Det kan godt være det viktigste måltidet i året. Og for all den tida og strevet som er investert, så burde det også ha vært det beste. Hadde det ikke vært for fuglen, en konstant kilde til frustrasjon for dem som har den som julemat.

Helt siden kalkunen ble gitt i presang til de amerikanske pilegrimene og kort etter introdusert til europeisk matlaging, har det vært de som har stilt seg tvilende til gavens verdi.

De vanligste innvendingene mot fuglen er at den er tørr, seig eller smakløs. Eller alle disse tingene på en gang. Hvis man bare kunne si at «den smaker som kylling», så hadde det vært ålreit. Er det for mye å kreve?

«Det eneste vi vet om pilegrimene, er at de ikke hadde særlig god smak når det gjelder mat,» skriver forfatteren Calvin Trillin, som lenge arbeidet for å avskaffe kalkunens tyranni. «Kan vi ikke heller spise spagetti carbonara?»

Hadde det bare vært så enkelt. Tradisjon er tradisjon. Du kan like det eller hate det, men hvis det en gang er i familiens DNA at man skal spise kalkun til jul eller nyttår, så er eneste måten å komme unna å gifte seg inn i en annen familie og underlegge seg deres regime - i håp om at det er bedre med svigermors pinnekjøtt eller ribbe.