Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Julestjerna

Mandag så 368 000 mennesker Espen Eckbos (28) julekalender på TV. Alt han tar i, blir gøy.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- SÅ DA JEG BESVIMTE under Hitawards, så ... så ... øh ... Espen Eckbo ser på Finn Graff, som er i ferd med å pakke ned tegneblokka. - Er du ferdig? spør Eckbo. - Nei. Jeg orker ikke mer, sier Graff. - Såpass, ja, sier Eckbo. - Ja, sier Graff. - Så da blir det en halvferdig tegning, da? Graff mumler noe og reiser seg. Eckbo følger ham med blikket, snur seg mot meg, demper stemmen. - Eh ... TO OG EN HALV TIME TIDLIGERE. Det er kveldsstille på kontorene i Nydalen. Det lukter svette, stearin og sigaretter. På et bord står et fat med bløtkakerester og ei skål med knuste potetløv. I et kontrollrom spoles et videobånd hurtig tilbake. Og der i mørket står Espen Eckbo og ser seg selv på TV. Som han ser ut: Han kan ikke ha sovet på mange døgn. Skjeggete, bustete og blek, men pen og brun i tøyet. - Morn. Så hyggelig, da, sier Eckbo og hilser på Graff. - Ja, det var eh ... Nei, dette er stas. Gøy å få en ordentlig karikaturtegning. Jeg har etterlyst deg hver eneste gang jeg er blitt intervjuet av Dagbladet. Til og med i intervju med VG har Espen Eckbo etterlyst Finn Graff. - Unnskyld, at jeg er litt sånn ... eh ... Eckbo lager en smokklyd med leppene. - Sånn? - Jeg er litt trøtt. Det er litt mange baller i lufta, så hvis eh ... Nei, skal vi ...? Jeg tenkte vi kunne sette oss opp, det er en sånn eh ... kantine. HAN HAR DET TRAVELT NÅ. Realityparodien «Nissene på låven» sendes hver kveld fram til jul. Døgnet rundt jobber han og Kristian Ødegård for å komme i mål med alle 24 episodene. Alt er innspilt, nå skal det klippes og redigeres. Normalt ville man brukt halvannet til to år på å lage en slik serie. Eckbo og Ødegård startet opp for knappe tre måneder siden og har etter det levd av kaffe og kinamat. På det meste har Eckbo jobbet 36 timer i strekk. Ødegård har rekorden på 51 timer. Men nå er de første episodene sendt, anmelderne er begeistret, og stadig flere slår over på TVNorge for å følge nissene. - Du blir rik nå, da? - Etter hva jeg har hørt, skal vi være glade dersom det går i null. Jeg blir jo ikke trodd, men målet mitt med dette er ikke å tjene penger. Espen Eckbo skulle bli jurist som sin far og bestefar. Men halvannet år før han var ferdig, hoppet han av. Hans far Finn Eckbo håper fremdeles at han skal hoppe på igjen. Som han sier: «Når man er standupkomiker og 50 år, er det bedre å ha jusen bak seg enn foran seg.» - De klippet låsen på bokskapet mitt i vår. Jeg hadde glemt bokskapavgiften og måtte hente en bærepose med lovsamling og lærebøker. Og dermed var min siste link til studentlivet borte. Så det var litt symbolsk, det der. - Du blir ikke jurist? - Jo da. Kanskje. - Sier du «jo da, kanskje» fordi du vet at din far skal lese dette? - Nei. Jeg har ingen umiddelbare planer om ta opp studiene. Men det hadde vært morsomt å klaske en embetseksamen i bordet. Og jeg liker studentlivet. Roen på lesesalen. Grave meg ned i bøkene. Skule litt på de andre. - Du gjorde jo det så bra? - Ikke så bra. Ikke sensasjonelt oppsiktsvekkende bra. Men laud. Ikke noe mer. Eh ... kanskje litt mer. «Noen av mine beste dager har jeg hatt på Diakonhjemmet.» ESPEN ECKBO MISLIKER å bli stemplet som vellykket advokatsønn fra Ullern. - Jeg er så lei det der: «Advokatsønn, Ullern, bla-bla-bla». Jeg føler ikke at jeg helt passer inn i et sånt bilde. Jeg har tross alt vokst opp som enebarn sammen med en enslig mor. Og det er mors familie jeg har hatt mest omgang med. Hans mor og far bor hundre meter fra hverandre på Ullern i Oslo vest. - Det har vært to forskjellige verdener. På den ene siden en kjernefamilie. Faren min er gift og har to barn. På den andre siden en hardtarbeidende mor og meg. Men nå begynner dette å bli veldig privat. - Det er du som snakker? - Ja, jeg vet det. Jeg er litt overtrøtt, så filteret mitt er ikke helt på. Jo da, så debuterte jeg seksuelt ... Skal vi se, hvor gammel kan jeg ha vært da? - He-he. Men det var altså mor og deg? - Jeg er en skikkelig mammagutt. Et resultat av at jeg ikke har hatt noen far i huset, er at jeg ikke har greie på fotball og bil. - Mange av dem som vokser opp alene med mor, blir hypokondere? - Ja, men det er ikke jeg. Jeg er ofte genuint syk. Espen Eckbos besværlige tarmer har vært omtalt mange ganger. De har en tendens til å slynge seg og sende ham til Diakonhjemmet. - Noen av mine beste dager har jeg hatt på Diakonhjemmet. Det er et sted jeg får mat og omsorg. Og så kommer familie og venner og blomster og telefoner. - Er det fra major Eivind Eckbo du har arvet fordøyelsesbesværet? - Hadde han problemer med det? Er det sant? Jeg visste jo at han var opptatt av kosthold og slikt! MANNEN VI SNAKKER OM er major Eivind Eckbo, bror av Espens oldefar. Født 1873, offiser, jurist, forretningsmann og med en besværlig fordøyelse. Han ble en svoren tilhenger av den østerrikske legen Franz Xavier Mayrs ideer, som omfattet fastekurer, vegetarisk kost og inntak av store mengder vann. Egentlig het familien Christoffersen, men rundt 1890 tok de navnet Eikbo eller Eekbo. Herom strider man, men uansett: En prest med slurvet håndskrift førte dette inn som Eckbo, og siden har etterkommerne skrevet det slik. Inntil Espen Eckbo havnet på TV, var navnet forbundet med mange jurister og ikke minst Eckbos legater. En samling på 12 legater som ble opprettet av major Eivind Eckbo, og som gjenspeiler hans interesser: oppdragende helsearbeid, idrett og forsvar, landbruk og kultur, kristelig sosialt arbeid, et helselegat og legat nummer ni: «En sunn sjel i et sunt legeme». Legatet disponerer en anselig mengde penger, samt bygninger i Norge og Danmark, og har ført til både underslag, strid og splid mellom de rundt 50 Eckboene i Norge. - Jeg vet at det er en del prat om det i slekta, sier Espen Eckbo unnvikende. Dette liker han ikke. - Prat? Krangel, har det vært. - Jeg har aldri engasjert meg i det. Og jeg er livredd for å bli linket opp til det der med vestkant og penger. Som sagt føler jeg ikke at jeg har vært en del av det. ESPEN ECKBO SLO GJENNOM i «Mandagsklubben», der han produserte innslag. Korte, morsomme innslag om eiendomsmekleren Emil Hoff, presten Sigurd Hoff, konfirmanten Ove Hoff, hotellmusikeren Waldemar Hoff med flere. Alle rollene har to ting til felles: etternavnet og det at de ikke er spesielt vellykkete. Såkalte underdogs. Venner mener at også Espen Eckbo liker å være den svake parten. - Jeg trives med å føle meg som en underdog. Det er bedre å være det og kunne overraske positivt enn å være ... Hva er det motsatte av underdog? - Jeg vet ikke. «Overdog»? - Enn å være overdog og skuffe. Fallhøyden for en underdog er ikke så stor. Og så er det en mye lettere posisjon å holde fast i. Trives man som underdog, trives man uansett. - Tenkte du ikke på din mor da du kledde av deg på TV? - Nei, det er veldig sjelden jeg tenker på mor når jeg kler av meg. - He-he, knegger Graff. Det var da han spilte naturisten Einar Hoff at Espen Eckbo satt naken på TV. - Jeg tenker meg nøye om før jeg lar klærne falle foran kamera. Jeg gjør det bare når det er kunstnerisk nødvendig. - Din far sa følgende om nakenscenene: «Da sitter jeg og tenker at han burde gått mer på ski og vært mer veltrent.» - He-he, knegger Graff. - Ja. Det var lettere å gjøre slike scener for tre-fire år siden. Nå har jeg fått så mye hår på ryggen at jeg vegrer meg. Men jeg skulle gjerne trent mer. I FJOR PÅ DISSE TIDER var Espen Eckbo vokalist i liksomboybandet Boyzvoice. Etterpå dro han til Paris. - Jeg tok fem måneder i Paris. Leide en hybel ved Notre Dame og ble grundig lurt. Seks og et halvt tusen for det lille rommet. Men jeg ble godt kjent med eiendomsmekleren. - Hva gjorde du der? - Jeg filmet meg selv og leste bøker. Jeg hadde planer om å lage en autonom skildring av mitt liv i Paris. Og så tok jeg språkkurs ved Sorbonne, men det var umulig å få seg noe nettverk med det kameraet. Alle lurte på den norske tullingen som filmet seg selv i korridorene. Så jeg ga meg med det. Jeg har femten timer med opptak. Mye dårlig, men noe er bra. Blant annet der jeg kjører rundt med vietnamesiske drosjesjåfører mens de lærer meg å bøye franske verb. - Dro du ned dit for å komme deg vekk? - Nei, mer for å komme til noe annet. - Hva gjorde du ellers i Paris? - Jeg satt på kafé og leste Sartre. Og da måtte jeg bare le. - Hadde du glede av Sartre? - Nja. Jeg ble jo litt forstyrret av å hele tida måtte slå opp i ordbøker. Den store gleden jeg hadde av å lese Sartre på kafé i Paris består i at jeg nå kan fortelle at jeg har sittet på kafé i Paris og lest Sartre. ESPEN ECKBO ER IKKE den som frekventerer Arcimboldo med de andre komikerkjendisene. Han holder seg heller med sine gamle venner. - Vi er blant annet et trekløver fra barnehagen som fremdeles holder sammen. Det er jeg litt stolt av. - Det er godt gjort. Jeg vet ikke hva sånt betyr? - Det betyr kanskje at jeg har vanskelig for å få nye venner. - Har du det? - Nja. Jeg har lett for å få nye kolleger. Men venner blir litt, ja, sier han og smeller med leppene. - Noen av dine venner sier at du liker å være alene. Mens andre sier at du ikke liker det? - Jeg er vel litt både - og. Når jeg er sammen med andre, ønsker jeg ofte at jeg heller var alene. Men når jeg er alene, blir jeg fort rastløs. - Det høres anstrengende ut? - Ja, det beste er å ha et alternativ jeg har takket nei til. Da kan jeg slappe av hjemme og tenke at «jeg er ønsket et annet sted, men nå har jeg faktisk selv valgt å sitte her». Men ellers er jeg ikke så mye på byen. - Du sitter heller hjemme og spiller TV-spillet FIFA99? - Ja, det er det eneste spillet jeg kan litt. Jeg orker ikke å bruke tid på å lære meg nye spill. Men jeg forsøker å få til noen sånne spillkvelder med venner. - Og så er du flink å lage mat? - Har du hørt det? For ett år siden laget jeg en gourmetmiddag for ti stykker. Ferskenglasert andebryst. Klokka halv ett måtte jeg be de siste gjestene gå. Så bar det med ambulanse til Diakonhjemmet med tilløp til tarmslyng. Det har lagt litt brems på den matlagingen. - Hva er det du bruker penger på? - Ingenting. I det siste har det gått i kinamat og drosjer. - Drosje kan du trekke av på skatten, sier Graff. - Kinamaten også, håper jeg. Og så har jeg lagt ut en formue på nisseskjegg og nisseklær og pepperkaker. Men over nyttår skal jeg begynne å bruke penger. Da kjøper jeg sofa og bil. Jeg har begynt å sette spørsmålstegn ved min maskulinitet. Når jeg nå skal kjøpe meg ny bil, lurer jeg på hvorfor jeg har så lyst på elbil. Det er så lite macho. Det er jo ikke en bil menn skal kjøre. Men den appellerer til meg. - Den er miljøvennlig, da? - Ja, det er kanskje noe med den underdogfølelsen. Mens alle andre kjendisene flotter seg med Jaguarer og kabrioleter i Se og Hør, føles det riktigere for meg å stille opp i en elbil. Kanskje det finnes elbil kabriolet? EN TING ER ELBIL. En annen ting er Michael Jackson. - Hvis jeg har en lidenskap, så er det faktisk ham. Jeg var i New York og fikk gitt ham Boyzvoice-filmen. - Ga du den til ham! - Via livvaktene. Og jeg fikk en bekreftelse fra noen som hadde sett at Michael hadde fått filmen i hånda og sett nysgjerrig på den. Men han har ikke kontaktet meg. - La du ved et brev? - Ja, det er klart. - Hva skrev du, da? - Nei, det er altfor privat. Jeg kan ikke si det. - Kom igjen? - Nei, virkelig ikke. Det blir mellom Michael og meg. Men jeg vil understreke at jeg er en stille, analytisk fan. Jeg har aldri skreket eller besvimt. - Hvorfor liker du ham? - Det er utrolig vanskelig å forklare på en troverdig måte uten å bli ledd av. Men jeg tror vi alle kan være enige om at Michael Jackson er i en klasse for seg. Det er musikken, videoene, stemmen. Det er noe med energien og perfeksjonismen, sier han entusiastisk. Så nøler han, stanser seg selv. - Jeg merker nå at jeg får flau smak i munnen. Kan jeg ikke få tenke litt på det spørsmålet? - Jo da. - Jeg blir så skamfull når jeg leser intervjuer med meg selv. Jeg tar masse forbehold og kommer med unnvikende svar. Det ser litt dumt ut. Av og til forsøker jeg på noen fikse formuleringer, som faller pladask. Og så kommer de pladaske formuleringene på trykk. - Det er sånn det fungerer. - Det er en ting jeg har tenkt på. Hvorfor ikke lage intervju på mail? Hvis målet er å få reflekterte svar fra intervjuobjektet må mail være det beste. Da kan man gå noen runder og tenke seg om, i stedet for å plumpe ut med noe ureflektert. - Ler du av deg selv? - Nei. Jo, jeg gjør det. Det er jo det som er det fine med å skape noe selv. Skriver du ei bok, får du den boka du har lyst til å lese. Lager du et humorprogram, får du det humorprogrammet du har lyst til å se. Så sånn sett er det helt logisk at jeg ler av meg selv. Skrekken er å sitte igjen med et produkt som jeg skammer meg over. - Det er bare TV? - Det er ikke bare, det. Litt for ofte takker jeg nei til hyggelige invitasjoner for å sitte hjemme og jobbe med å perfeksjonere noe som skal forfølge meg resten av livet. På sikt blir det et litt trist liv. - Ja. - Ja, og det der har jeg problemer med å få til å gå opp. Jeg lar alltid jobb gå foran hyggestunder. - Og kjærester? - Nei! Jo, nei. Nja. Kanskje. - Er du single nå? - Øh. Det der er et helt streit spørsmål, ikke noe ufint. Men kan det ikke være passende å trekke en strek der? Jeg vil gjerne etablere det prinsippet. I det minste kan jeg gjøre eksen min litt nysgjerrig. DET ER NÅR ESPEN ECKBO begynner å fortelle om da han besvimte på Hitawards, at Finn Graff brått og uventet pakker sammen, reiser seg og går mot døra. Eckbo snur seg mot meg, demper stemmen. - Eh ... blir det ikke noen tegning, da, eller? Det er veldig bittert hvis han bare gir opp. Det synes jeg er ... - Jeg går ut og venter så lenge. Jeg gjør tegningen ferdig hjemme. - OK, sier Eckbo og smeller med leppene. - Da er det et spørsmål igjen: Hvorfor liker du Michael Jackson? - Kan jeg få lov til å ta det på mail? «HVORFOR JEG LIKER Michael Jackson? Sannheten er faktisk at av en eller annen grunn så føler jeg at Michael Jackson og jeg har mye til felles ... om ikke annet så får jeg også hele tiden høre at jeg har blitt så blek.So much for interviews by mail :-) Espen»

Foto: Agnete Brun
<HLF>Komiske kompiser:</HLF> Det var med Thomas Giertsen og forskjellige typer som het Hoff og var underdogs. «Mandagsklubben» Espen Eckbo slo gjennom. Der laget han små innslag om Foto: Mette Møller
<HLF>Egen tegner:</HLF> Da Espen Eckbo ble årets TV-navn, stilte han med egen tegner til et Dagblad-intervju på Theatercaféen. Foto: Lars E¤ivind Bones
<HLF>Popstar:</HLF> I fjor jul var Espen Eckbo boybandvokalisten M\'Pete. Her fra en pressekonferanse sammen med bandmedlemmene Hot Tub og Roar. Sammen laget de filmen «Get Ready To Be Boyzvoiced». Foto: Henning Lillegård
<HLF>Besvimte:</HLF> Under utdelingen av Hitawards i 1999 liksombesvimte Espen Eckbo og fikk assistanse av Lene Marlin og Silje Stang. Foto: Scanpix
Hele Norges coronakart