Jødenes konge

Det er en hake, men det er ikke ille ment.

DET DER TROR JEG ikke hadde vært mulig i Europa uten at det hadde vært uhyre kontroversielt, for ikke å si smakløst.

Jeg står midt i den jødiske bydelen i det historiske sentrum av Cochin, i Kerala i Sør-India. Jeg har nettopp besøkt den gamle synagogen, der gamle kinesiske fliser og hollandske lysekroner vitner om forgangne hundreår med livlig verdenshandel. Det er noen-ogtretti grader og skjorta klistrer seg til ryggen min. Jeg kjøper ei flaske av den kjemperare indiske kardemommebrusen uten merke, og setter meg på den vesle krakken i skyggen utenfor kiosken og lesker meg på den sjokkartede, boblende og klissete sødmen. Så plutselig får jeg øye på hakekorset. Jeg stirrer et par øyeblikk med vantro på påskriften «Swastik Spices - Synagogue Lane - Jew Town». Jeg har en følelse av at hele verden stopper opp, usikker på hva man skal gjøre, som når noen roper et obskønt ord i en stor forsamling.

Men etter litt, når jeg har samlet meg, legger jeg merke til at det bare er jeg som har reagert. Resten av mine omgivelser har ufortrødent fortsatt å bevege seg i sitt sedvanlige, dorske tempo. Aldri før har jeg sett hakekorset og ordet jøde plassert sammen - og det uten at det er vondt ment eller blir tatt ille opp. For en europeer er det slikt som tar litt tid å vende seg til. På Coop i Lyngdal selger de jødekaker, og det blir oppfattet som temmelig sært. Her er jøde og hakekors, hand i hand. Uten at noen løfter et øyebryn.

HER I INDIA er det bare ett av uendelig mange eksempler på tilværelsens ville muligheter, bekreftelsen på at livet er styrt av et annet sett regler, en annen tyngdekraft, at sivilisasjonens kabal ikke bare går opp med 52 kort, men også med 520 og 1040 - et sted hvor ironi og parodi ikke er nødvendig, og en dårlig spøk slett ikke er en spøk, bare en påminnelse om at alt er mulig. Og mens du i Europa ville blitt bura inne, eller i det minste frosset ut av det gode selskap av noe liknende, er det her det naturligste i verden. Svastikaen er et helt vanlig hinduistisk symbol, et solkors som har prydet Synagogue Lane i evigheter før Hitler og hans bande tok tegnet til seg, og blir her sett på som et symbol på stolthet og på håp.

Jøder og kristenfolk er ikke hva man forbinder med det indiske subkontinent, men i Kerala har de vært med på å forme samfunnet i uminnelige tider. Jødene var en så viktig del av samfunnet at viktige kamper ble utsatt slik at de jødiske soldatene skulle slippe å slåss på sabbaten, og den hinduistiske rajahen samarbeidet så nært med jødene at han gjerne - muligens ikke uten et snev ironi - ble referert til som «Jødenes konge».

JØDENE DRO for en stor del til Israel etter at India ble selvstendig og sekulært og deres spesialprivilegier ble opphevet, men de kristne - for det meste thomaskristne som regner seg som etterkommerne av apostelen og tvileren Thomas - teller fortsatt rundt en femdel av befolkningen. De kjører sitt eget løp, uavhengig av paver og kardinaler, og har fargerike opptog, og er temmelig tilfredse med sin egen plass i det hinduistiske kastesystemet. Og begge gruppene har satt sin smak på samfunnet.

Samme kveld sitter jeg på Brunton Boatyard og ser på livet i den travle havna. På sjøen utenfor danser delfinene fram og tilbake mellom små, overlessede bilferjer, og de kinesiske fiskenettene blir heist opp og ned, opp og ned. Det er en møysommelig, nesten meditativ prosess. For hver gang kan fiskerne ta til seg en liten håndfull sprettende fisk. Fra templene kommer det klokkeklang, og i gata brenner det røkelse.

Og når omsider sola går ned og sulten melder seg for fullt, spiser jeg restene av den jødiske tradisjonen, en fisk som ble heist opp i et av nettene noen få minutter før og gnidd inn med søte og friske smaker, på en annen måte en noen indisk mat jeg har smakt. Og så et par kokospannekaker som ikke etterlater særlig rom for tvil.

HELSTEKT FISK MED GRØNNE URTERDette er en gammel Kerala-jødisk rett som kalles Chuttulli Meen, en fisk som er skåret åpen og gnidd inn med en grønn urte- og krydderblanding. Det er lett å kjenne igjen typiske indiske smaker som kardemomme, korianderfrø og ingefær, men - med mindre du har veldig mye chili oppi - er denne retten mye mildere og en god del friskere enn hva jeg gjerne forbinder med indisk mat. Vanligvis blir det brukt perleløk i krydderblandingen, og som tilbehør, men får du ikke tak i perleløk, kan du gjerne bruke sjalottløk.

Selve oppskriften er bare på fisken, men vil du ha noe å servere til, er det godt med stekte små løk med mynte og hvitløk, ris og gjerne et par skiver sitroner.

Hvis du ikke får tak i malle eller havabbor, kan du i grunnen bruke hva slags hvit fisk som helst. Jeg synes det er litt viktig at det er en hel fisk som er skåret åpen, men det er ikke strengt tatt noe i veien for å bruke en fiskefilet, bortsett fra at det ikke ser så kult ut.

1 hel hvit fisk, som malle eller havabbor, om lag 800 gram, eventuelt sjøørret

2- 3 kardemommebelger, knust

1 ts nymalt svart pepper

1 ts korianderfrø, knust

1- 2 ts finhakket ingefær

2 ss frisk koriander

1 ss frisk mynte

1 grønn chili, finhakket

3- 4 små perleløk, knust

1- 2 sitroner

salt

olje

Forvarm ovnen til 225 grader, helst med grillelement, eller tenn opp grillen.

Skjær fisken åpen, enten ved å skjære vekk ryggraden (litt vanskelig) eller bare ved å skjære over de tynne ribbeina og nesten fram til ryggen, slik at du kan brette ut fisken.

Bland krydder, mynte og chili (fjern de hvite frøene hvis du ikke vil at retten skal bli så sterk) og knus godt i en morter eller i en liten matmølle. Ha i saften av én sitron og litt finrevet sitronskall og løk og bland godt, så du har en våt, temmelig jevn blanding.

Gni fisken inn med urteblandingen. Legg fisken på en rist og grill, enten i ovnen, eller på rist. Tida avhenger av varmen i ovnen og størrelsen på fisken, hos meg, med en 700 grams havabbor tar det 6-7 minutter.

KOKOSPANNEKAKERDette er en kristen Kerala-rett, smaksatt med kardemomme. Du bør ha hele kardemommebelger, helst hvit kardemomme, men grønn går også. Server med is (hva med kokosis?), brunt sukker eller honning. Dessert til 4, eller flere

1/2 liter hvetemel

1/2 ts salt

2 egg

3 dl kokosmelk (fra boks)

2 ss sukker

Kokoskjøtt av 1/2 kokosnøtt, eller 4-5 ss revet kokos

5-6 hvite kardemommebelger, knust til fint

pulver

2 ss smør eller ghee (indisk klarnet smør)

Sikt mel ned i en bolle. Pisk inn egg, kokosmelk og 1/2 spiseskje sukker til du har en jevn røre. Trenger den mer væske, ha i litt mer kokosmelk. La stå i 20 minutter, eller så lenge du har tid til.

Bland resten av sukkeret med revet kokoskjøtt og kardemomme.

Varm smør i ei panne. Hell i røre og spre den i panna. Strø litt kokosblanding på oversiden. Stek til pannekaka nesten er stivnet. Snu og stek i 1-2 minutter til.

Andreas har satt kursen østover.

I fire uker skal han skrive fra India.

Rart å se, godt å spise: Glimt fra den jødiske bydelen i Cochin, i Kerala i Sør-India. Skiltet til forretningen på det store bildet har påskriften «Swastik Spices - Synagogue Lane - Jew Town». Ordet jøde og hakekors så og si hand i hand. Den helstekte fisken er en gammel Kerala-jødisk rett.