Kan du stole på Google?

Denne mannen kjenner surfevanene dine. Snart har han verdensherredømme på Internett.

TIDSMASKINEN går inn for landing ved Stanford University i California. Det er tidlig på nittitallet og en varm høstdag ved studentboligene på universitetsområdet. Smartingen Larry Page fra Michigan - staten med de enorme innsjøene i nordøst - er snart ferdig med printeren han har bygget av legoklosser. Datanerden Sergey Brin, født i Russland under den kalde krigen, hopper av trampolinen i gymsalen og går i dusjen. Sergey har fått i oppdrag å vise nykomlingen Larry rundt på universitetet. Rundturen går dårlig. De to krangler om det meste og ender opp med å kaste pai på hverandre.

I DAG ER Larry og Sergey på god vei mot å bli verdens mektigste menn. De to gutta fant tonen til slutt, skapte søkemotoren Google og klarte mesterstykket det var å gjøre produktet sitt synonymt med produktkategorien det tilhører. Vattpinner kalles ikke vattpinner, men Q-tips. En gul notislapp kalles ikke en gul notislapp, men en Post-It. Og å søke på Internett kalles ikke å søke på Internett, men å google . Verbet fikk til og med plass i ærverdige «Oxford English Dictionary» nå i sommer, og Googles advokathær kjemper for å beskytte varemerket fra å bli utvannet. Google har blitt en del av hverdagen for mange av oss. Men du tenker kanskje ikke på at hver gang du søker med Google, sender en e-post til en Gmail-adresse eller skriver om bikkja og ungene i en blogg, lagrer Google informasjon om deg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  JA, GOOGLE overvåker deg. Men det er en kommersiell overvåkning de bedriver.

Universitetslektor og internettekspert Gisle Hannemyr presiserer at det er inntjening som er hovedfokuset til datagiganten, ikke overvåkning i politisk forstand.

-  Google er der pengene er. De er ikke i søkemotorbransjen, men i markedsføringsbransjen. På mange måter gjør Google det samme som MMI og Norsk Gallup. De driver med det som kalles datagraving. Det er de verdensmestre i. Google samler enorme mengder data, skiller ut nyttig informasjon og selger dataene til annonsørene sine. De får betalt for statistisk informasjon om brukerne sine, altså deg og meg.

-  Så Google vet hvem jeg er?

-  På sett og vis, ja. Gjennom Gmail og de andre tjenestene Google tilbyr, går du med på at selskapet får lage en profil av deg som individ. Deretter får du opp reklame som er relatert til de sporene du legger igjen etter deg på Internett, sier Hannemyr.

-  La oss si du søker med ordene «hotell» og «Roma». Da vil du sannsynligvis få opp en annonse for et hotell i Roma. Men hvis du dagen etter søker etter en fotballspiller eller en ny cd, vil du ikke få opp noen hotellannonse, sier personvernrådgiver Peter Fleischer i Google Europe.

Kan du stole på Google?

-  Det samme gjelder for tjenester som Gmail. Sender du en epost med tittelen «Holiday in Rome» kan det hende du får fram en annonse for et hotell i Roma på skjermen. Men dette skjer i sanntid, det du skriver lagres ingen steder og leses ikke av noen mennesker. Det er et automatisk system, forklarer Fleischer.

Han har kontor i Frankrike og tar seg av alle mediehenvendelsene omkring dette temaet. Google i Norge svarer sjelden på noe som helst. De henviser gjerne til informasjonssjefen i England. Som igjen viser til amerikaneren Peter i Paris.

-  Google tilbyr også noe som heter personlig søk, fortsetter han.

-  Dette er en frivillig tjeneste som mange synes er nyttig. Vi lagrer dine tidligere søk slik at du får mer relevante treff neste gang du søker. For å gjøre dette så åpent og gjennomsiktig som mulig, har du som bruker full tilgang til informasjonen vi lagrer om deg. Du kan klikke deg inn og se på søkeloggen din - og til og med slette søk som du ikke ønsker å ha med i profilen.

-  HELDIGVIS ER informasjonsmengden på Internett så stor at selv ikke Google har ressurser til å ansette mennesker til å lese gjennom e-post og søkeord,

forteller førsteamanuensis i mediefag Torill E.

Mortensen ved Høgskulen i Volda.

-  Prosessen er fullstendig automatisert. Men det er ingen tvil om at Google lagrer informasjon om deg. De enorme arkivene deres inneholder både hva du søker etter på Internett og mye om dine vaner og interesser, forklarer hun.

-  Storebror ser meg, altså?

-  Google har mulighet til å skaffe og lagre informasjon om deg både på individnivå og som del av en stor gruppe.

SNART ER STOREBROR til stede i stua di også. I vår fikk to forskere fra Google utmerkelsen «best paper» under konferansen Euro Interactive Television Conference. Et nyskapende datasystem gjør det mulig å hente lyd fra den innebygde mikrofonen i din bærbare PC og registrere hvilken serie som sendes på TV-apparatet i stua. Innen få sekunder kommer PCen din så med tilbud om å kjøpe klærne skuespillerne har på seg, lenker til chattegrupper om serien og statistikk som viser hvor mange andre som ser på den samme serien akkurat nå. Systemet er ikke tatt i bruk ennå, så du trenger ikke å løpe for å skru av PCen. Google-forskerne hevder at informasjonen krypteres på brukerens PC før den sendes videre, og at personvernet tas vare på. Men ville du akseptert at en telefonselger avlyttet telefonen din, fanget opp at du har planer om å dra til Syden og ringte for å tilby en timeshare-leilighet?

GOOGLE-RÅDGIVER Peter Fleischer forstår at folk stiller spørsmål ved enkelte av salgsmetodene på Internett.

-  Selvfølgelig er Google et kommersielt selskap. Uten reklamen ville du måtte betale for nyttige tjenester som Gmail eller Google Earth. Men du kan stole på at Google ivaretar privatlivet og personvernet ditt. Slutter brukerne våre å stole på oss, er vi ferdige, sier han.

-  Jeg har lyst til å presisere at en stor andel av tjenestene våre er fullstendig anonymisert. Den mest brukte tjenesten vår er søkemotoren. Og det eneste du legger igjen av spor hos oss når du søker på vanlig måte med Google, er tid og dato, hvilken nettleser og operativsystem du bruker og en IP-adresse som forteller oss i hvilken by eller i hvilket land du befinner deg.

Fleischer mener det dummeste Google kan gjøre, er å misbruke informasjon om brukerne sine.

-  Google følger europeisk personvernslovgivning, og det betyr at vi aldri gir fra oss eller selger videre informasjon om helsetilstand, rase, etnisk opprinnelse, religion eller politisk ståsted. Dessuten prøver vi så godt vi kan å skrive avtaletekster som vanlige folk kan forstå. Du skal skjønne hvilke vilkår du godtar når du åpner en brukerkonto hos Google.

MEN KAN VI stole på Google? Er det betryggende eller urovekkende at de er så store?

-  Jeg ville aldri opprettet noen e-postkonto hos Google. Jeg mistenker dem ikke for å gjøre noe ulovlig, men det de holder på med er langt utenfor det jeg personlig vil godta med tanke på personvernet, mener Gisle Hannemyr.

-  Gjennom EUs personverngruppe har vi fremmet noen innvendinger mot Googles tjenester. Blant annet dette at de også scanner gjennom e-post som sendes til en Gmail-adresse, altså post fra folk som ikke har inngått noen avtale med Google, forteller senioringeniør Atle Årnes i Datatilsynet.

-  Som bruker må man tenke over hva man sender ut av informasjon på Internett. Ikke alle tjenester er like trygge. Og det er viktig å lese gjennom vilkårene før man går med på å bruke en tjeneste, sier han.

DA BILL GATES og Microsoft tok over hegemoniet på datafronten, var det fordi de gjorde sine programmer uerstattelige på folks datamaskiner. Nå flyttes kampen ut på nettet. Google leder an i kampen om å gjøre seg uerstattelig i cyberspace. De fleste datainteresserte har hørt om bloggtjenesten Blogspot og bildeprogrammet Picasa. Google eier begge to. Kritikere på Internett og i pressen frykter at giganten om noen år vil kontrollere Internett - ved å være den aktøren som står for brorparten av datatrafikken og sitter på all informasjon.

-  Vi følger nøye med på Googles utvikling og reagerer særlig på dette med sentralisering. Det er skummelt å legge alle eggene i én kurv, mener Årnes.

-  Det er større fare for at opplysninger kan misbrukes hvis mye informasjon er samlet på ett sted. Selvfølgelig kan vi ikke nekte Google å legge nye tjenester under seg. Men hver enkelt bruker kan bidra ved å velge forskjellige tilbydere, gjøre egne vurderinger av sikkerhet og så videre, forteller han.

GOOGLE TALK, Google Maps, Google Video og Google Earth. Page og Brin tilbyr både e-post, blogging, tekstbehandling, nettsøk og fillagring på Internett. Men Torill Mortensen tror ikke Google blir et farlig selskap selv om de allerede eier mange av de mest populære tjenestene på Internett.

-  Hittil er det bare en relativt liten del av informasjonsflyten på Internett som kontrolleres av Google. Når det er sagt, ser jeg gjerne at de får konkurranse, sier hun.

Gisle Hannemyr er enig.

-  Det vil alltid være et demokratisk problem hvis én aktør kontrollerer store mengder av informasjonsflyten, mener Hannemyr.

-  Vi trenger alternativer til Googles tjenester hvis Internett skal fortsette å være så variert og altomfattende som det er i dag. At de får konkurranse er faktisk også viktig for norsk språk og kultur. En så stor og populær søkemotor som Google blir fort enerådende når det gjelder hva som er synlig på Internett. I vrimmelen av nettsteder og tjenester vil norskspråklige sider, og dermed også mye av Norges egenart, forsvinne. Derfor er det bra at norske alternativer som for eksempel søkemotoren Sesam finnes.

-  Vi gjør mer for å bygge opp demokratiet enn for å ødelegge det, svarer Peter Fleischer i Google.

-  Søketjenestene våre gjør det enkelt for mannen i gata å bli informert og opplyst, og det er utvilsomt positivt for demokratiet.

IFØLGE DEN amerikanske avisa New York Times bygger Google et enormt, nytt datalagringssenter nordvest i USA. Forbereder datakompisene Sergey Brin og Larry Page seg på å erobre stadig større deler av Internett?

-  Google ligger an til å ta over Microsofts hegemoni i dataverdenen, men de klarer neppe å overta all datatrafikken på Internett, sier Hannemyr.

Og når alt kommer til alt er det kanskje ikke store serverparker eller gigantiske nettselskaper vi bør frykte mest, men menneskelig svikt.

-  Arbeidsgiveren min sitter jo på all min e-post, sier Torill Mortensen.

-  Vi må bare stole på at datatilsynene i de ulike landene gjør jobben sin. At de reglene som gjelder blir fulgt, og at informasjon ikke blir misbrukt. Enten det er snakk om Google eller Høgskulen i Volda.

Den nye sjefen: Eric Schmidt (51) ble hyret inn som styreformann og konserndirektør i Google i 2001. Han leder i dag søkegigantens framtog på Internett sammen med Page og Brin.
Pengegaloppen: Google har blitt en økonomisk gigant. Page og Brin er verdens 25. og 26. rikeste personer, og Google er verdens tredje største Internett-selskap, bak Amazon og IAC. Google fortsetter veksten, og har nettopp bygd to gigantiske serverparker i Oregon.
Nerdenes hevn: Google-gründer Larry Page (33) har kontroll over store mengder av trafikken på Internett. Men det er fortsatt mange i verden som ikke har tilgang til nettet. Det betyr ny mark å erobre for Google.
Datahjelpen: Larry Page (t.v.) antas å være god for omkring 80 milliarder kroner. Sammen med Sergey Brin (33), som er like rik, har han gjort studentprosjektet Google til et verdensomspennende konsern og ledende aktør på Internett.