Jordas endestasjon

Les den utrolige historien om den kunstige byen uten naboer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BAIKONUR/KASAKHSTAN (Dagbladet.no): - Har du ikke vært i Baikonur før, spør en franskmann oss. Vi er i Moskva på vei inn i en liten Tupolev, den gamle sovjetiske flytypen.

Vi skal til Baikonur i Kasakhstan, byen som ble anlagt ved siden av den kasakhstanske landsbyen Tyuratam for å huse alle som jobbet med det svært ambisiøse sovjetiske romprogrammet. Vi skal kikke på Europas nyeste værsatellitt i regi av Starsem.

- Ikke det? Hold øynene åpne!

Noen timer og 3000 kilometer øst, har vi gjennomgått den røffeste landingen vi kan huske. Lufta slår mot oss idet vi nærmer oss utgangsdøra på flyet. Det er ikke som den klamme veggen av varme vi har møtt på diverse sommerhete flyplasser rundt Middelhavet - det er mye mer intenst.

Kraini internasjonale lufthavn, midt på den kasakhstanske steppen, har førti grader i skyggen og luftfuktighet lik null. Det er ikke er en eneste skygge å se. Vi ser ikke byen heller. Baikonur har i overkant av 40 000 innbyggere, og består stort sett av blokkbebyggelse i god, gammel sovjetisk stil. Den ligger «in the middle of nowhere» som det heter på engelsk.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer