Just do it?

Sammen med rockestjernen Bono smiler milliardæren Bill Gates til kamera - med en bønn om hjelp til verdens fattigste. Forsøker de globale gigantene bare å pynte på et dårlig image?

DET ER TILBUD på joggesko. Martin Tveiten Helgeby, 15 år og skoleelev, studerer hylla med sko. Flesteparten er av merket Nike og koster opp mot 1500 kroner. Nå selges de til halv pris. Martin griner på nesa.{ndash}Jeg kjøper ikke Nike. Nike har utnyttet barnearbeidere. Derfor misliker jeg merket.Det hjelper ikke å forklare ham at Nike nå skal bekjempe barnearbeid, og har inngått partnerskap med FN. Ansiktsuttrykket under skyggelua er bestemt.{ndash}Jeg har hørt om det der. Men jeg tror ikke Nike holder hva de lover.15-ÅRINGENS SKEPSIS stammer fra avsløringer om Nikes bruk av pakistanske barnearbeidere på midten av 90-tallet.1995 og 1996 ble kalt Slavebrukets år etter alle avsløringene om vestlige flernasjonale selskapers svin på skogen.Barnearbeid, slavearbeid, sultelønn, samarbeid med diktatorer, korrupsjon, fagforeningsknusing, forurensing, skjending av kulturminner. Plutselig måtte framgangsrike selskaper som Nike, Shell, Coca-Cola, McDonald\'s, Microsoft og Disney tåle å bli hengt ut på CNN og internett for dårlig oppførsel. {ndash}I dagens TV-verden kan et TV-innslag om arbeidsforhold ødelegge flere års arbeid for å skape lojalitet til din merkevare, har toppsjefen i Levi Strauss sagt, klok av skade.Nike møtte den dårlige PR-en offensivt. Sommeren 2000 inngikk Nikes toppsjef Phillip H. Knight partnerskap med FN. Gjennom samfunnspakten «Global Compact» sluttet selskapet seg til FNs grunnleggende prinsipper om menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og vern av miljøet. Over 300 flernasjonale selskaper {ndash} flere med svin på skogen {ndash} smykker seg med FN-partnerskap. Kritikerne mener FN {ndash} i jakten på sponsorer {ndash} skitner til hendene. Nike har i år lagd sin første rapport om hvordan de tar samfunnsansvar. Foruten å bekjempe barnearbeid kan de skryte av å bruke 100 millioner dollar årlig til «gode» formål.Nike-sjefen har endret slagord. Fra «Just do it» til «Do the right thing».{ndash}Sammen skal vi arbeide for en bedre verden, sier FNs generalsekretær, fredsprisvinner Kofi Annan.STADIG FLERE flernasjonale selskaper framstår som barmhjertige samaritaner. Oljegiganten Shell gir titalls millioner dollar til bærekraftig utvikling. Anklagene om moralsk medansvar for politisk forfølgelse, tortur og drap i Nigeria er historie. Møbelgiganten IKEA samarbeider med Unicef om utdanning av barn. Glemt er gamle, pinlige avsløringer om barnearbeid.Leketøysfabrikanten LEGO har gått i kompaniskap med danske Redd Barna, og bruker millioner av kroner på å undervise og hjelpe barnesoldater og barnearbeidere. Lekene de selger til barn i Vesten, inneholder ikke lenger PVC.Anti-McDonaldskampanjer og kritikk av arbeidsforholdene til de som lager «Happy Meal»-lekene, besvares med snille Ronald McDonald som har lagd over 200 hus for langtidssyke barn verden over. Ett av husene er planlagt ved Rikshospitalet i Oslo.Bill Gates, verdens rikeste mann, sto tidligere i år fram sammen med rockestjernen Bono og utfordret Vestens ledere: Øk støtten til bekjempelse av aids og andre dødelige sykdommer i den tredje verden. Gates skrev selv ut en sjekk på 50 millioner dollar. Hans og kona Melindas veldedighetsfond beløper seg til 24 milliarder kroner. Den dårlige PR-en Microsoft fikk etter anklager om utnytting av korttidsvikarer, er blitt en parentes.Ideologisk sponsing handler om mer enn image.På NHOs årskonferanse i januar oppfordret Jens Stoltenberg Norges næringslivsledere til å gjøre som Bill Gates: Gi til de fattigste. Noen annen løsning på globale problemer som aids, mangel på vaksiner, fattigdom og sult er ikke innen rekkevidde. ER DET UPROBLEMATISK at alvorlige samfunnsproblemer overlates et PR-hungrig næringsliv? {ndash}Å oppfordre til sosialt ansvar og frivillighet alene blir for bleikt. Vi trenger kraftigere tiltak, sier Liv Tørres i Forskningsstiftelsen FAFO.Hun er ikke blant de som bare applauderer næringslivets sosiale engasjement overfor den tredje verden. {ndash}Det er bra at enkelte viser ansvar og gode intensjoner. Jeg har verken samvittighet eller myndighet til å takke nei til penger på vegne av de fattige landene, sier forskningslederen. Men:Problemet er at næringslivets uttalte vilje til «å redde verden», oftest ikke følges opp i praksis. Når Nike eller norske selskaper som Veritas, Norsk Veidekke, Telenor, Statoil, Norsk Hydro, Norske Skog og Storebrand inngår partnerskap med FN, forplikter de seg ikke. Kompaniskapet med FN kan trekke oppmerksomheten vekk fra tvilsomme prosjekter. Norsk Hydro, for eksempel, er blitt anklaget for brudd på menneskerettighetene gjennom sitt gruveprosjekt i Orissa i India. Tre indere som demonstrerte mot alumina-utvinningen, ble skutt og drept av politiet for drøyt et år siden. Tidligere i vinter trakk det norske selskapet seg ut av India. Rio Tinto, verden største gruveselskap, anklages for massive overtramp av menneskerettighetene verden over. Men det forhindrer ikke at selskapet kan smykke seg med tittelen FN-partner.{ndash}«Global Compact» er dessverre bare et intensjonsprogram. Selv om flere selskaper har lovet å følge FNs menneskerettslige kjerneverdier, bryter mange med dem i praksis. Hovedinntrykket er at det bare er noen få flernasjonale selskaper som faktisk viser ansvar, sier Tørres.På verdensbasis har bare 20 flernasjonale selskaper inngått forpliktende avtaler med internasjonal fagbevegelse, blant dem Statoil og snart Norske Skog. Men viljen er der, tilsynelatende. I Norge har hver fjerde bedrift innført etiske retningslinjer. 96,5 prosent av bedriftslederne i Norge mener at etikk og butikk hører sammen, i følge en NHO-undersøkelse.{ndash}Hvorfor tar ikke da selskaper som Hydro, Jotun, Mustad og Kværner imot utfordringen, og inngår et samarbeid med fagbevegelsen om globale avtaler? spør FAFO-forskeren.{ndash}Troen på «det gode» hos næringslivet er naiv, mener Karin Beate Theodorsen, nestleder i LOs internasjonale avdeling.Næringslivets selvjustis holder ikke, hevder hun. Derfor har LO foreslått en global arbeidsavtale for NHO, som har avslått. {ndash}Det er fint at NHO og næringslivet erkjenner et etisk ansvar, men hvorfor tør de ikke å forplikte seg?DET ER RIKTIG at vi har avslått LOs forslag, sier Vidar Lindefjeld. Han er NHOs ansvarlige for internasjonale arbeidslivssaker. Årsaken til avslaget er at LOs avtaleutkast innebar «nokså rigide innbyrdes kontrollmekanismer», sier han. Viljen til å ta samfunnsansvar er ingen staffasje, hevder NHO. Men å ta ansvar må være frivillig. I stedet for å forplikte seg, ønsker NHO-bedriftene å følge de etiske standardene som settes av FN, EU, OECD, EFTA og ILO {ndash} Den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen. Noen forplikter seg gjennom sertifikater som SA 8000, der Veritas overvåker selskapets «oppførsel».Lindefjell mener samfunnsansvar ute i verden blir stadig viktigere. Fra 1990 til 1997 økte norske investeringer i utlandet fra 64 til 200 milliarder kroner. Etikk i utlandet er blitt et satsingsområde for NHO. {ndash}Prisen for ikke å tenke samfunnsansvar, er at selskapet blir tatt på fersken. Et eksempel er hvordan undertøysprodusenten Triumph nettopp fikk svi for sitt engasjement i Burma. En annen problematikk er at selskaper ikke lenger kan lukke øynene for hvordan underleverandører oppfører seg. Driver de med barnearbeid, kan det være til stor skade for bedriften.Lindefjeld avviser ikke at etiske regelverk kan misbrukes som hvilepute og utstillingsvindu. {ndash}Men de seriøse vil holde hva de lover, sier NHOs mann.{ndash}Hvis næringslivet hadde ment alvor, hadde de ikke vært så opptatt av å love, sier Liv Tørres i FAFO. NIKE OG ANDRE SELSKAPERS sosiale engasjement er begynt å bli ubehagelig for kritikerne. Den internasjonale kampanjen mot Nike fryktet en stund at joggeskoprodusenten var i ferd med å «overta bevegelsen vår». Forfatteren Naomi Klein skrivet at det er «noe orwellsk» over å la næringslivet, dets regnskapsførere og PR-rådgivere håndheve grunnleggende menneskerettigheter. Overvåking av flernasjonale selskapers oppførsel bør være et offentlig ansvar. Men nå ser det ut til at næringslivet har tilranet seg makten til å «utarbeide seg sitt eget, private juridiske system, og makt til å passe på seg selv som en slags kvasinasjonalstat».Hva skjedde med Nike etter at selskapet ble FN-partner og begynte å lage flotte årsrapporter om samfunnsansvar?Nikes frivillige inspeksjon av fabrikkene de benytter i Kina, Korea og Indonesia er blitt slaktet. Engasjert av Nike klarte byåret PriceWaterhouseCoopers å overse ansattes omgang med giftoge kjemikalier, fagforeningsforbud og brudd på elementære arbeidstakerrettigheter. I forrige måned avslørte den engelske hjelpeorganisasjonen Oxfam sultelønn og farlige arbeidsforhold blant 10 000 indonesiske fabrikkarbeidere som lager produkter for Nike og Adidas. Av de drøyt 700 fabrikkene som har kontrakt med Nike, befinner 400 seg i Asia. Nesten en halv million av Nikes snaut 600 milioner kontraktarbeidere, er asiatere. {ndash}Hele Nikes opplegg skurrer. Selskapet tjener godt fordi det aldri har produsert sine varer selv. Men også derfor vil de aldri få kontroll. De vil fortsette å bli tatt med buksa nede, tror Leif Lausund i organisasjonen Initiativ for etisk handel. Hva med forbrukernes makt? Berører dette oss ?{ndash}Jeg syns ikke det er noe fett å høre om barnearbeid og sultelønn, sier Kieran Hill. 20-åringen er i byen for å kjøpe joggesko på salg. Han synes det er et «pluss» i boka at et selskap som Nike hvertfall forsøker å vise samfunnsansvar. {ndash}Men... er skoene kule nok, kjøper jeg dem uansett. SI DIN MENING:Kan vi stole på gigantselskapene denne gangen? thomas.ergo@dagbladet.no

<HLF>Vil redde verden:</HLF> I januar oppfordret verdens rikeste mann, Bill Gates , til økt innsats for verdens fattigste sammen med rockestjernen Bono. Foto: Scanpix
<HLF>Et annet bilde:</HLF> Microsoft fikk mye dårlig PR etter anklager om utnytting av korttidsvikarer. Nå skal et nytt image bygges. Foto: Scanpix
<HLF>Protest:</HLF> Nike-ansatte i Bangkok i Thailand demonstrerer med en enorm Nike-logo etter å ha blitt permittert fra jobbene sine. Foto: Scanpix/Ap
<HLF>Nye takter:</HLF> Møbelgiganten IKEA har inngått samarbeid med Unicef. Pinlige avsløringer om barnearbeid er glemt. Foto: Scanpix
<HLF>Sportslige:</HLF> McDonald\'s sponser sommerens fotball-VM og skal lage navn til de offisielle maskotene. Foto: Scanpix
<HLF>Demonstrasjon:</HLF> Arbeidere hos undertøysfabrikanten Triumph International demonstrerer for arbeidsvilkårene sine i Manila på Fillipinene. Foto: Scanpix/Ap