Judas var ingen judas likevel

Verden er iferd med å miste et skjellsord.

JUDAS ISKARIOT var en av de tolv apostlene til Jesus. Hans navn ble et skjellsord fordi Judas anga Jesus. Han gikk ut av kompisgjengen og fortalte makthaverne hvordan de kunne pågripe Jesus. Matteus skriver:

Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til overprestene og sa: «Hva vil dere gi meg for å utlevere ham til dere?» De betalte ham tretti sølvpenger.

Ifølge Matteus avtalte Judas med presteskapet at den han kysset var Jesus. Jesus, som på grunn av sin gudommelighet forutså Judaskysset, ble arrestert av romerske soldater, hengt på korset og døde.

ETTER JESU DØD var syndebukkbehovet ganske snart ganske stort, og Judas ble forræderen.

En av verdenshistoriens mest tragiske skikkelsers sorti er litt uklar. Matteus skriver at Judas angret, ga tilbake pengene og tok livet sitt. Lukas derimot, nevner ikke noe anger, han skriver at Judas forulykket, og at det var en straff for det han hadde gjort:

For lønnen han fikk for ugjerningen sin, kjøpte han en åker. Men han falt hodestups så buken revnet og alle innvollene veltet ut.

Begge skriver at Judas døde et sted utenfor Jerusalem som kaltes Blodåkeren. I evangeliene kan man lese spenningen mellom tanken om at det Judas gjorde var forutbestemt, en del av Guds plan, og at handlingen var hans egen beslutning og skyld. Judas symboliserer det teologiske problemet om hvordan guddommelig forutbestemmelse forholder seg til menneskets frie vilje.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette var den offisielle versjonen. Her kommer den nye.

JUDASEVANGELIET BLE SKREVET på gresk rundt 150 e.Kr. Som kjent finnes det ikke noe evangelium etter Judas i Bibelen. Vi har ikke kjent til dets eksistens. Ikke før i dag, nesten 2000 etter, får svikeren sin tilsvarsrett. 

National Geographics har den eneste kjente kopien av Judasevangeliet og er nå klar med filmen om evangeliet. Den sendes på National Geographic Channel palmesøndag 22.00. I dag er det dessuten blitt presentert for verden på en pressekonferanse i Washington.

Evangeliet er på 66 sider, i april kommer det i bokform i oversatt form over hele verden. Og slik er åpningen:

Den hemmelige beretningen om den åpenbaringen Jesus fortalte om i samtaler med Judas Iskariot.

I denne papyrusen er Judas en helt. Han er den som forstår Kristi budskap. Ved å angi Jesus til presteskapet gjør han det Jesus har bedt ham om å gjøre. Judas er klar over den skjebnen han pådrar seg, og Jesus advarer ham: «Du vil bli forbannet.»

I BERGEN GLEDER DE SEG. Antakelig var originalen på gresk, mens kopien som har dukket opp nå, er skrevet på koptisk. Ved Universitetet i Bergen finnes et lite fagmiljø som kan lese det nå døde språket. De gleder seg til å kaste seg over teksten som de har ventet på lenge.

- Dette er ekte, ingen tvil, men ingen vil hevde at det er skrevet av Judas selv. Det dreier seg om en koptisk papyrushåndskrift som vi har visst om i 20 år. Jeg hørte om den for første gang på en koptologkonferanse i 1984, først nå får vi se den, sier professor Einar Thomassen til Dagbladet.no.

Han kan foreløpig ikke si så mye om innholdet.

- Dette inneholder gnostiske skrifter, kjetterske tekster fra urkristendommen i koptisk oversettelse. Det skal være en åpenbaring som er gitt til Judas fra Jesus der Judas tildeles en helt spesiell rolle i frelsen av menneskene, sier Thomassen.

DE HEIET PÅ FEIL FOLK. Det var mange ulike retninger i den tidlige kristendommen.Judasevangeliet var i bruk av en tidlig kristen sekt, definert som kjettere. Vi finner spor etter Judasbevegelsen i antikken, der verket «Mot alle kjetterne» fra 180 har en referanse til sekten, som het Kainittene.

Judasevangeliet forsvant med den forfulgte sekten. Kainittene gjorde Judas til sin helt. Det var en gnostisk bevegelse, der skurkene i Bibelen ble helter, fordi de ikke anerkjente Bibelens Gud som Gud. De snudde opp ned på verdiene i den vanlige kristendommen fordi verden ikke var fullkommen. Ergo kan det ikke ha vært Bibelens Gud som skapte verden. Gnostikerne mente det fantes en Gud som sto over Det gamle testamentets Gud, som for dem var en laverestående skikkelse. Og skurkene i Bibelen, de ble betraktet som heltene, fordi de hadde skjønt det hele og derfor motarbeidet de Gud. Kainittene har navnet sitt etter Kain, Abels bror.

- Det finnes ikke mange andre eksempler fra oldtiden der Judas oppvurderes. Men noen i oldtiden tenkte det, og det er blitt tenkt senere av fritenkere i kristendommens historie, oppsummerer Thomassen.

Det er gått 1700 år. Den skinninnbundne, koptiske papyrusrullen har blitt underkastet ulike analyser, og det slås fast at det dreier seg om svært gamle ting. Ifølge National Geographics er teksten nedskrevet rundt år 300. Flere ulike prøver av papyrus og skinn viser at teksten er fra mellom år 220 og 340.

TING SOM BLIR BORTE. Teksten har ligget gjemt i ørkenen i Egypt etter at den ble fordømt som kjettersk av den kristne kirken. Den må ha blitt stjålet og smuglet ut av landet etter at de ble funnet på 1970-tallet ved El Minya i Egypt. Tyvene har forsøkt å selge evangeliet, som siden har turnert verden rundt. Få har vært villig til å betale de astronomiske summene som er blitt krevd. Teksten ble derfor liggende i en bankboks i New York i 16 år, deretter kjøpt av antikvitetshandler Frieda Nussberger-Tchacos i 2000.

Lenge trodde man det dreide seg om tekster etter Judas Thomas, som er det fulle navnet på disippelen Thomas. Det var først i 2004 det ble klart at det dreide seg om Judas Iskariot.

Nussberger-Tchacos fikk ikke solgt evangeliet videre, og ga det til Maecenas Foundation for Ancient Arts i februar 2001 slik at de kunne restaurere og oversette det. Codex Tchacos, som er blitt håndskriftets navn, skal nå leveres til Det koptiske museet i Kairo.

- Denne teksten utfordrer ikke bare en av de dypest forankrede anskuelsene innenfor den kristne tradisjonen, men tar også livet av et av antisemittismens yndlingstema, sier egyptolog Francois Gaudard i en pressemelding. Han har vært med på å oversette teksten, som i tillegg til Judasevangeliet også inneholder tre andre kristne tekster.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

NITID ARBEID:</B> Konservator Florence Darbre jobber med Judasevangeliet sammen med koptolog Gregor Wurst.
SKAL SENDES HIT:</B> Det koptiske museet i Kairo skal stille ut teksten.
DET SISTE ORDET:</B> På siste side i kodeksen står det «Judasevangeliet.»
STARTEN:</B> Slik åpner evangeliet: Den hemmelige beretningen om den åpenbaringen Jesus fortalte om i samtaler med Judas Iskariot.
MÅTTE REKONSTRUERES:</B> Kodeksen med Judasvangeliet var skadet før rekonstruksjonsarbeidet tok til.
HER BLE TEKSTEN FUNNET:</B> I en hule nordøst i Egypt ble Judasevangeliet funnet.
<B>DUKKET OPP:</B> En halvside fra Judasevangeliet manglet, men dukket opp i New York i februar 2006.
JUDAS OG JEDUS:</B> Bystantinsk freske viser at Jesus blir forrådt.