Jesus igjen

Jesus lever, sies det, men hvordan i all verden kan vi vite om han har levd?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

{ndash}De viktigste kildene om Jesu liv og virksomhet er evangeliene i Det nye testamente, sier Halvor Moxnes, professor i teologi ved Universitetet i Oslo. Er evangeliene de eneste kildene som forteller om Jesus?{ndash}Nei, det finnes enkelte referanser i samtidig romersk og jødisk historieskriving. Vi snakker da om maksimalt fem{ndash}seks kilder. Ikke flere?{ndash}Nei, og det er ikke så merkelig. Det var få Jesus-tilhengere i det første århundre, og det gikk lang tid før de skilte seg så mye ut at de ble oppfattet som ei egen gruppe. Hvilke kilder er dette?{ndash}Ja, da har vi den romerske historikeren Tacitus som i år 115 skriver at Kristus ble henrettet av Pontius Pilatus, som var prokurator i Judea under Tiberius. År 115? Det er jo mange år etter hans død?{ndash}Ja. En annen kilde er Plinius som var romersk guvernør i Lille-Asia rundt år 110. Han skrev et brev til keiser Trajan der han spør hva han skal gjøre med kristne som synger lovsanger «til Kristus som til en gud». Heller ikke dette er skrevet samtidig med Jesus?{ndash}Nei, dette er skrevet rundt 80 år etter at han døde. En tredje kilde som vitner om at Jesus er en historisk person, er den jødiske historieskriveren Josefus. Han levde fra år 37 til 100 og skrev om henrettelsen av Jakob litt før år 70. Denne Jakob blir her omtalt som bror av Jesus. Hva kan vi da med vitenskapelig sikkerhet slå fast? {ndash}At Jesus har levd, at han hadde familie, at han ble henrettet under Pontius Pilatus. Og som Plinius skriver: Det fantes kristne som trodde at Jesus var Gud. Hvis vi skal vite om grunnen til at han ble henrettet, må vi til evangeliene. Hva betyr evangelium?{ndash}Det er kommer av gresk. Angelia er budskap og ev betyr godt . Det betyr altså godt budskap. Er de omstridte?{ndash}Det er helt klart at forfatterne hadde en religiøs tanke med det de skrev. Markus begynner slik: «Dette er evangeliet om Jesus Kristus, Guds sønn.» Forfatterne har altså en åpenbar agenda?{ndash}Helt klart. Fortellingene er skrevet ut fra troen på at Jesus var Guds sønn, og for å skape den samme troen hos dem som leser dem. Det gjør det vanskelig å bruke dem som historiske kilder. Når ble disse skrevet?{ndash}Markusevangeliet, som er det eldste, ble antakelig skrevet like før år 70. Matteus, Lukas og Johannes dateres til 80{ndash}90-tallet. Så selv det eldste ble skrevet nær 40 år etter hans død?{ndash}Ja. Men så vet vi at de på den tida hadde en sterkere tradisjon for å overlevere fortellinger og taler muntlig. Kan vi si at evangeliene rett og slett er biografiene til Jesus?{ndash}Dette har det vært mye diskusjon om. De ble skrevet i ei tid da det var en sterk gresk-romerske skriftkultur, og biografien var en vanlig sjanger. Romerske historikere skrev biografier om de enkelte keiserne, og innen gresk tradisjon er det skrevet mye om såkalte undergjørere. Undergjørere? Folk som gjorde under?{ndash}Dette var mennesker som vandret rundt og fortalte historier og visdomsord. Noen av dem kunne også gjøre under. Det var altså ikke noe spesielt for Jesus. Det er skrevet mange beretninger om undergjørere som levde samtidig med Jesus. Så spørsmålet er om dette er biografier skrevet etter antikkens modeller. Eller om evangeliene er en helt egen sjanger. Kan vi stole på evangeliene?{ndash}Delvis kan vi det. En årsak er at de er skrevet av flere uavhengige forfattere. Tre av dem, Markus, Lukas og Matteus, skriver mange av de samme historiene. I tillegg har vi Tomasevangeliet som ble funnet i Nag Hammadi sør i Egypt i 1945. Deler av dette daterer seg antakelig tilbake til det første århundre. Det består bare av Jesu ord, halvparten de samme som hos Lukas og Matteus. Når ble evangeliene samlet? {ndash}I løpet av det andre århundre begynte man å lage samlinger. På 300-tallet kom den såkalte kanoniseringsprosessen, og det ble endelig vedtatt hva som skulle være med og hva som skulle utelates. Mye ble refusert og kom ikke med i Bibelen?{ndash}Ja, det vi omtaler som apokryfe skrifter. Apokryf betyr skjult eller hemmelig. Delvis ble de refusert fordi de ikke passet inn. De var mer spekulative når det gjaldt himmel og helvete, men også om ting man ikke kunne vite om Jesus, blant annet fra hans barndom. I Tomasevangeliet blir han framstilt som en til dels usympatisk gutt med guddommelige krefter. Han sitter i søla og lager fugler av leire, som han kaster opp i lufta og de flyr. Det var et søtt lite under. Men når han kom i krangel med sine lekekamerater, og de kalte ham en tosk, så han på dem og de falt døde om. De mest skeptiske forskerne: Hva aksepterer de?{ndash}Da kan vi ta utgangspunkt i jødiske forskere, som ikke har noe trosforhold til Jesus. De ser på Jesus først og fremst som en jødisk profet, og mener at han selv aldri omtalte seg som Guds sønn, men at dette var noe som oppsto etter at han døde. Han var altså bare en av flere radikale rabbier. En radikal rockerabbi?{ndash}Det kan du si. Han radikaliserte Guds budskap. Han snakket om tilgivelse og Guds barmhjertighet. Han introduserte fiendekjærlighet, at vi skulle elske våre fiender. Og han la mindre vekt på at mennesker skulle leve etter Moseloven. Det provoserte selvsagt. Nok til å henrette ham?{ndash}På denne tida var Palestina en del av Romerriket. Romerne tillot et indre selvstyre, men grep inn dersom det ble uro. Det fantes flere opprørske grupper der lederne omtalte seg som Messias, altså frelseren som skulle befri dem fra det romerske åket. Noen vil mene at det var dette som provoserte fram Jesu død. At hans tilhengere opptrådte på en slik måte at Jesus framsto som en Messias. Spesielt hans inntog i Jerusalem palmesøndag?{ndash}Der han ble hyllet med palmeblader. Det inntoget vekket nok til live forventninger blant folk om at han skulle befri dem fra romerne, noe som kan ha vært en utløsende faktor til at han ble korsfestet. Det heter jo i lidelseshistorien at anklagen mot ham ble satt på korset: «Jesus {ndash} jødenes konge.» Noen forskere mener at det er det som er den historiske forklaringen på at romerne lot Jesus henrette. Rett og slett fordi han kunne oppfattes som en farlig oppvigler. hallgeir.opedal@dagbladet.no

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer