«Jobber du bedre når du er litt stein?»

Du må krysse av for «enig» eller «uenig». Doptestene i USA virker overraskende nok ikke. Nå kan du bli nødt til å avgi urinprøve.

NORSK HYDRO VIL DOPTESTE sine ansatte. De starter denne måneden.

- Dette skal være fullt innført 1. januar 2006. Det er narkotika, piller, alt som gjør at man får en rus vi skal teste for, opplyser Hydros informasjonssjef Kristin Brobakke til Dagbladet.no.

Datatilsynet sier det er ulovlig, men så lenge bedriften ikke har fått noen henvendelse fra det statlige tilsynet går tiltaket etter planen.

Ordningen omfatter samtlige 36 000 ansatte i konsernet, og visstnok kan også generaldirektør Eivind Reiten bli avkrevd urinprøve. Personer som tester positivt vil få en advarsel, og etter tredje advarsel kan de vente oppsigelse.

- Det er viktig å være klar over at effekten av disse testene er høyst omdiskutert, sier Rettstoksikologisk instituttsjef, professor Jørg Mørland til Dagbladet.no. Han avviser ikke at testene kan ha en effekt, men instituttet anbefaler dem ikke. De mener effekten er alt for dårlig dokumentert.


MÅ TISSE FOR Å FÅ JOBB.
I USA er narkotesting en velkjent ordning de fleste amerikanske lavtlønte må gjennom før de i det hele tatt får komme på intervju. Journalistene og redaktørene i mange aviser, for eksempel New York Times, testes også.

I boka «Nickel and Dimed - on (not) getting by in America» beskriver journalist Barbara Ehrenreich hvordan hun desperat tyr til et produkt hun finner på nettet for å få ren urin til narkotesten på mandag. Hun hadde røykt en joint noen dager før.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ehrenreich, som til vanlig er høytlønnet journalist, gikk under jorda i 2001 for å se hvordan minstelønnsarbeidere klarer seg i landet.

Uten å avsløre sin bakgrunn jobbet Ehrenreich i flere uker hos Wal Mart. Hun klarte seg dårlig. Men den forhatte narko-testen kom hun seg igjennom etter å ha funnet et middel på nettet som gjorde urinen hennes ren for 49,95 dollar.

Ehrenreich måtte svare på en rekke spørsmål om narkotika før hver jobbsøknad. Mange av dem syntes hun var latterlige:

«Agree/disagree: It is easier to work when you are a little bit high.»

«In the past year I have stolen: Check dollar amount below.»

Hun mener testene er ydmykende og at de gjør det lettere for arbeidsgiveren å holde på folk. Det er dyrt for minstelønnsarbeidere i USA å få gjennomført testen. For ansatte på Wal Mart som må spare penger for å betale for sin egen arbeidsuniform kan pengene være vanskelig å skaffe.

VALMUEFRØENE som finnes i bakevarer som bagel kan slå ut som morfin i urinprøven. Antihistaminer kan gjøre deg til metadonbruker. Medisin mot forkjølelse slår ut som amfetamin i noen av testene. Det samme gjelder avføringsmiddel som selges over disk i USA.

Hårtestene som brukes i tillegg til urinprøver har vist seg å få et uheldig utfall for brunetter. Små mengder med narkotika finnes lettere hos mørkhårede enn hos blondiner. Om testresultatene påvirkes av hårfarge har man ikke klart å finne ut ennå.

I New York-politiet er det laget en lang liste over mat, kosmetikk og kosttilskudd man skal holde seg unna på grunn av narkotestene. Det liker ikke donut-elskerne:

«Å forvente at politifolk skal lese lista over ingredienser på en pose snacks er å be om det umulige. Vi er ikke vitenskapsfolk eller leger. Vi er politifolk», skrev politimann Michael Cooper i New York Times i 1999.


«EN DÅRLIG INVESTERING».
Verre enn at folk jukser er at narkotikatestene ser ut til å være uvirksomme. En rapport i regi av borgerrettsorganisasjonen ACLU har fått tittelen «Drug Testing: A Bad Investment».

Studien viser at narkotikatestene hverken forbedrer sikkerheten eller får ned fraværet på arbeidsplassen.

- Dette bør ikke komme som noen overraskelse på noen. Testene avdekker i all hovedsak marihuana, som blir i kroppen mye lengre enn kokain og heroin. De fleste narkotikabrukere begrenser narkotikabruken til fritiden, og det får liten eller ingen effekt på jobbutførelsen, sier Ehrenreich.

- Man kan ha røykt hasjis og stoffet kan bli i urinen i flere uker. Kokain kan forsvinne på to dager. Forøvrig er det få studier som er gjort på dette området, og det er ikke godt dokumentert at de som blir tatt er dårligere ansatte, sier professor Jørg Mørland.

De som bruker dop når de er på jobb kan faktisk slippe unna, fordi det tar tid for at biproduktene kan påvises i urinen. En helgebruker av kokain har også stor sjanse til å skli lett gjennom urintesten på mandagen.

- Det er et sikkerhetsspørsmål for oss. Vi kan ikke ha berusede personer til å utføre kritiske operasjoner, sier Hydros Kristin Brobakke. Hun er sikker på at noen i firmaet har sett på forskningsresultatene fra USA. Det er det generelle narkotikaproblemet i samfunnet som gjør at firmaet nå starter opp med narkotester.


KOSTBARE DRÅPER.
I USA bruker man hvert år milliarder på narkotester. Bransjen jobber flittig med å overbevise arbeidsgivere om at de trenger narkotikatestene fordi dopbruk fører til skader på arbeidsplassen og at det koster dem dyrt grunn av lavere effektivitet.

Ingen vitenskapelige undersøkelser har imidlertid kunnet påvise at produktivitet og inntjening går ned som følge av ansattes dopbruk. Heller ikke sikkerheten er det dokumentert at blir påvirket.

Effekten av marihuana når helgebrukerne kommer tilbake på jobb har vist seg å være liten. Søvnmangel og alkohol, derimot, som det ikke testes for, kan virke svært negativt på jobben du gjør.

- Alkohol tar ikke bedriften nye grep overfor nå. Det tar vi med blåsing, plattformarbeidere har måttet avgi pusteprøve i mange år før du skal ut i Nordsjøen, opplyser Brobakke i Hydro.

Hvor hyppig og hvor mange som skal testes i Hydro utredes nå.

- Vi kjører tilfeldige tester per enhet og opplyser om det på forhånd. Et tilfeldig antall testes, det kan ramme alle, sier Brobakke.

Selvsagt kan brukere av heroin og andre harde stoffer føre til problemer på arbeidsplassen, men svært få bruker slike stoffer, enda færre av dem er i arbeid. Og de som klarer å holde på en jobb blir gjerne ikke tatt i disse narkotestene.

NOTHING COMPARES. I USA skriver en kvinnelig ansatt i et brev til ACLU at urinprøven var det mest ydmykende hun noen sinne har vært med på:

«Jeg ble gitt en beholder som jeg skulle tisse i. Jeg ventet på at den ansatte skulle snu seg før jeg tok ned buksene mine, men hun fortalte at hun måtte se på alt jeg gjorde. Jeg trakk ned buksene, satte beholderen på plass - og hun bøyde seg ned for å titte. Jeg ga henne prøven, og ikke en gang da snudde hun seg vekk. Jeg er en 40 år gammel mor med tre barn».

Rettstoksikologisk institutt gjennomfører rundt 2000 slike tester i Norge hvert år i tillfeller der andre lands forskrifter krever slike tester.

- De fleste synes det er greit å ta testene når de er igang. Men dokumentasjonen på at det virker er høyt mangelfull, avslutter Jørg Mørland.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål og kommentarer, send epost til:

astrid.meland@dagbladet.no

RUSFRITT FOR SIKKERHETEN: Hydro innfører narkotesting for sikkerhetens skyld. Amerikanske erfaringer og undersøkelser tyder på at narkotester bare er dyrt, ikke virkningsfullt.
BRUKER DU NARKOTIKA? Mange dumme spørsmål å besvare i USA.
JUKSER MED URINPRØVEN: Narkotikabrukere kan kjøpe ren urin på nettet. Mange amerikanske firma har derfor bestemt at hele prosessen må overvåkes.
FÅ MISBRUKERE:</B> Blant amerikanske arbeidstakere er de fleste som bruker narkotika moderate brukere av marihuana og det er også dette stoffet narkotestene tar lettest. Undesøkelser viser imidlertid at marihuanabrukere ikke utgjør noen risiko som arbeidstakere. De jobber like hardt og er ikke mer borte fra jobb.
IKKE BERUSET: Disse glade arbeiderne på plattformen Snorre A er ikke ruset på annet enn livet, de danser på helidekk til ære for fotografen.
<B>SKEPTISK TIL NARKOTESTER:</B> Jørg Mørland i Rettstoksikologisk institutt.