Julemysteriet

Nyere forskning viser at du ikke kan lage Delfiakake uten å knekke noen kjeks.

DENNE MÅNEDEN kommer boka «Rype med lettøl» av Runar Døving ut på Pax forlag. Boka er basert på Døvings doktorgradsavhandling i antropologi «Mat som sosialt fenomen - Noen eksempler med utgangspunkt i Torsvik», og inneholder kapitler om kaffe («enklere enn vann»), matpakka («den store fortellingen om familien og nasjonen»), lettøl («en drikk for alkoholiserte, feminine festbremser»), sjokolade («et søtt og syndig tegn på matrifokal husholdsstruktur») og pølse med lompe («sauetarm i rødt, hvitt og blått»). Men til min store skrekk har jeg oppdaget at boka til doktor Døving er noe komprimert: Et kapittel fra avhandlingen «Knekking av Per-kjeks til Delfiakake - et praktisk eller metafysisk problem», har av en eller annen grunn ikke kommet med i bokversjonen. Dette er synd, for er det noe verden trenger, særlig nå før jul, når Delfiakakene er på vei inn i de tusen kjøleskap, så er det å lene seg tilbake og reflektere over hvordan det føles å måtte knekke den siste Per-kjeksen for å få kaka til å gå opp. DELFIAKAKE, for deg som har gått glipp av denne delen av den gastronomiske allmenndannelsen, er en fet og tung kake bestående av kokosfett, sjokolade, kaffe og kjeks - samt noen ganger gelétopper og/eller marsipan. Sjokoladen og fettet smeltes, tilsettes sterk kaffe og helles i form, lagvis avbrutt av Per-kjeks. Nesten alle Delfiakaker blir laget rundt juletid. Det er to ekstra fine ting med Delfiakake: Den holder seg godt - den kan stå i kjøleskapet og vente på deg til du får en liten pause i den andre julespisingen, eller være klar til å fø uanmeldte gjester - og den er usannsynlig enkel å lage, ettersom den ikke skal stekes i ovnen. Men selv om Delfiakaka er enkel, er den ikke ukomplisert. Forholdet mellom kjeks og sjokolade er sentralt i kakas suksess. Kaka er temmelig tung, og hvis du får en bit med bare sjokolademasse, uten kjeks, så blir den temmelig kvalmende. Derfor er det viktig at du har lag med kjeks som dekker hele kaka. Da Døving gjorde sitt feltarbeid blant folk i det lille østfoldstettstedet Torsvik, oppdaget han nærmest ved en tilfeldighet, under en samtale med tre gamle damer, at de alle hadde problem med å få kaka til å gå opp uten å måtte knekke i det minste den siste Per-kjeksen - noe som oppfattes som veldig unødvendig, og, ikke minst, estetisk utilfredsstillende. Døving fortsatte å spørre folk om temaet, og oppdaget at dette var noe som opptok mange. «Hvorfor passer ikke kjeksen til formen?» var det mer enn én som spurte antropologen, som ikke kunne by på noen forklaring. Flere innrømmet at de hadde forsøkt ulike former, men at det var umulig å få det til å gå opp. «Det synes ikke som noen jeg snakket med hadde reflektert over at sannsynligheten for at kjeks vil passe begge veier, er utrolig liten, bare for hver sjuende centimeter i begge retninger, det vil si at omtrent to prosent av mulige former vil passe uten at man må knekke kjeksen.» DET ER IKKE GITT å si hva slags konklusjon vi skal trekke av alt dette. Som antropolog er Døving opptatt av at han har oppdaget et fenomen som ikke omfatter «institusjoner eller moralske påbud - det er fritt for moral, fritt for diskurs og fritt for systematiske forskjeller». Jeg synes det er viktigere at «knekking av kjeks er noe nesten alle som lager Delfiakake har erfaring med, men ingen hadde snakket om problemet med tilpasningen med noen». For hvis det er stillheten som er problemet, så er løsningen nær. «Hei, jeg heter Andreas, og jeg klarer ikke å lage Delfiakake uten å knekke Per-kjeks.»Nå når dette problemet endelig er ute av sitt mørke kott, kan vi fritt snakke om det med andre. Kanskje vil noen, en dag i den aller nærmeste framtid, finne en form som passer perfekt, eller oppdage en måte å krympe eller forstørre Per-kjeksen. Men inntil da kan vi lage og servere den søte kaka med én eller flere knekte Per-kjeks, vel vitende om at det ikke er oss det er noe i veien med. MERK: Det går også an å lage Delfiakake med Marie-kjeks, men da blir dette med knekkingen så vanskelig at jeg viser eventuelt interesserte til figur 13 på side 298 i doktor Døvings avhandling.

    DELFIAKAKE
Det er på en måte unødvendig å ha oppskrift, for grunnoppskriften, alle Delfiakakers mor, følger med når du kjøper både fettet og kjeksen. Samtidig finnes det mange ulike variasjonsmuligheter: Noen bruker marsipan oppi, andre gelétopper. En av damene Døving intervjuet hadde pleid å ha seigmenn oppå kaka, men det likte ikke mannen hennes, så da sluttet hun med det. Vanlig kokesjokolade gir fint resultat, men jeg har funnet ut at det går an å lage en ekstra god kake hvis du bruker ekstra god sjokolade. Jeg bruker en skikkelig dyr og fin sjokolade fra Valhrona - med 70 prosent kakaobønner - noen ganger i kombinasjon med vanlig kokesjokolade. Og for å få kaka litt friskere, har jeg i litt revet appelsinskall. Du kan også bruke litt marmelade. Da er det nesten best å la marmeladen komme innimellom i små striper.
    250 gram kokesjokolade1/2 dl espresso eller sterk kaffe, eller 2 ts pulverkaffe1 ss revet appelsinskall eller 2 ss marmeladeevt. 2 ss konjakk250 gram kokosfett2 egg2 ss sukkerPer-kjeksseigtopper til pynt
Kle en form med aluminiumsfolie. Skjær sjokoladen i mindre biter. Ha kaffe og sjokolade i ei lita gryte og smelt sjokoladen mens du stadig rører rundt. Ha i appelsinskall og eventuelt konjakk. Skjær fettet i mindre biter, ta gryta av varmen og rør inn fettet. Visp sukker og egg til du har en eggedosis. Tilsett sjokoladeblandingen, litt etter litt, mens du visper energisk. Hell litt røre i formen, legg et lag kjeks oppå, legg dem så tett at du knapt kan se sjokoladen gjennom. Hell på mer sjokoladeblanding og fortsett slik, med tynne lag sjokolade og kjeks. Du kan godt gjemme noen gelétopper innimellom, så blir det riktig så spennende å spise. Pynt med gelétopper. Sett kaka kaldt. Den er klar til å bli spist etter et par timer.
    SJOKOLADERISBOLLER
Når jeg lager mine egne sjokoladerisboller - noe som ikke er så ofte - lager jeg gjerne et par forskjellige varianter: En med kokos og en hvor jeg forsøke å få litt syltetøy inni midten av bollene.
    2-3 ss fløte125 gram sjoko50 gram smør eller kokosfett5 dl rispuffevt. 1 dl revet kokosevt. syltetøy
Legg et bakepapir, helst godt smurt, utover kjøkkenbenken. Ha kokosmassen i en bolle. Smelt sjokolade og fløte i ei gryte eller bolle. Ha i smør eller kokosfett. Ha i rispuffene og bland godt. Form sjoko-rismassen til boller. Dypp dem i kokos eller prøv å legge en halv teskje syltetøy inni hver mens de ennå er varme. La stå kjølig til du skal spise dem.
    andreas.viestad@dagbladet.no
Meninger om mat? Bli med i debatten!

<HLF>Kjeksmysteriet:</HLF> Oppskriften på Delfia-kake er enkel, men forholdet sjokolademasse-kjeks er essensielt for suksess. Mysteriet med hvordan unngå å brekke en Per-kjeks er fremdeles uløst.
<HLF>Barnas favoritt:</HLF> Sjokoladerisboller er enkle å lage, selv for små barnehender. Og så smelter de herlig på tunga.