Kampen mot røyken

Mandag startet Robert Lunds ankesak mot Tiedemanns Tobaksfabrik. Storrøykeren Rolf Arne Pedersen er innkalt som vitne mot sin gamle arbeidsgiver.

{ndash}DU VEIT, DET NYTTER IKKE å snakke med unge folk om helseskader på hjerte og lunger. Det blir for fjernt for dem. Men når min sønns kamerater ser hvordan det har gått med meg {ndash} at jeg har mistet begge beina på grunn av tobakk {ndash} gjør det tydeligvis inntrykk. For noen måneder siden var fem av sønnens kamerater i 19-årsalderen på besøk hos Rolf Arne Pedersen (61) på Oppsal i Oslo. Da de fikk se mannen, som de i oppveksten hadde kjent som en aktiv kar både når det gjaldt motorsykkel, fotball, båtliv og fisking, sittende i en rullestol med to amputerte bein, fikk de en alvorlig vekker. {ndash}Jeg skal aldri begynne å røyke! fastslo alle fem med overbevisning.{ndash}Jeg ble så glad at jeg nesten gråt. Hvis min skjebne kan få unge mennesker til å la være å røyke, så har livet likevel en mening, sier Pedersen, som litt motstrebende er gått med på å gi tobakksofrene et nytt ansikt. Det forrige tilhørte Robert Lund, storrøykeren som gikk til rettssak mot Tiedemanns Tobaksfabrik og kjempet til siste sigarettdrag i Orkdal herredsrett høsten 2000. Robert Lund døde før dommen forelå, der hans etterlatte tapte saken og fikk regningen på tobakksgigantens saksomkostninger {ndash} 2,5 millioner. MANDAG KOM LUND-SAKEN opp igjen som ankesak i Frostating lagmannsrett i Trondheim. Så sant han klarer det, skal Rolf Pedersen sitte i rettssalen sammen med sin kone, Ann-Karina. Han er innkalt som vitne, og må forberede seg på å svare på motpartens stadige undring over at det for noen mennesker er helt umulig å stumpe røyken for godt, selv med en dødsdom over hodet. Det gjaldt Robert Lund, som hadde lungekreft, og det gjelder Rolf Pedersen.{ndash}Ikke fordi jeg ikke har prøvd, sier Rolf alvorlig. {ndash}Jeg har prøvd alt. Det bare går ikke. Det er noe galt inni hodet mitt som sier at jeg ha røyk.{ndash}Han får store abstinenser som er verre enn da han sluttet med morfin på sykehuset etter åtte måneders daglige, store doser, forteller Ann-Karina. {ndash}Han får angst, han svetter og blir urolig. Folk tror at det å begynne og det å slutte å røyke er en frivillig sak, at det bare er vilje og tro som skal til. Men jeg sier at hadde mannen min hatt sterkere tro, så hadde han gått på vannet! sier Ann-Karina ergerlig. Hun har levd med sin storrøykende mann i nesten 40 år, fra han var nyansatt ved Tiedemanns Tobaksfabrik. Med rikelig tilgang på sigaretter som bonus, ble de storrøykere begge to. Hun har også forsøkt å slutte å røyke, mange ganger. Hun vet at det ikke er snakk om vilje, tro eller moral, men om avhengighet.{ndash}Røykefesten ble en grådig belastning. En får vel si at dette har straffet seg, fru Pedersen! sier Rolf med en besk latter. {ndash}Jeg er jo ikke akkurat stolt av å sitte her som krøpling. Som garvet storrøyker var han en av fabrikkens testrøykere. BITTERHET MOT TIEDEMANNS føler han likevel ikke. {ndash}Jeg har hatt en god arbeidsplass med mange interessante oppgaver. Det var ingen som snakket om helseskader da jeg begynte på fabrikken i 1961. Vi fikk hundre sigaretter i uka til hjemmebruk, pluss så mye vi rakk å røyke på jobben. Det var ingen som tvang på oss røyken, men det var jo en del av lønna. Vi merker det nå, for i høst har de stoppet utdelingen av røyk til pensjonistene, så nå ser vi hva det koster. Dessverre er heller ikke det nok til å stoppe røykesuget, sier Rolf, som bebreider seg selv at han ikke klarte å stoppe da legene ga klar advarsel i 1995. Da hadde han diagnosen røykebein og måtte på sykehuset for å stake opp årer for første gang.{ndash}Legene sa at hvis jeg ikke sluttet, ville jeg risikere amputasjon. Likevel klarte jeg det ikke.I oktober 2000 gikk den første tåa, så to til og to til. Gradvis ble høyrebeinet amputert til over hofteleddet, og sist sommer måtte venstrebeinet kappes under kneet. Enda har han sår som ikke vil gro mot protesen.{ndash}Hva har Tiedemanns gjort for deg etter at du ble ufør?Rolf ser bort, men Ann-Karina kommer med tre keramikkrus {ndash} med reklame for Blue Master, Sorte Mand og for snus, krus fra Tiedemanns for 1998, 2000 og 2001. {ndash}Å sende en slik gave til et tobakksoffer er vel toppen av kynisme! sier hun kort.{ndash}Hvis du blir tjukk av å jobbe på Freia, kan du ikke skylde på sjokoladen, svarer Rolf mildt. Han får seg ikke til å kritisere sin gode arbeidsgiver. Men at de selger gift, er han selv et bevis på. BARE EI UKE FØR herredsrettssaken startet i september 2000 fikk Robert Lund innvilget søknaden om fri rettshjelp. Derfor fikk Lunds advokat Edmund Asbøll, dårlig tid til å forberede møtet med tobakksgiganten Tiedemanns Tobaksfabrik og dens tre heltidsengasjerte advokater.{ndash}Heldigvis gis det fri rettshjelp også til ankesaken. Det er slett ingen selvfølge, men det er et uttrykk for at staten gjerne vil ha en rettslig avklaring på tobakksindustriens ansvarsforhold, sier Asbøll, som også skal føre ankesaken i lagmannsretten. Han holder det for sannsynlig at saken vil gå videre til Høyesterett, ettersom ingen av partene vil godta et nederlag i lagmannsretten. En runde i Høyesterett vil tidligst kunne skje i 2003, tror han.Denne gangen er Asbøll bedre forberedt, ikke minst fordi betalingsspørsmålet var klart fra dag én. Med på laget har han fått professor dr.juris. Asbjørn Kjønstad, som er oppnevnt som rettslig medhjelper, og en ung Trondheims-advokat, Gard Lyng. {ndash}Jeg ville ikke tatt permisjon for dette hvis jeg ikke hadde ment at vi kan vinne rettssaken, sier Kjønstad, som har tatt permisjon både fra universitetet og verv i Statens Tobakksskaderåd for å medvirke i saken. {ndash}Hva blir din hovedanklage mot Tiedemanns?{ndash}For det første at vi har å gjøre med et dødelig stoff, nemlig tobakk, som dreper mellom sju og åtte tusen nordmenn hvert år. Det er flere enn de som dør av narkotika, alkohol, aids, mord, selvmord og trafikkulykker til sammen. For det andre er det et sterkt avhengighetsskapende stoff på linje med heroin og kokain. Dette er vitenskapelig slått fast, men ubehagelig for folk å tenke på, derfor tar de det ikke inn over seg. Så er det kombinasjonen av helseskade og avhengighet som er så farlig. Avhengigheten kan være der etter bare noen ukers bruk, mens skadevirkningene ligger langt framme i tid, ofte 30{ndash}40 år. Dette visste tobakksindustrien alt fra 1950-åra, likevel fortsatte de å reklamere for varen. Fremdeles unngår industrien å informere publikum, og de tillater seg til og med å bebreide folk at de ikke klarer å slutte og bidrar til å opprettholde en røykekultur, sier Kjønstad. OGSÅ DEN ÆREDE MOTPART, Tiedemanns Tobaksfabrik, sliper knivene før omkampen i Trondheim og kjører samme advokattrio som sist, med Harald Hjort, Erik Keiserud og Kristel Heyerdahl.{ndash}At Kjønstad er kommet inn som rettslig medhjelper for motparten, har {ndash} om jeg kan uttrykke det sånn {ndash} vidløftiggjort saken, sier informasjonsdirektør Jan Robert Kvam. {ndash}Jeg ser at det betyr at saken blir voluminøs, uten at det gir meg et snev av angst. Jeg tror lagmannsretten vil stadfeste dommen fra Orkdal.{ndash}Bringer dere inn nye momenter i saken?{ndash}Det er kommet til en høyesterettsdom fra Finland fra i sommer, i en parallell sak der en privatperson krevde skadeerstatning fra et multinasjonalt tobakksfirma. Høyesterett slo fast at røykingen var røykerens eget ansvar. Jeg tror ikke en norsk rettsinstans vil konkludere i strid med en finsk høyesterettsdom, sier Kvam. Men i oktober 2000 vant også en kvinnelig barkeeper fra Stavanger sin sak i norsk Høyesterett og ble tilkjent 2,5 millioner kroner i yrkesskadeerstatning for helseskader hun pådro seg ved å jobbe i røykfylt nattklubbmiljø. Hun vant saken til tross for at hun selv røykte. Dermed ble det slått fast et ansvar også for passiv røyking, selv om det her var forsikringsselskapet og ikke tobakksindustrien som måtte betale. PÅ DEN ENE SIDEN står da tobakksindustrien som selger en forurensende, helseskadelig, men like fullt lovlig vare. På den annen side står de som lenge har innsett tobakkens skadevirkninger og anbefaler at Norge tar etter California, som i større og større grad blir røykfritt. I Spania er det reist erstatningssak mot både tobakksindustrien og helsemyndighetene.{ndash}Det er vel og bra at Robert Lunds våpendragere vil «ta» tobakksindustrien, men når saken er over, skal det vel diskuteres om det ikke er større skurker i dette spillet som foreløpig har gått fri, sier tidligere overlege ved SiA Carl Ditlef Jacobsen. {ndash}Jeg tenker på våre offentlige myndigheter og ikke minst et helsebyråkrati som ikke har skjøttet sin oppgave. Helsedirektør Karl Evang var tidlig ute med en advarsel i 1964 da man diskuterte å «illegalisere» sigarettrøyking, mens hans etterkommere har ignorert røykingens skadevirkninger, sier Jacobsen, som i sin tid, i en artikkel i Dagbladet, uttrykkelig ba Torbjørn Mork ta sitt askebeger og gå.{ndash}Hadde jeg vært russer, hadde jeg vel skyflet snø i Sibir fortsatt for en slik uttalelse, sier han. HVA ER DET MED NIKOTINEN som gjør enkelte til røykeslaver, mens andre kan fortsette som festrøykere? Avdelingsoverlege Erik Dybing ved Folkehelsa har forsket på dette i en årrekke. Han er innkalt som sakkyndig vitne i lagmannsretten.{ndash}Nikotin er et av de mest avhengighetsskapende stoffene vi kjenner. Det er lett å bli hektet, og vanskelig å slutte {ndash} selv når brukeren er motivert, sier han.{ndash}Hvorfor er det slik?{ndash}Det spesielle med nikotinen er at den virker både stimulerende og beroligende på samme tid. Den virker som nøkkel i låsen og frisetter stoffet dopamin, som gir brukeren en følelse av vellyst og behag. Gjentatt tilførsel fører til endringer i nervecellene, slik at de krever mer og mer for å gi den samme effekten.Lenge påsto industrien at tobakk bare var vanedannende og ikke avhengighetsskapende. Med utsmuglingen og offentliggjøringen av tobakksindustriens hemmelige arkiver, Minnesota-papirene, ble det klart at industrien hadde kunnskap om dette helt siden 1950-åra, uten å advare mot det, sier Dybing. {ndash}Hvor mange er så avhengige som Robert Lund og Rolf Pedersen?{ndash}Vi regner vel med at over 50 prosent av de som røyker fast, har store problemer med å slutte. Det er klart at det ikke bare er en viljesak å slutte å røyke når selv en dødsdom ikke hjelper.{ndash}RØYKESUGET VAR SOM EN DJEVEL, fortalte Robert Lund til sosialpsykolog Per Schioldborg. {ndash}Han var så avhengig av nikotin at han måtte stå opp om natta for å røyke, forteller psykologen, som også er sakkyndig vitne i rettssaken. Der vil han presentere en helt ny undersøkelse som skal belyse røykernes behov for nikotin og graden av fortvilelse dersom de slipper opp for røyk. {ndash}Nikotin er klart like avhengighetsskapende som heroin og kokain, fastslår han. I dagene 4. til 20. februar skal lagmannsretten i Trondheim prøve å finne forklaringen på paradokset: Hvorfor klarte ikke Robert Lund, med framskreden, livstruende lungekreft, å slutte å røyke? {ndash}Han orket ikke flere nederlag. Han hadde tre alvorlige røykestoppforsøk, fikk store abstinenser og ga opp. Mens han lå på sykehuset, ble han tatt for snikrøyking, forteller Schioldborg. {ndash}Jeg forstår det som skjedde med Robert Lund. Det der vet jeg alt om, sier Rolf Pedersen og husker jula for ett år siden da han satt nyoperert i rullestol utenfor Aker sykehus, inntullet i pledd og i forferdelig sno. Flere beinamputerte møttes der til noen galgenhumoristiske drag.{ndash}Når nikotinen har tatt deg, har du ikke lenger noe valg, sier Pedersen. Hva mener du? Bør røyking forbys? toril.grande@dagbladet.no

<HLF>Tapte kampen:</HLF> Robert Lund ble rikskjendis da han tok opp kampen mot tobakksgiganten Tiedemanns, men han døde før han tapte første runde i retten. Foto: Tom E. Østhuus
<HLF>Tobakksskadd:</HLF> Rolf Arne Pedersen jobbet for Tiedemanns Tobaksfabrik i 37 år, blant annet med å smake til tobakken. Det har kostet ham helsa og begge beina, likevel klarer han ikke å slutte å røyke.
<HLF>Må betale:</HLF> De siste tiåra har Rolf Arne Pedersen nytt godt av store mengder gratis tobakk. Men i høst stoppet Tiedemanns utdelingen av røyk til pensjonistene. - Nå ser vi hva det koster, sier Pedersen.
<HLF>Isfront:</HLF> Robert Lund tenner en Petterøes i pausen i rettsforhandlingene i Orkdal herredsrett. Tobakkskongen i Tiedemanns, Johan Andresen (t.h.) hilste aldri på Lund under rettssaken. Andresen og hans advokater fikk medhold i herredsretten. Nå er det opp til Frostating lagmannsrett å ta stilling til ankesaken. Foto: Geir Otto Johansen/Scanpix
<HLF>Mosjonsfrelst:</HLF> Asgeir Storvand (59) er storrøykeren som klarte å slutte etter tre hjerneslag på rappen. - Jeg hadde ikke noe valg, sier den treningsivrige kroppsbyggeren som forbereder sin egen sak mot tobakksindustrien. På Toppidrettsentret på Kringsjå løper Asgeir på det han kaller overtid. Den tidligere gymlæreren og skiinstruktøren har også ei fortid som storrøyker, men for sju år siden ble det brått slutt. Storvand fikk tre alvorlige slag på rad og ble lammet i hele høyre side. - Jeg så døden i hvitøyet. Jeg innså at jeg ville leve. Da hadde jeg ikke noe valg, forteller Asgeir. Han er fra Steigen i Nordland og begynte å røyke da han ble konfirmert. Hans sak mot tobakksindustrien kommer opp i Oslo tingrett 9. april.
<HLF>Oppmerksomhet:</HLF> Tre reklamekrus fra Tiedemanns Tobaksfabrik ble sendt den tobakksskadde pasienten i gave. - Toppen av kynisme! sier Rolf Arne Pedersens kone Ann-Karina.