Et forsiktig vindpust får et knippe gule blader til å løsne fra trærne på Vestre gravlund i Oslo. På veien mot bakken gjør de noen små, overraskende krumspring, før de lander – så mykt som bare høstløv på en nesten vindstille dag kan.

Det er lørdag ettermiddag og en kvinne går mot kapellet, før hun stopper, snur ansiktet mot den blå himmelen, lukker øynene et øyeblikk, og går videre. En ung mann og hunden hans går mot Frognerparken. Litt lenger borte planter en mann og en kvinne fiolett lyng foran en gravstøtte. Stort sett er det stille her. Men søndag, på allehelgensdag, vil etterlatte strømme hit for å tenne lys og minnes sine kjære.

For mange av dem er død og sorg en privatsak. Andre finner trøst i å fortelle om mennesket de har mistet. I dagene opp mot høytiden har Magasinet besøkt gravlunder i Oslo og omegn for å snakke med dem – om sorgen, savnet og minnene.