Du leser nå Dagbladet Pluss

Kanari uten hummer

Kan verdens mest trauste knoll få ny inspirasjon fra verdens mest harry øyer?

Nødhjelp til pottitnasjonen: Vi spiste over fire ganger så mye poteter i 1963 som vi gjør i dag. Kanskje kan en ramsalt metode fra Kanariøyene hjelpe variasjonssultne nordmenn med å gjenoppdage knollens fortreffelighet? Saltkokte poteter smaker ekstra godt med fristende og fargerike dipper av erter og tomat.
Nødhjelp til pottitnasjonen: Vi spiste over fire ganger så mye poteter i 1963 som vi gjør i dag. Kanskje kan en ramsalt metode fra Kanariøyene hjelpe variasjonssultne nordmenn med å gjenoppdage knollens fortreffelighet? Saltkokte poteter smaker ekstra godt med fristende og fargerike dipper av erter og tomat.Vis mer

Det er krise i pottitnasjonen Norge. Du skal ikke langt tilbake i tid før poteten var overalt. Som en naturlig del av enhver middag. Skjønt naturlig...da spagettien ble introdusert i landet på 1960- og 1970-tallet, var det ikke uvanlig at trauste nordmenn krevde at også den skulle få følge av kokte poteter.«For hvis det ikke er poteter på bordet, hvordan kan vi da vite at det er middag vi spiser?»Så lenge knollen har vært i landet, har Norge vært en pottitnasjon. Det var den vi levde av, vår mest trofaste venn. Så, plutselig, er det ikke tilfelle lenger. For femti år siden spiste hver nordmann 87 kilo poteter i året. Nå er det 20 kilo.

 - Det er en slags kulinarisk underliggenhet knyttet til poteten, og til en del tradisjonelle norske retter, forklarer professor Runar Døving ved Markedshøyskolen i Oslo, pølse- og vaffelforsker, spesialist på norske matvaner og forfatter av boka Rype med lettøl.