SETTER IGANG SUPERHEMMELIG JAKT PÅ JENS: I romanen "Klassekamerater" setter Jonas Gahr Støre igang en intensiv jakt på Jens Stoltenberg, som forsvinner sporløst. Ikke en gang kona Ingrid vet hvor han er. Under kan du lese de første 10 kapitlene. Resten av boka får du ut over uka. Foto: ESPEN RØST
SETTER IGANG SUPERHEMMELIG JAKT PÅ JENS: I romanen "Klassekamerater" setter Jonas Gahr Støre igang en intensiv jakt på Jens Stoltenberg, som forsvinner sporløst. Ikke en gang kona Ingrid vet hvor han er. Under kan du lese de første 10 kapitlene. Resten av boka får du ut over uka. Foto: ESPEN RØSTVis mer

Jens sporløst forsvunnet dagen før landsmøtet

Selv ikke Ingrid aner hvor han er. Les første del av boka Klassekamerater.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

||| # 1 Martine

Martine Aurdal legitimerer seg for vaktene i første etasje, blir registrert og vinkes videre. Hun går inn til høyre og ut i trappeoppgangen og trinn for trinn helt opp til 15.etasje. Der tar hun en pause og retter ryggen før hun rolig spaserer forbi de altfor store bokstavene på venstre vegg, som advarer om at her, akkurat her, er STATSMINISTERENS KONTOR. Hun slipper igjennom den første svingdøra og går bort til den lille mørkhårete kvinnen bak glassvinduet. Forværelsesdamen gransker henne nøye. - Ingen får komme inn, sier hun. Martine smiler høflig, men overbærende. Hun forstår at misforståelser kan oppstå. - Jeg har en avtale med Jens, sier hun. Det er fortsatt uvant å være på fornavn med statsministeren, men hun har tross alt fulgt ham tett ganske lenge. Det er over et halvt år siden Anders Heger kontaktet henne og spurte om hun kunne tenke seg å skrive Jens Stoltenbergs biografi på Cappelen Damm. Forleggeren var svært begeistret for portrettboka hennes om Fremskrittspartiets leder som kom sommeren 2006 på Kagge Forlag. Heger mente Martine var som skapt for å komme under huden på statsministeren. Forværelsesdamen skjønner at Martine ikke vil gå. Hun tar hustelefonen og snur ryggen til. Martine er utålmodig. Det pleier ikke være vanskelig å slippe inn til statsministeren. Hun ser på klokka. Kvart på elleve. Hun har ventet i fem minutter. Det får være grenser, selv om det aldri så mye er dagen før åpningen av Arbeiderpartiets 62. landsmøte. Er det noen der oppe som prøver å hindre henne i å snakke med Jens? Kan det være statsministerens mest brukte buffer, statssekretær Torbjørn Giæver Eriksen? Han som alltid er fleksibel og samarbeidsvillig? Eller stabssjefen for det hele, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen? Som alltid er blid og imøtekommende? Forværelsesdamen legger fra seg telefonen og rister på hodet. Hun trekker på skuldrene og slår beklagende ut med armene. - Du kan ikke gå opp, sier hun. - Men jeg må treffe ham, sier Martine. - De sier han er opptatt. - Da ringer jeg ham selv, sier Martine og tar fram iPhonen. - Vent litt, sier forværelsesdamen og ringer opp igjen til 16.etasje. Martine ser på ansiktet hennes at hun blir irettesatt. Det ligner ikke Jens. - Han kommer ned, sier hun. Martine hører noen kommer løpende ned trappa innenfor. Ut snubler Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Han er rød og sint i ansiktet. - Statsministeren kan ikke treffe noen nå, sier han. - Jeg har en avtale, gjentar Martine. - Han har avlyst alle avtaler, slår stabssjefen fast. Aggresjonen overrasker henne. Etter at finnmarkingen tiltrådte på Statsministerens kontor i 2006, har han spilt rollen som taus skygge en meter bak statsministeren. Alltid med saksdokumenter. Alltid smilende. Alltid veldig viktig. Alltid synlig stolt over å være statsministerens nærmeste fortrolige. Men aldri med egne kommentarer til pressen. Helt til han måtte rykke ut og bagatellisere samtalene med DnB NOR-sjef Rune Bjerke, og etterpå forklare hvorfor han ikke ville offentliggjøre sine egne notater om samtalene. Selv med sitt beste vegg-til-vegg-smil klarte han ikke å skjule irritasjonen over at han som stabssjef ved SMK ikke skulle kunne snakke med hvem som helst når som helst om hva som helst. Schjøtten er i usedvanlig slett lune, tenker Martine. Hun gir seg ikke. - Kan du ikke la meg bli med opp og gjøre en ny avtale? - Kommer ikke på tale, freser han. Så snur han seg rundt og gir tegn til forværelsesdamen om å trykke på knappen. - Ikke ring oss, vi ringer deg, sier han. Et utrykk han har brukt etter skandalen med Rune Bjerke, for å vise at han har humor og selvironi. Når han sier det til Martine, er det uten glimt i øyet. Dette finner hun seg ikke i. Hun har jobbet et halvt år med en autorisert biografi i samarbeid med statsministeren. Det eneste som gjenstår nå er å følge Jens på triumfferden til landsmøtet, der han skal hylles og gjenvelges som ubestridt hærfører med stigende kurve på meningsmålingene. Og så prøver den lille selvhøytidelige bøtteknotten å hindre henne i å gjøre jobben sin! Like før døra smekker igjen bak Schjøtt-Pedersen, setter Martine foten i dørsprekken, holder igjen døra, presser den litt opp og smyger seg forbi ham, tar to raske skritt og kaster seg inn til venstre mot trappa. Stabssjefen er utmanøvrert. Hun griper rekkverket og drar seg med lange steg opp til avsatsen i 16.etasje, løper bortover korridoren forbi alle portrettene av tidligere statsministere og rett fram forbi sittegruppen der kjente og ukjente ansikter måpende stirrer på henne. Hun stopper foran statsministerens skrivebord. På veggen bak ser hun at noen har hengt opp et av Unni Askelands malerier av Humphrey Bogart og Ingrid Bergman i scenen fra Casablanca-filmen. Statsministerstolen er tom. Martine hører Schjøtt-Pedersen snuble bak seg. Han velter over ende politisk rådgiver Mina Gerhardsen, så sakspapirene hennes slynges opp i lufta. Martine fortsetter med raske skritt ut til venstre og inn i det store møterommet, der hun avbryter tre menn i en alvorlig samtale. Det er statssekretær Jan-Erik Larsen og to kraftige herrer med hvite ledninger fra øret og ned i skjortekravene. Hun ser seg rundt. Ingen Jens der heller. Schjøtt-Pedersen kommer pesende etter henne. Selv har hun ingen pusteproblemer. Treningen og oppkjøringen til maratondebuten i New York i november og skiturene i vinter har fått henne i skikkelig god form. - Hvor er han? Hun nesten roper ut spørsmålet. Statssekretærer og sikkerhetsfolk nærmer seg fra alle kanter. Ingen av dem svarer henne. Jens har flere å holde styr på enn en gjennomsnittlig ungdomsskolelærer, tenker hun. - Jeg får ringe ham, da, sier hun halvhøyt, i et forsøk på å virke forretningsmessig. Hun taster det hemmelige nummeret Jens har gitt henne. - Det går ikke, sier Schjøtt-Pedersen. - Hvorfor ikke? sier Martine med iPhonen til øret. - Han svarer ikke, sier stabssjefen. - Nei, han gjør visst ikke det, konstaterer Martine forbauset og legger iPhonen tilbake i etuiet. Hun fortsetter offensiven. - Jeg skal følge ham tett alle dagene frem mot landsmøtet. Er han ikke på partikontoret heller? Schjøtt-Pedersen rister på hodet. - I statsministerboligen? Schjøtt-Pedersen rister fortsatt. Nå ser hun at han er sliten. Mye mer utkjørt enn han kan ha blitt bare av å løpe etter henne opp trappa. Han gjemmer ansiktet i hendene før han bøyer hodet og bryter sammen i krampegråt. Slik har hun aldri trodd hun skulle få oppleve Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Statssekretær Hilde Singsaas kommer bort og holder rundt ham. Jan-Erik Larsen tar Martine i armen og leder henne bort til det innerste vinduet. Hun lurer på om Larsen har overtatt Jens Stoltenbergs maniske trang til å vise alle besøkende utsikten fra makttårnet sitt, men det er ikke det Larsen vil. Han bøyer seg ned og hvisker fortrolig i øret hennes. - Vi vet ikke hvor han er. # 2 Bob

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet på PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn