplanter seg raskt utover dansegulvet.

Vennene våre peker raskt ut åtte-ti jenter som prostituerer seg, en kveld vi går ut på kafe sammen med lokalkjente.  Det er tidlig kveld, diskoteket ved siden av har ikke åpnet ennå, og de få turistene som er der får en rekke tilbud.

Litt bortenfor oss sitter to pene jenter i begynnelsen av tyveårene sammen med to turister fra Bahamas på rundt femti.

- De forhandler om prisen, forteller min bekjente. Mennene vil betale 30 pesos (250 kroner) for en kveld, men jentene krever 60.

Til sist ender den ene mannen opp med en av jentene, den andre går, og den siste jenta blir sittende alene. Vi inviterer henne over.

Hun setter seg ned hos oss, men klarer ikke å skjule at hun er ulykkelig. Først påstår hun at hun har fått noe i øyet, men etterhvert klarer hun ikke å skjule at hun gråter. Mine to venner trøster så godt de kan, de kjenner jenta fra før. Jeg gir henne en drink, og klarer ikke si noe mer fornuftig enn at hun er så vakker at hun ikke må gråte. Hun smiler forsiktig og gjengjelder komplimenten.

- Hun bor alene med bestemoren sin og trenger pengene, hvisker min bekjente til meg. 

Den unge jenta får ikke flere sjanser den kvelden. Jentene er for mange, og utlendingene for få. Det er kjøpers marked i Havana.

- HOLA! SIGNORA! Vent litt! Hva heter du, vil du være med på konsert? Du er vakker! Kan vi treffes, Hvor skal du? Hvor er du fra?

Tilbudene og komplimentene hagler når man som utlending beveger seg ut på gata i Havana.

Det er hett, fuktig, fargerikt, folkerikt og flørtende. Barer, restauranter, konserter og fester holder folk våkne utover natten. En nesten eksplosiv skjønnhet preger byen, kvinnene beveger seg med stor letthet, bygningsarbeiderne ser ut som skulpturer. Det er halvnakne kropper overalt.

Kanskje er det de grå, nedslitte husene og gatene, og mangelen på reklameplakater som forstyrrer, som gjør at kontrasten til menneskenes farger og skjønnhet blir enda tydeligere. Det er vanskelig å forbli uberørt av flørten, luften, og livet på gatene. 

Og turistene benytter seg av alle de åpenbare invittene. Den frie oppførselen har blitt kubanernes fremste salgsvare i en tid der det å forsørge seg ved vanlig arbeid er vanskelig. Cuba er i ferd med å bli et av de fremste målene for sexturisme i verden.

Samtidig har det som ser ut som lek og lengsel i en ustoppelig teaterforestilling på gatene, den økonomiske krisen som bakteppe.

VI GÅR INN opp en trang, førsøplet trappeoppgang, inn i en nedslitt bygård i det sentrale Havana. Trappen er uten rekkverk, og dørene til de små leilighetene står stort sett åpne.

Leiligheten til moren «Gloria» og døtrene «Maria» og «Yaneisy» består av to rom på fire-fem kvadratmeter hver. Et oppholdsrom der det bare er plass til en sofa og en hylle, der ikke så mye mer enn tre personer kan stå oppreist samtidig, og det lille kjøkkenet bak. Hyllen i stua er full av små porselensfigurer.

Vi blir tatt vennlig i mot, men jentene i rommet virker beklemt. Som journalist trenger man seg ofte inn i folks mest personlige rom. Vi skal snakke med familien om den omfattende prostitusjonen i byen.

MARIA PÅ 19 har «vært sammen med utlendinger» i flere år. «Jiniterismo» kalles det å prostituere seg på Cuba - en betegnelse som også brukes om andre former for illegal handel med turister. Maria er nydelig. Hun går kledd i kort fargerik topp og miniskjørt og ser ikke stort mer enn 14 år gammel ut.

- Jeg skammer meg, sier Maria til oss, smiler sjenert, og kryper inn i hjørnet på benken på kjøkkenet så vi nesten ikke ser henne. Tolken - den eneste mannen i leiligheten - er tydelig pinlig berørt, og Maria sier ikke så mye uten å ha fått en slags stille godkjenning fra moren.

Men Maria forklarer åpent hvorfor hun har valgt å gjøre det hun gjør:

- Jeg trenger penger, til klær og mat. Jeg gjør det ikke for kjærlighet. Jeg har tre yngre brødre og må hjelpe dem og mamma. Aller helst vil jeg gifte meg med en utlending, sier hun.

Moren virker resignert, men støtter datteren når hun snakker. Hun forklarer at familien ikke klarer seg økonomisk. Gloria er alene med de seks barna sine, og uten jobb. Jeg spør om hvordan hun som mor har følt det i forhold til at Maria er prostituert:

- Det føles ikke bra i det hele tatt. Men jeg hadde ikke penger, og kunne ikke holde på jenta, sier hun.

- Har det vært krangler mellom dere? Har du prøvd å nekte døtrene dine å gjøre dette?

- Nei, vi har ikke kranglet om det, sier Gloria.

DET FINNES en forestilling om at den lette tilgangen på sex med unge attraktive mennesker på Cuba, skyldes kubanernes livsglede og frisinnede natur.

Dette er forferdelig overfladisk, mener sosialantropolog Siv Elin Ånestad, som har gjort feltarbeid i Havana i syv måneder og skrevet hovedoppgaven Tourism and the Politics of the Body in Cuba.

- Da fattigdommen begynte å herje som verst måtte de sosialistiske idealene vike mer og mer for individuelle løsninger. Når den enkelte kjemper for å bedre sin situasjon, blir det materielle nytteaspektet ved enhver relasjon avgjørende. Økonomisk utrygghet har ført til tap av tillit i samfunnet, også i de nære relasjonene mellom venner og kjærester. Kjærlighetsforhold går på bekostning av mer pragmatiske allianser, mener hun.

- Folk prøver som best de kan å ta ansvar for sin egen skjebne, og tvinges til å strekke moralske grenser. Man ønsker seg kjærlighet, men hverdagen handler om en kamp for å dekke grunnleggende behov som mat. [...] Fattigdom har gjort at sex er salgsvare, og kjærlighet og tillit knappe goder, fortsetter Ånestad i artikkelen Når sex trugar.

FOR GLORIA ER døtrenes inntekt en av de få mulighetene som finnes for å forsørge familien. De to eldste døtrene prostituerer seg. Den yngste søsteren sitter og hører på når vi møter familien. Dette er ikke noe de holder skjult.

Maria har sittet et år i fengsel på grunn av prostitusjon, men har ikke sluttet av den grunn. Den eldste datteren er nå i fengsel for det samme. Maria blir veldig stille når vi spør om fengselsoppholdet, og sier bare at det «var fryktelig der».

Ifølge familien sitter 800 jenter i fengsel for å ha prostituert seg bare i Havana. Ånestad forklarer i sin oppgave hvordan politiet kontrollerer ungjentenes omgang med turister:

- Jenter som får merkelappen «jiniteras» er i stor fare for å bli satt i fengsel for et år eller to. Mange av dem er unge, bare 16-17 år, fordi myndighetene prøver å få tak i dem gi dem ny utdanning før de blir alvorlig involvert i prostitusjon.

OVERGANGEN MELLOM det å være kjærester, og det å selge seksuelle tjenester, er ofte uklare på Cuba. Mange desillusjonerte ungdommer gjør sitt ytterste for å få turistene forelsket i seg. Det er kanskje noe av grunnen til at kubanerne er så populære blant sexturister: De er ofte offensive, flørtende, vil gå ut om kvelden, og oppfører seg som om de var kjæreste, ikke prostituerte i den mest forretningsmessige formen det noen ganger får.

For regimet er prostitusjonen betent.

- Turisme er problematisk for den kubanske staten, fordi det er forbundet med den før-revolusjonære arven. Da myndighetene fikk slutt på dette etter revolusjonen, representerte det frigjøring fra arven fra kolonitiden. Ved å tilby kroppen sine til turistene, blir «jiniteras» ( og «jiniteros» - gutteprostituerte) sett på som truende for hele revolusjonens fundament, mener Ånestad.

DEN INTERNASJONALE sexindustrien er nådeløs i den forstand at jo yngre jentene er, jo større verdi har de. Selv om Gloria lar døtrene prostituere seg for å forsørge familien, er det flere kubanere Dagbladet.no møter, som er fortvilet og redde for å miste døtrene sine.

- Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre når hun blir tenåring, sier en av mine bekjente om den lille datteren sin.

- Folk her er delt. Noen syns det er greit at barna driver med dette, fordi kvinnene har problemer med å skaffe mat, med det å forsørge familien. Derfor er det nødvendig, sier en mekaniker vi snakker med.

Han er samtidig redd for sin egen datter:

- Det er greit at hun blir forelsket i en utlending. Hun kan få hvilken mann hun vil hvis de elsker hverandre. Men hun må ikke være sammen med flere, to, tre, fire utlendinger, sier han.

DET ER OGSÅ VANLIG at unge gutter har relasjoner til eldre kvinner, turister eller kubanere.

Eldre kubanske kvinner har oftest har et hus og litt penger sånn at hun kan betale for dem begge, skriver Ånestad.

- Jeg tror mange par på Cuba er sammen bare på grunn av hva de kan få ut av den andre. Kubanerne er alltid som dette, vi ser på hva slags materielle fordeler vi kan få ut av et forhold. Det finnes få ekte kjærlighetsrelasjoner på Cuba. Jeg ønsker å finne kjærlighet. Det er ofte bare sex, sier Moses (23) til Ånestad.

For selv om kubanerne ønsker seg kjærlighet, er det ikke alle som har råd til det.

Ingen av  personene i denne saken er identiske med de som er avbildet, og alle navn er endret.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

ARRESTERER JENTER: Politiet setter ofte ungjenter som prostituerer seg i fengsel. Bare i Havana sitter 800 innesperret.
FATTIGDOM:</B> Prostitusjon er for mange en mulighet til å forsørge familien.
VAKRE KVINNER OG VARME NETTER: Myten om den frie kubaneren er overfladisk, mener Siv Elin Ånestad.
- REDDE FOR JENTENE VÅRE: Kubanerne frykter for barnas fremtid.
OMFATTENDE PROSTITUSJON: Havana er kjerneområdet for sexturismen på Cuba.
VIL KAPRE EN UTLENDING: Mange unge kubanere håper en turist kan ta dem vekk fra øya og gi dem et bedre liv.