Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Jente (10) gjengvoldtatt av ni gutter - alle gikk fri

Krever nye tiltak blant urbefolkningen i Australia.

EN TI ÅR GAMMEL aborigin-jente ble for to år siden gjengvoldtatt av ni gutter og menn i det lille lokalsamfunnet Aurukun i Australia. Nylig falt dom i saken. De seks yngste tiltalte ble løslatt med en prøvetid på 12 måneder, uten at dommen kommer på rullebladet deres. De tre eldste som nå er 17, 18 og 26 fikk betinget dom. Alle de ni hadde tilstått ugjerningen.

Jenta, som ble grovt seksuelt misbrukt allerede da hun var 7, var på besøk hos familien. Hun bodde i fosterhjem, men skulle være hjemme noen dager. Noe av det tragiske med hele historien, er at både fosterfaren og den biologiske moren advarte det australske barnevernet mot at et overgrep kunne komme til å skje dersom jenta fikk dra tilbake til hjemstedet.

SAKEN HAR OPPRØRT store deler av den australske opinionen, og skapt ny debatt om overgrep blant urbefolkningen. Den milde dommen er anket. Aktor i saken, Steve Carter, er suspendert og saken skal nå granskes. Det samme skal flere andre overgrepssaker, for å undersøke om overgrep systematisk blir oversett i rettssystemet.

Carters påstand var i utgangspunktet svært mild, og hans uttalelser i retten har oppskaket mange.

Han sa blant annet at jenta byttet sex mot sigaretter og alkohol og at hun selv var aktiv og hadde to seksuelt overførbare sykdommer.

«Jeg kan ikke si at det var samtykke i juridisk forstand, men rent generelt, ja, så var det samtykke», uttalte Carter ifølge The Australian.

«Det var en form for eksperimentering blant barn, snarere enn overgrep mot et barn utført av et annet», hevdet han.

Dommer Sarah Bradley fulgte hans påstand om å unngå fengselsstraff for de tiltalte. Hun er kjent for å gi milde straffer i saker som involverer urbefolkningen.

Jente (10) gjengvoldtatt av ni gutter - alle gikk fri

Delstatsminister i Queensland, Anna Blight, sier hun er forferdet over frikjennelsene, og at hvis dommen viser seg å være del av systematiske feilvurderinger, vil radikale tiltak iverksettes.

FOR ET HALVT ÅR siden vedtok daværende statsminister John Howard en rekke drastiske tiltak for å få bukt med seksuelle overgrep blant barn i Northern Territory.

Den omstridte planen fjernet i praksis flere av de sivile rettighetene til innbyggerne i området. Tiltakene kom etter at en rapport fastslo at seksuelt misbruk av barn, med tilhørende spredning av kjønnssykdommer, vold og mangelfullt skoleoppmøte, var utbredt.

- En elv av alkohol dreper folk og ødelegger lokalsamfunnene våre, sa en av forfatterne, Pat Anderson, til BBC.

Intervensjonen i Northern Territory består blant annet av alkoholforbud i hele området, og forbud mot salg og besittelse av pornografi. Alle barn under 16 år skal gjennom en obligatorisk helsesjekk for blant annet å avdekke omfanget av det seksuelle misbruket, og aboriginere som mottar sosialhjelp og samtidig har barn er pålagt å bruke minst halvparten av den offentlige støtten til mat og klær. I tillegg skal sosialhjelpen knyttes opp mot barnas skoleoppmøte.

FORELØPIG ER DET usikkert i hvilken grad tiltakene har hatt effekt. I en serie artikler i det medisinske tidsskriftet MJA (Medical Journal of Australia), konkluderer forfatterne i ulike retninger:

«Tiltakene har vært dårlig koordinert, dårlig planlagt og prosjektet har blitt endret og opplevd tilbakeskritt. Dette har ført til forvirring og paranoia, og til enorm bekymring for den tilsynelatende sløsingen av desperat tiltrengte midler. Midlene har blitt brukt til å skape byråkrati snarere enn de nødvendige tjenestene», hevder Alex Brown og Ngiare J. Brown.

De mener det verste er at tiltakene underminerer allerede vellykkede tiltak i området.

Andre forskere peker på at tiltakene ikke har den nødvendige støtten blant lokalbefolkningen, og dermed er dømt til å mislykkes.

William Glasson, som er medlem av Northern Territory Emergency Response Taskforce, mener på sin side at alle nå bør stille seg bak tiltakene. Han understreker likevel at den medisinske situasjonen i området ikke kan betraktes uten å se helheten i aboriginernes situasjon.

«Vi vet at sosiale faktorer som overfylte boliger, mangel på utdanning samt dårlig miljø på grunn av mangel på rent vann, vaskemuligheter og sanitærsystemer påvirker folks helse. Disse problemene kombinert med en ond sirkel av velferdsavhengighet har ført til tap av stolthet og selvtillit. Derfor må helsetiltakene ha en bred tilnærming», skriver Glasson.

SITUASJONEN FOR urbefolkningen i Australia er svært vanskelig.

«Det er ingen jobber å snakke om, sykdom, fattigdom og analfabetisme er utbredt og volden i familiene nærmer seg en pandemi», skriver Nicolas Rothwell i artikkelen «Aboriginal Surprise» i Prospect magazine (krever abonnement).

Det er om lag 450 000 aboriginere i Australia, det utgjør 2,5 prosent av befolkningen. Levealderen blant urbefolkningen er gjennomsnittlig bare 59 år for menn og 65 år for kvinner, 17 år lavere enn for resten av den australske befolkningen.

Det finnes i hovedsak to perspektiver, eller «skoler», i forklaringen på hvorfor befolkningen har så dårlige levekår, skriver Rothwell.

Det ene perspektivet legger hovedskylden på den hvite koloniseringens ødeleggende effekt, og konkluderer med at aboriginerne må få større politisk makt. Dette synet har vært fremtredende etter 1975, og førte til at urbefolkningen i Northern Territory fikk landretter som ga dem kontroll over 41 prosent av territoriet.

Det andre perspektivet fremhever at passivt mottak av velferd- og sosialstøtte har ødelagt befolkningen. Dette perspektivet er hovedutgangspunktet for Howards plan, og medfører tvangsmidler for å endre atferden i området. Alkoholmisbruk, marijuanarøyking og bruk av kava er sammen med gambling hovedaktiviteten i området, og velferdsutbetalinger finansierer misbruket. Derfor må systemet endres radikalt, mener man.

I DE FÅ PRESSE-rapportene som har kommet etter tiltakene ble iverksatt, ser det ut til at en del av aboriginerkvinnene støtter tiltakene, mens menn, og særlig lokale ledere, er skeptiske. Den samme kritikken mot intervensjonen som aboriginer-lederne har fremført, har store deler av den liberale australske akademiske miljøene stilt seg bak.

Det er få radikale kampsaker i Australia. Den sosiale homogeniteten i landet er stor og klasseforskjellene små - derfor trengs det markerte saker som skiller «de beste» fra «resten», hevder Rothwell. Aboriginerspørsmålet er blitt den viktigste kampsaken for radikale i Australia, viser han.

I meningsmålinger er et lite flertall av den australske befolkningen tilhengere av intervensjonen, mens mange akademikere og radikale mener tiltakene er en skam for nasjonen, at de fratar urbefolkningen rettigheter og stjeler landområdene deres.

DEN GROVE voldtektssaken i Aurukun viser til fulle hvor trist situasjonen er. Ifølge Sydney Morning Herald kommer de ni guttene fra dysfunksjonelle familier, og har lite utdannelse. En av de tiltalte er analfabet, en annen intellektuelt «sen». De drakk, sniffet og stjal, og alle hadde kriminelt rulleblad. De fleste lever hos besteforeldrene fordi foreldrene ikke er i stand til å ta vare på dem.

«Det trengs drastisk intervensjon» for å få livene til guttene på rett kjøl, fastslo Carter i retten da han ba om betinget dom.

Evaluering av tiltakene i Northern Territory vil bestemme om slike intervensjoner nå skal gjennomføres også i andre områder, slår Australias nye statsminister Kevin Rudd fast.

Men i flere av aboriginerområdene i Australia har befolkningen større selvstyre enn i Northern Territory, og det er derfor ikke mulig - etter loven - å innføre så omfattende intervensjoner som det som gjennomføres der.

«DEN MØRKE, triste sannheten om intervensjonen er at hvis det lykkes i å dytte de isolerte samfunnene fra marginalisering til relativ velstand, vil prosessen ha et umiskjennelig preg av assimilasjon», konkluderer Rothwell i sitt essay.

«Dilemmaet for Australia er velkjent for koloniherrer med gode intensjoner: Hvordan unngå å ødelegge, med ditt blotte nærvær, det du aller mest ønsker å bevare», skriver han.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

ARMOD: Mange aboriginerbarn har dårlig helse og mangler skolegang. Seksuelle overgrep i stort omfang er avdekket.
INTERVENSJON: Da en rapport konkluderte med at «en elv av grog» og alkohol ødelegger aboriginer-samfunnene og fører til seksuelle overgrep mot barn, satte daværende statsminister John Howard igang en intervensjon i området.
VOLD MOT KVINNER: Ros Forester fra en av de lokale nattlige patruljene hjelper en beruset kvinne som har blitt knivstukket under en slosskamp i hjemmet i Alice Springs.
DRASTISKE TILTAK: Intervensjonen går blant annet ut på å innføre alkoholforbud i hele området, og forbud mot salg og besittelse av pornografi. I tillegg til mer kontroll og politi.
SLAPP DE TILTALE FRI: Dommer Sarah Bradley lot de tre eldste tiltalte slippe med betinget fengsel, de andre slapp fri på prøve, og får ikke noe på rullebladet.
GJENGVOLDTEKT: Både guttene som voldtok jenta og tiåringen selv kommer fra oppløste familier og har en historie med overgrep bak seg. Voldtekssaken og den milde dommen har rystet Australia.
BLIR ØDELAGT: Den australske urbefolkningen har en rik kulturtradisjon, ikke minst når det gjelder billedkunst. Men samfunnene er i ferd med å gå i oppløsning. Her fra en utstilling hos Sotheby\'s i Sydney.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling