Kalde føtter

Pernille Rygg om høyreintellektuelle, USA og fase to i krigen mot terror.

JA, SÅ VENTER VI i spenning, da, på de berømte høyreintellektuelle som skal anbefale robust bombing av Irak. Anti-amerikanisme er som kjent en norsk uting, og fakta taler for seg: Saddam er en ufyselig diktator som gjerne sponser terror. Dessuten har vi jo sett hvor effektivt det amerikanske militæret er. Instant demokrati. Frihet i en liten bombe.Sist var det som kjent folk langt inni det amerikanske UD som hadde sine tvil. Nå vet de og alle teite raddiser hva det kostet å befri Afghanistans kvinner: felles innsats og to amerikanske soldaters liv. DET VAR FASE EN. Hva med fase to, da? Den 11. september er da vel ikke glemt bare fordi det har gått noen måneder? Det kan da ikke være slik at denne helt ukrenkelige verdien, demokratiet, ikke trenger vår vilje til å vise styrke {ndash} dø om så det gjelder {ndash} bare fordi bildene av de to tårnene ikke flammer over tv-skjermene lenger? For bøgen, ja. Den gemene hop kan nok ha det slik. Men de høyreintellektuelle: aldri. Det nekter jeg å tro. De høyreintellektuelle er prinsippfaste og vet når man må slå til og ikke være bløtaktig. Hvor ble det av USA som frihetens høyborg, sånn helt plutselig? Heltene fra den annen verdenskrig, hm? Tenk, det er ingen som nevner det lenger, nå er det bare kjip, europeisk sut-ring å høre, slappfiskfasonger og diplomati og den mest prinsippløse bekymring for egne handelsinteresser. Hallo! Intellektuelle! Skal vi backe ut nå, liksom, bare fordi Saddam er en tøffere motstander enn Taliban? DET VAR DUSTER som innbilte seg at det skulle bli vanskelig å knerte Afghanistan også. Så mye peil hadde de. Og så mye ryggrad. Men det er da vel ikke sånn at de høyreintellektuelle {ndash} av alle! {ndash} går i krigen bare når det er lett? Jeg mener, det hadde bieffekter sist også. Sharon gikk amok. Stygginger verden over fikk en kjærkommen anledning til å kalle alle sine motstandere «terrorister». Sivile tap og den slags: trist det. Men ingen ting er gratis. Som en av de intellektuelle, Christian Vennerød, så presist sa det. Avgjørende syns jeg nok det må være at de amerikanske myndighetene vet at Saddam ikke bare gosset seg den ellevte, men gladelig sponser terror. Hadde vi grunn til å stole på dem sist? Ja, det hadde vi. Slik analyserte den høyreintellektuelle skribenten Niels-Fredrik Nielsen situasjonen da: De amerikanske lederne har sikkert tenkt nøye gjennom dette. Så hvorfor skulle de ikke ha tenkt nøye nå? Denne gangen har de til og med hatt skikkelig god tid på seg. NEI, GUTTER, det er de intellektuelle som er folkets hukommelse. Den skal helst vare lenger enn noen usle måneder. Og fra Kosovo-sletta til Det lovete landet har man funnet grunn til å minne om dette: Husk, det var de andre som begynte.