Flaue tider: Fra den gang artikkelforfatteren skammet seg over sitt opphavs evne til å konversere med fremmede. Foto: Privat
Flaue tider: Fra den gang artikkelforfatteren skammet seg over sitt opphavs evne til å konversere med fremmede. Foto: PrivatVis mer

- Jeg var alltid flau av min pratsomme mamma. Nå skulle jeg ønske jeg var mer som henne

- Fra jeg var liten, har det alltid irritert meg at mamma er dronningen av «small talk». Men så, på en bar midt på Manhattan, snudde jeg.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

Det var første skoledag. Jeg hadde sett fram til dagen lenge, av den enkle grunn at nå var jeg endelig ikke lenger «liten». Jeg hadde blå blazer med gullknapper og et våpenskjoldliknende emblem på brystlomma. Hvit skjorte, diagonalstripet kort slips, grå bukser med press, og brune blankpussede sko. Jeg så ut nøyaktig som det jeg var: et lite barn utkledd som voksen mann. Men jeg følte meg stor. Enorm! Og derfor kunne jeg ikke forstå hvorfor i huleste jeg måtte ha følge til skolen.

Jeg var neppe alene om å føle dette. Men mens de andre foresatte holdt seg diskré i bakgrunnen, måtte selvfølgelig mamma åpne munnen. Og prate. Prate med de andre mødrene og fedrene. Prate med mine nye klassekamerater. Prate med frøken. Mens jeg gremmet meg, pratet hun.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet på PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn