Jei sier æ, eg

Alle har det bortsett fra dem som snakker nynorsk og bokmål. Hva i all verden er en dialekt?

- Dialekt er en geografisk avgrenset variant av et språk, sier førsteamanuensis Eric Papazian ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hvorfor har vi dialekter? - På grunn av manglende sosial kontakt. Og det kan skyldes flere ting, som for eksempel naturlige fysiske grenser som fjell og hav eller menneskeskapte grenser som kirkesokn og kommunegrenser. Er nynorsk og bokmål dialekt? - Nei. Vi kan dele språk inn i dialekter og standardspråk eller riksspråk. I norsk har vi to offisielle standard skriftspråk: nynorsk og bokmål. Bokmål eksisterer også som talespråk. Eksisterer ikke nynorsk som talespråk? - Jo, men det finnes ikke noe språksamfunn hvor man lærer nynorsk som førstespråk. De som snakker standard nynorsk, som akademikere, skuespillere og skolefolk, har lært seg det som voksne. De bruker nynorsk på jobben, og mange har etter hvert begynt å bruke det som hjemmespråk. Uten at barna deres tar etter dem. Har alle land dialekter? - Ja, det er ikke spesielt for Norge. Hvor mange dialekter finnes i her i landet? - Like mange som det finnes steder. Og hvor mange steder finnes det? - Det spørs hvilket nivå du legger deg på. Hvis vi sier at dialekt er et geografisk avgrenset talemål, er spørsmålet hvor avgrenset du vil være. Har for eksempel hele Østlandet én dialekt? - Eh ... nei? - Selv i små bygder kan de snakke forskjellig i den nordre og den søndre delen. Forskjellene blir selvsagt mindre dess mer du avgrenser stedet og dialekten. Har vi en gang hatt et fellesspråk som alle dialektene har utviklet seg fra? - Hvis vi går tilbake til år 500, snakket hele Norden samme språk, som kalles urnordisk. Det språket vet vi ikke så mye om, men det har trolig vært forbausende enhetlig helt fra sør i Danmark til nord i Norge. Så fikk vi norrønt eller gammelnorsk, som skilte seg litt ut fra gammeldansk og gammelsvensk. Der var det små dialektforskjeller, men de store dialektforskjellene kom først i middelalderen. Hva skjedde da? - Da kom blant annet svartedauden som nesten utryddet overklassen og førte til isolasjon. Folk ble sittende i bygdene sine og hadde liten kontakt med andre. Hvilke dialekter er mest forskjellige? - I utgangspunktet er det den som ligger lengst fra ditt ståsted. Nabodialekter likner hverandre, men jo lenger bort fra utgangspunktet du kommer, jo mer ulike blir de. Til de til slutt blir gjensidig uforståelige. Betyr vår økte sosiale kontakt at dialektene forsvinner? - Forsvinner gjør de nok ikke. Men mens dialektene lenge ble mer ulike, blir de nå mer like. Vendepunktet kom på siste halvparten av 1800-tallet med industrialisering og urbanisering. Og økte på rundt 1950 da vi fikk bilismen, turismen, radio, fjernsyn og på alle måter et mer mobilt samfunn. Nå bor det jo innflyttere i alle bygder. Hvilken dialekt vinner? - På Østlandet er bokmålet mest framgangsrikt. Det påvirker dialektene og fører til forferdelig mye knoting. Jeg har hytte i Numedal, og det er helt utrolig hvordan spesielt unge folk snakker. De sier «e» og «jeg» og «ikke» og «ikkje» om hverandre. Men det som overlever, er nok enten bokmålet eller sørøstlandsk bydialekt. Hva med resten av landet? - Der ser dialektene ut til å stå mye sterkere, blant annet på grunn av lokalpatriotismen. Der er det bydialektene som har mest framgang. Hva er en sosiolekt? - Når det gjelder dialekt, ser vi på geografien, og når det gjelder sosiolekt, ser vi på ... Inntekten? - Ja, blant annet. Men sosiolekt kan oversettes med «samfunnsgruppespråk». Og et samfunn kan deles inn etter inntekt, men også etter for eksempel kjønn og alder. Kjønn og alder? - Ja, bare tenk på hvordan ungdommen med sin slang snakker sammenliknet med de eldre. Når det gjelder kjønn, er tendensen entydig at menn snakker mer dialekt enn kvinner. Vi må kanskje over i psykologien for å få svar på det? - Vel, det er flere teorier om dette, men den viktigste forklaringen er nok kjønnsrollene. Det er forskjell på krav til kvinner og menn når det gjelder oppførsel, deriblant språklig oppførsel. Å banne er ikke bra for noen, men det er verre for kvinner. Og i enkelte miljøer er for eksempel tjukk l nesten på linje med banning. Har du noen dialekt? - Nå snakker jeg bokmål, men jeg vokste opp i Vestre Slidre og kan «gøtt prate valdris hvis det er det om å gjera. Men e gjeré det øftast ikkji, før e har kji bruk før det her i by\'n». hallgeir.opedal@dagbladet.no