- Jeg vil se hver og en av dem bli hengt

MEERWALA (Dagbladet.no): Hun ble gjengvoldtatt foran øynene på flere hundre landsbybeboere. Nå kjemper fattige Mukhtar Mai for rettferdighet, og ser frem til dagen hun får se gjerningsmennene bli hengt.

I LANDSBYEN treffer Dagbladet.no henne, kvinnen som en junidag i 2002 ble dømt til gruppevoldtekt av landsbyrådet i landsbyen Meerwala i Pakistan.

Sola steker over oss. Vi er i hjemlandsbyen til den nå verdenskjente kvinnen Mukhtar Mai (33). Som første norske journalister får vi møte henne.

- Det er landsbyrådene og deres dominans over fattige folks liv jeg vil til livs. Jeg vil at landsbyrådene skal tenke seg om neste gang, før de avgjør skjebnen til fattige mennesker. Det er motivet i livet mitt akkurat nå, sier Mukhtar Mai til Dagbladet.no

Det var i 2002 de eldste i landsbyen bestemte Mai skulle bli voldtatt som straff fordi broren hennes på 12 angivelig skal ha hatt et upassende forhold til en jente i den mektigste stammen i området.

PÅ GÅRDSPLASSEN sitter moren hennes på huk og vasker opp i en liten plastbøtte.

Rundt henne løper små, halvnakne barn. Det er niesene og nevøene til Mai. Vi blir vist inn i det største rommet i huset som består av en lang rekke rom, konstruert av hardtrampet jord.

Hun glemmer aldri voldtekten  som skulle utføres for å gjennopprette denne stammens ære. Mai hadde ikke gjort noe galt. Men flere frivllige menn meldte seg. De voldtok Mai etter tur mens faren ble tvunget til å stå og se på, sammen med flere hundre landbyfolk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var ventet at Mai etterpå ville gjemme seg bort i skam, men den fattige analfabeten overrasket alle. Hun anmeldte saken, sto fram og jobber nå for at slike eldgamle straffereaksjoner skal ta slutt.

- Hva er det som driver deg?

- Jeg har fått utrolig mye støtte fra omverdenen. Det er denne støtten som holder liv i meg akkurat nå og jeg håper den fortsetter.  

- Dessuten har troen på Gud hjulpet meg gjennom de vonde opplevelsene. Jeg takker Allah for den styrken som har styrt meg i tiden etter overgrepene.

Istedenfor å takke ja til å bo komfortabelt i en villa i Islamabad, et tilbud hun fikk av president Musharraf, velger Mukhtar å fortsette å bo i Meerwala, under kummerlige forhold. Med jernvilje vil hun kjempe mot de mektige kastene som styrer livene til fattige landsbybeboere. Men Mukhtar og hennes fanesak har fått blandet mottakelse i det pakistanske samfunnet.

- De som er utdannet støtter  meg og min kampsak, men folk på landsbygda har alltid hindret meg og satt ut onde rykter om meg.

- Hva slags rykter?

-
At jeg for eksempel skal ha tjent meg rik etter voldtekten. Jeg har fått mye økonomisk støtte fra det internasjonale samfunnet, men det folk ikke ser er at jeg bruker alle de pengene til å bedre livet til folk i landsbyen min.

- Før pleide jeg å gråte mye over anklagene mot meg, men nå har jeg lært å fnyse av dem, sier Mukhtar bestemt. 

DEN GLOVARME VINDEN stikker i ansiktet. Ni timers kjøring fra storbyen Lahore i 45 varmegrader, bortover de støvete veiene på den pakistanske landsbygda måtte til for å komme til Meerwala. 

I dag har landbyen så mye mer enn før, takket være Muktar Mai. Hun har snudd det fryktelige som hendte henne til noe godt. Beskjedne Mukhtar var en av de første som sto fram som voldtektsoffer. For de aller fleste kvinner er dette helt uaktuelt. Det å bli voldtatt er så ydmykende at man velger å holde tett. Nå er dette endret. I Mais kjølvann har en rekke kvinner fortalt sine historier om gjengvoldtekter.

Det var moren hennes og en lokal imam som støttet Mukhtar i hennes kamp for rettferdighet. I tillegg har hun sin beste venn, assistenten Naseem Akhtar. Hun setter på takvifta i et tappert forsøk på å kjøle oss ned i den uutholdelige badstuvarmen.

- Før hadde denne landsbyen hverken strøm eller innlagt vann. Takket være Mukhtar har Meerwala idag skoler, asfalterte veier og en egen politistasjon, sier assistenten og kaster et stolt blikk mot Mai.

- I tillegg vil hun bygge et sykehus.

DET ER VANSKELIG å tro at den dypt sjenerte kvinnen som sitter foran oss, har fått til så mye.

Det virker ulogisk at hun skjenker landsbyen goder, når beboerne ikke engang protesterte da hun ble voldtatt foran nesa deres. Men det har Mukhtar utrolig nok forståelse for.

- Jeg klandrer ikke landsbybeboerne. De er fattige mennesker som ikke har noe å stille opp med mot de mektige stammene. Landsbyen makter ikke å hindre urett. De kan bare sørge over den, sier Mukhtar.

HUN ER RADMAGER. Mukhtar sitter på gulvet med et smil om munnen og fikler med skjørtekanten sin. Hun virker uberørt av det som skjer rundt henne, men hun er sterkt preget av motstanden hun møter fra myndighetene.

- Mukhtar har sluttet å spise på grunn av alt stresset, sier assistenten.

- Hun blir torturert psykisk og veier nå kun 48 kilo.

- Mukhtar Mai gjør jihad mot analfabetisme og istedenfor å støtte arbeidet hennes, forsøker myndighetene å stikke kjepper i hjulene.

DET VAR PÅ GRUNN AV den angivelige ugjerningen til broren Abdul Shukkur at landsbyretten dømte Mukhtar Mai. Mastoi-stammen, en mektig stamme i Meerwala, anklaget broren, som da altså bare var 12 år, for å ha hatt et forhold til en av deres døtre. De samlet landsbyrådet og krevde hevn.

Mukhtar gikk til rådet og bønnfalte dem om å spare broren. Det var da rådet bestemte at Mukhtar skulle voldtas for å gjenopprette Mastoi-stammens tapte ære. Senere viste det seg at det hele var et skalkeskjul.

Mastoi-stammen hadde forgrepet seg seksuelt på broren til Mukhtar og da han truet med å gå til politiet, fant de opp historien om det angivelige forholdet. Slik fungerer landsbygda i Pakistan. Det er ingen som kan protestere, ingen logikk. Det er den sterkeste som styrer og overlever.

HISTORIEN til Mukhtar Mai sendte sjokkbølger over hele verden. Hvordan kunne man dømme et mennesket til å bli voldtatt? Hva slags mennesker stiller frivillig til å voldta en uskyldig kvinne?

Men de spørsmålene tenkte ikke landsbyretten på da den bestemte Mais skjebne den varme juni-kvelden for tre år siden.

Voldtektsofferet som kollektivt ble forsøkt hindret av familie og landsbybeboere da hun krevde rettferdighet. Kvinnen som til alles store overraskelse valgte å ta opp kampen mot de mektige landsbyrådene som har regjert den pakistanske landsbygda i flere hundre år.

Mai valgte å dra sine voldtektsmenn for retten.

DET ER DENNE kvinnen norskpakistanske Nasrullah Qureshi, som mange andre, har latt seg imponere av. Han ble kjent med Mais historie etter å ha lest om henne i Dagbladet.no. Nå er han i Meerwala for å lage dokumentarfilm om det bemerkelsesverdige livet hennes.

- Jeg vil skildre livet til Mukhtar og fortelle om kampene hun har måttet kjempe, sier Qureshi om sitt første filmprosjekt.

- Det er viktig at verden får vite om denne kvinnen og det helvete hun har vært gjennom.

POLITIET FORSØKTE FØRST Å NEKTE OSS å slippe inn til Mai. En væpnet politimann ba oss om å vente til godkjennelsen kom fra den lokale politistasjonen.

Pakistanske myndigheter frykter nemlig at Mukhtar skal skade Pakistans omdømme internasjonalt og har derfor gitt henne munnkurv. Hun blir holdt under konstant oppsikt og har blant annet blitt nektet å reise utenlands. Ironisk nok jobber de 20-25 politimennene som i utgangspunktet skulle beskytte Mukhtar, med å overvåke henne.

Etter en halvtimes samtale om løst og fast, får vi endelig tillatelse til å besøke Mai.


NASHRULLAH TAR FREM
gaver han har kjøpt til Mukhtar, Naseem og barna i familien. Mukhtar smiler bredt og takker i det telefonen hennes ringer. Det er fra politistasjonen. Politisjefen sier han også er på vei. Han vil overvære besøket og filminnspillingen.

- Politiet har holdt oss i husarrest i over en måned og når vi får besøk overvåker de oss på denne måten, sier en oppgitt Mukhtar.

- Hvem ville tro at den politistasjonen som ble bygget med midler Mukhtar fikk fra utenlandske donororganisasjoner, ville overvåke hennes bevegelser, undrer assistenten Naseem.

POLITISJEFEN ER PÅ PLASS, sammen med en væpnet konstabel. De sitter og sender granskende blikk i vår retning. De følger med på alt som blir sagt. Vi tar med oss Mukhtar ut av rommet i håp om å få snakke med henne i ro og mak.

Konstabelen følger etter, med AK-47 på skulderen. Mukhtar viser oss rundt, mens Nasrullah og kameramennene hans svirrer rundt oss. Vi blir tatt med til et stabburlignende rom der familien Mai oppbevarer kornsekker. Det var på et slikt lager Mukhtar ble voldtatt av Mastoi-klanens medlemmer. Mukhtar ser seg rundt i det mørke rommet. Hun vil ut derfra. Vi blir geleidet til bakgården der Mai-familien eier noen åkre.

- I det huset der ble Mukhtar voldtatt, sier Naseem og peker mot huset til Mastoi-klanen.

En åker skiller Mukhtar fra de vonde minnene. Men hun tenker ikke så mye på det lenger.

- Før gråt jeg mye når jeg tenkte over voldtekten, men nå har jeg på en måte kommet over det. Jeg vil heller sette inn alle kreftene mine på å ta landsbyrettene opp av roten, sier Mukhtar mens hun skuer bort på Mastoi-klanens hus.

Hun tar oss med til jenteskolen hun har bygget for kompensasjonen hun fikk av staten. Skolen er bygget av mur. I en landsby med jordhytter er det luksus. Her er Mukhtar både rektor og elev. Hun går i tredje klasse fordi hun vil lære å lese og skrive.

- Jeg ble voldtatt fordi jeg var analfabet. Derfor vil jeg at alle barn i Meerwala får seg utdanning. Jeg vil opplyse landsbybeboerne slik at de kan stå imot de umenneskelige tradisjonene som råder her.

VI GÅR UT på den asfalterte veien utenfor huset hennes. Tankene går automatisk til dagen da Mukhtar ble sendt halvnaken gjennom disse gatene, etter å ha blitt voldtatt. Hjelpesløs og gråtende ble hun fulgt av faren, mens hele landsbyen stod passivt og så på. Nå står hun i de samme gatene, stolt over det hun har fått til. Hun frykter ingen lenger.

- Jeg lever for skolene mine og for den dagen voldtektsmennene blir dømt til døden.

- Har du noen gang tenkt å tilgi dem som voldtok deg?- Aldri! Jeg vil se hver og en av dem bli hengt.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

STARTET JENTESKOLE: Pengene Mukhtar fikk i kompensasjon fra den pakistanske staten bygde hun en jenteskole for. Mukhtar er rektor og går selv i tredje klasse. Hun vil lære å lese og skrive.
FIKK GAVER: Nasrullah Qureshi hadde med gaver til Mukhtar, venninnen og barna i Mai-familien.
FENGSLET FOR VOLDTEKTEN:</B> En rekke menn fra Mukthar Mais landby ble fengslet for gjengvoldtekten. Siden har saken gått i rettsinstansene. Seks av Mais naboer ble først dødsdømt for ugjerningen, men saken er anket og skal behandles på nytt i Høyestrett.
SJELDENT SMIL: Etter voldtekten har ikke Mukhtar hatt mye å glede seg over. Men niesen får henne alltid til å smile.
VOLDTEKTSMENNENE VAR NABOER: Mukhtar Mai (t.v.) ble voldtatt av sine mektige naboer i huset i bakgrunnen. Her er hun sammen med venninnen og assistenten Naseem Akhtar, som står henne veldig nært.
MÅTTE FÅ TILLATELSE: Før vi kunne få møte Mukhtar Mai, måtte vi få godkjent besøket vårt ved den lokale politistasjonen.
BEUNDRER MUKHTAR: Nasrullah Qureshi og Dagbladet.no blir tatt varmt imot av Mukhtar og assistenten Naseem Akhtar.
BROREN BLE MISBRUKT: Lillebroren til Mukhtar, Abdul Shukkur, ble også misbrukt av Mastoi-klanens medlemmer. For å skjule sin ugjerning anklaget de Abdul Shukkur for å ha hatt forhold til søsteren deres. De krevde hevn og voldtok Mukhtar for å gjenopprette sin "tapte" ære.
SNAKKER UT: Her snakker Mukhtar Mai med Nasrullah Qureshi om de vonde opplevelsene hun måtte gjennom etter at hun var blitt gjengvoldtatt.
VIL LAGE NORSK DOKUMENTAR OM MUKHTAR: Nasrullah Qureshi, mest kjent for å sette opp Bollywood-filmer i Oslo, diskuterer hvordan han skal sette sammen filmen om livet til Mukhtar Mai.
KONSTANT OVERVÅKNING: Mukhtar Mai blir holdt under strengt oppsyn av pakistanske myndigheter. De frykter hun vil sverte Pakistans omdømme. Under vårt besøk insisterte den lokale politisjefen (t.v.) på å være tilstedet under intervjuet.
ÅSTEDET: Det var på et lignende kornlager Mukhtar ble voldtatt av fire menn. Hun ble sendt halvnaken gjennom landsbyen etter mishandlingen.
VIL FILMATISERE MUKHTARS LIV: Norsk-pakistanske Nasrullah Qureshi leste om Mukhtar i Dagbladet og bestemte seg for å lage en dokumentarfilm om henne.