KRASJEN: Dagens måne er sær og har enkelte trekk som er vanskelige å forklare. To amerikanske forskere mener nå at forskjeller mellom månens nær- og fjernside skyldes at jorda på et tidspunkt hadde to måner som kolliderte lenge etter at de var dannet. Kollisjonen skjedde i svært lav hastighet, hvilket gjør at det ikke er noe krater etter hendelsen i dag. I stedet la de pulveriserte restene av den minste månen seg som en pannekake over den største. Foto: AP Photo/Martin Jutzi and Erik Asphaug, University of California, Santa Cruz via Nature/SCANPIX
KRASJEN: Dagens måne er sær og har enkelte trekk som er vanskelige å forklare. To amerikanske forskere mener nå at forskjeller mellom månens nær- og fjernside skyldes at jorda på et tidspunkt hadde to måner som kolliderte lenge etter at de var dannet. Kollisjonen skjedde i svært lav hastighet, hvilket gjør at det ikke er noe krater etter hendelsen i dag. I stedet la de pulveriserte restene av den minste månen seg som en pannekake over den største. Foto: AP Photo/Martin Jutzi and Erik Asphaug, University of California, Santa Cruz via Nature/SCANPIXVis mer

- Jorda hadde to måner

Men de kolliderte i en voldsom «pannekakekrasj» og ble til én, ifølge ny studie.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

OM DU KIKKET OPP på himmelen en kveld for 4,4 milliarder år siden, i solsystemets spede barndom, ville du sett to måner. En av dem ville sett ut som om den var tre ganger større enn månen i dag, den andre ville vært omtrent like stor.

Så kolliderte de. Men ikke i et raskt armageddonaktig inferno, som når asteroider treffer jorda i katastrofefilmer, men i en krasj som i sin helhet ville tatt lenger tid enn de fleste Hollywood-produksjoner har til rådighet.

Forskerne bak denne hypotesen, publisert i en studie i sist utgave av tidsskriftet Nature, har døpt det et «stort splatt».

- DET SOM ER SPESIELT, er at kollisjonen gikk ganske sakte, kanskje bare i en hastighet på 2400 meter per sekund. Det høres kanskje raskt ut, men er for tregt til å at det blir mye smelting [av materiale], sier hovedforfatter av studien, professor Erik Asphaug ved University of California, Santa Cruz, til Dagbladet.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Abonnementet fornyes automatisk til ordinær pris: Uke kr 45,- Måned kr 79,- Kvartal kr 199,- År kr 729.
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn