«Jeg skulle ønske jeg var jomfru. Men det er for sent nå»

Norske jenter får nye idealer når de går på skoler der de selv er etniske minoriteter.

«JEG BRUKER ALDRI tynne sommerkjoler eller miniskjørt, og jeg viser ikke navlen slik som det er moderne å gjøre nå. Jeg forsøker å se anstendig ut på en muslimsk måte fordi jeg vet hva muslimske gutter og jenter tenker.»

Jenta som forteller er en etnisk norsk jente som går på en skole på Oslos østkant. På skolen er etniske nordmenn i klart mindretall. Og de etnisk norske jentene har begynt å forkaste de norske idealene om likhet og toleranse til fordel for ære.

«Jeg skulle ønske jeg var jomfru. Men det er for sent nå. I mitt neste liv vil jeg være muslim og oppføre meg som en pakistansk jente. Kanskje vil de respektere meg mer», sa en annen norsk jente.

BURKA OG BRITNEY er blitt ytterpunktene i osloskoler. Norske elever, særlig jenter, har tilpasset seg tenkemåter fra øst. Jentene forholdt seg til innvandrergruppenes æreskodekser i friminuttene og etter skoletid. De gjør det for å unngå dårlig rykte.

- Jeg opplevde at noen norske jenter hadde et pakistanerkompleks. De var opptatt av kyskhetsidealer. I denne perioden var det vanlig å vise magen, men det gjorde ikke disse jentene. De var opptatt av å dekke seg til. De gikk kledd minst mulig utfordrende, sier sosialantropolog Inger-Lise Lien til Dagbladet.no.

Hun gjorde feltarbeid ved skoler i Oslo indre øst fra 1999 til 2002 der etniske nordmenn var i mindretall.

- Jentene blir tradisjonalisert og korrigert. Kvinnerollen i det flerkulturelt samfunnet er under angrep. Gamle, føydale idealer trekkes fram. Globaliseringen bringer inn verdier som vi trodde vi hadde bevegd oss bort fra, de kommer inn fra sidelinja og begynner å forstyrre oss igjen. Noen kamper må gjøres om igjen. I en annen kontekst hvor en norsk jente hadde kysset enn gutt ville hun ikke blitt dømt som hore, sier Inger-Lise Lien.

DILEMMA. På osloskolene Lien oppholdt seg opplevde mange av jentene et dilemma. De levde mellom hore- og madonnastempelet, dratt mellom idealene. På den ene siden fantes den seksualiserte Britney Spears-jenta, på den andre jenta som dekker seg til. For å ikke skille seg ut legger enkelte norske jenter seg nærmere den kyske jenta.

- Dette var et mønster jeg så blant norske jenter. Men de hadde også en ambivalens. De hadde kjærester og noen hadde hatt sex. Samtidig ønsket de at de var mer kyske. De forholdt seg til de muslimske verdiene, men det var en dobbeltholdning. Jentene syntes de pakistanske jentene med hijab var for kyske. Samtidig var de glade for at de selv var anstendige.

«NYE SEKSUALITETER» heter boka til professor i sosiologi, Willy Pedersen, som lanseres neste uke. Her gjenfinnes flere av Liens resultater.

I den omfattende studien om unge menneskers seksualitet de siste ti årene vises det til at minoritetenes seksuelle mønster påvirker etnisk norskes seksualitet. Også norske unge forholder seg til de nye verdinormene. I noen miljøer kommer likestillingen under press.

Pedersen skriver at det minoritetsguttene, i all hovedsak muslimer, påvirkes i liten grad av religionen, mens jenter gjør det. Muslimske jenter Pedersen intervjuet hadde ikke hatt samleie, mens de muslimske guttene hadde større sannsynlighet for å ha hatt mange partnere. Jentene de velger som sexpartnere er nødvendigvis norske, men disse er ikke ekteskapsmateriale. «Hamaz», som er norsk-pakistansk, forteller at han vil hente en kone fra Pakistan.

- Mye større sjanse for at de er jomfruer (...) Når din kropp har vært både her og der, så er du billig.

NORSK OG KJEDELIG. Inger-Lise Lien fant ut at de norske guttene ved osloskolene var de minst populære blant jentene, de ble betraktet som feiginger fordi de trakk seg tilbake fra konflikter. De kjempet ikke for å beskytte jentenes ære og ble sett på som lite mandige. De somaliske guttene var de mest populære, fordi det gjorde alt dette.

De norske guttene fortalte forskeren at de måtte reise til andre deler av Oslo for å få drag på jentene. De kritiserte de utenlandske guttene for å være besatt av ære, og så på jentene som likeverdige, ikke som noen som måtte kontrolleres.

For jentene var det andre måter å bli populær på. De pakistanske jentene oppnådde respekt ved å være utilgjengelige. Mange var kledd på muslimsk vis, strengt kontrollert av foreldrene. De ble på skolene sett på som rene og kyske. Jentene fikk et godt rykte fordi de var uoppnåelige, og gutter som forsøkte å komme i nærheten av disse risikerte bank fra brødrene til jenta.

Forskeren fant ut at de norske jentene som hadde begynt å trekke seg tilbake, sa de fikk de et bedre rykte. Noen av de norske jentene var misunnelige: «Vi norske er brukbare som kjærester, men ikke gode nok for ekteskap», sa en norsk jente.

- Mange av jentene var opptatt av anstendighet. De sammenlignet seg med norske jenter andre steder og mente at om de hadde gått på skole andre steder, hadde de sikkert være mer «horete». De opplevde at de fikk positive verdier fra innvandrerne, og så opp til deres syn og moral, så som at de tok seg av familien og hadde samhold, sier Lien.

TØFFE-TOM. I osloskolene Lien undersøkte var normene om ære fremherskende, mens de eldre normene om likhet og toleranse var mindre tydelig. Det var spesielt lærerne som sto for den gamle «verdighetsmoralen». Men mange av elevene ga uttrykk for at likhet var tåpelig. En mannlig lærer som fortalte at han måtte skynde seg hjem for å lage middag til kona, fortalte til Lien:

«Du skulle hørt dem. De lo høyt og sa at de fant det helt utrolig at jeg som er mann og hundre kilo lot meg dominere av min kone som er så liten. Jeg kunne lett banke henne opp, sa de. Det var hun som burde gi meg middagsmat, og ikke omvendt. Da forklarte jeg at i Norge tenker vi annerledes. At kvinner og menn skal være like og kunne gjøre det samme.»

Forskeren oppdaget at noen av disse lærerne forandret seg på skolene fordi æreskodeksen var fremherskende.

- Jeg oppdaget at noen forsøkte å bygge respekt. De syntes det var ålreit at de ble fryktet. Det var en fordel å ha et farlig rykte på seg. Noen av lærerne ble veldig macho, sier Lien.

På klasserommet var det også mye machoframvisning. Det var vanskelig å få med de tøffe gutta til å lage mat i disse timene fordi de syntes det var kvinneaktiviteter.

- Om vi skal snakke om kulturkonflikter mellom vårt og andre samfunn så går det på syn på kjønn, sier Lien.


FARGER HÅRET MØRKT.
Etnologen Maria Bäckman har gjort lignende funn i Sverige, der hun har fulgt en gruppe svenske jenter i innvandrerbydelen Rinkeby utenfor Stockholm.

Forskeren gjorde sitt feltarbeid på en videregående skole. Her er de etnisk svenske i minoritet, og det å være svensk hadde ingen status. Å være svensk gjorde en annerledes, og ungdommene er opptatt av sin tyske far, sin franske bakgrunn, ikke sine svenske foreldre.

Bäckman fant ut at det å være blond var noe som gjorde dem spesielle, de fikk oppmerksomhet de ikke ønsket. Blondt hår medførte at bilene tutet, guttene stirret eller kalte dem horer. Flere jenter fortalte om hårfarging, og at dype utringninger, kjoler og fnising også kunne føre til de samme problemene. Derfor sluttet de med det.

- Ungdommene forsøker for det meste å skape likhet og fellesskap, men for mange svenske jenter jeg snakket med var det noen sentrale vurderinger som man ikke forhandlet bort. Det dreide seg ofte om spørsmål om likestilling og demokrati, sier Bäckman til Dagbladet.no.

Flere av jentene som er med i undersøkelsen forteller at de farger håret brunt, fordi de ble oppfattet som lett på tråden som blond. Aftenposten jaktet på blondiner i Rinkeby i sommer, uten hell.

KORTE SKJØRT UT. Mette Løvseth jobber for tiden med sin masteroppgave i sosiologi der hun ser relasjoner mellom unge der de norske er i etnisk mindretall. Skolen hun har gjort sitt feltarbeid på ligger også i Oslo. 10 prosent av elevene er norske, muslimske elever fra ulike land er den største gruppa på skolen. Løvseth arbeider fortsatt med resultatene, og analysen er ikke klar. Likevel kjenner hun igjen flere av funnene fra de to andre undersøkelsene.

- De norske elevene identifiserer seg  i stor grad med den utenlandske majoriteten. De er opptatt av å distansere seg fra «sossen», altså de på vestkanten i Oslo.

Løvseth har fått høre av noen av de norske jentene at de norske guttene tar etter de utenlandske.

- De sier at de blir som dem, at de kaller dem «hore» om de går med korte skjørt. Dette er kommentarer jentene får både fra de norske og utenlandske elevene. Noen norske jenter sier at de ikke går så mye i skjørt lenger, samtidig som de som gikk utfordrende kledd sa at de følte seg litt utenfor på grunn av det. Noen hadde lært seg å overse kommentarene, men sa også at de gikk mindre i skjørt, avslutter Løvseth.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

<B>HORE ELLER MADONNA:</B> Jenter i osloskolen dras mellom idealene, der burka og Britney er ytterpunktene. Bildet er fra fotograf og moteskaper Hussein Chalayans høstkolleksjon 1998.
FORANDRING PÅ SKOLENE I OSLO INDRE ØST:</B> På mange av disse skolene er minoritetselevene kommet i majoritet.
<B>MER TILDEKKET:</B> I Oslo indre øst kler også etnisk norske seg mer tekkelig på noen av skolene.
<B>RINKEBY:</B> I drabantbyen utenfor Stockholm farger unge blondiner håret mørkt for ikke å skille seg ut.
<B>DEKKER SEG TIL:</B> Mange av de muslimske jentene ved osloskolene dekker til hodet sitt. Nå ser forskerne at etnisk norske jenter tar etter, og forsøker å kle seg mindre utfordrende.
<B>MELLOM HORE OG MADONNA:</B> Mens Britney Spears var anførende i motebildet på 2000-tallet, sluttet noen norske jenter i osloskolene å kle seg som henne. De ville ikke bli kalt hore.
<B>FORSKET I INDRE ØST:</B> Sosialantropolog Inger-Lise Lien står bak studien.
MED NY BOK OM SEKSUALITET:</B> Sosiolog Willy Pedersen skriver i boka «Ny seksualitet» om etniske minoriteters seksuelle mønster som påvirker majoriteten.