Fra krig til kos: Kanonhallen ble bygd av sovjetiske krigsfanger og var opprinnelig en våpenfabrikk for tyskerne. nå er det bare fryd og gammen og veldig god mat her. Foto: Thomas Rasmus skaug.
Fra krig til kos: Kanonhallen ble bygd av sovjetiske krigsfanger og var opprinnelig en våpenfabrikk for tyskerne. nå er det bare fryd og gammen og veldig god mat her. Foto: Thomas Rasmus skaug.Vis mer

Kanonføde

Kanon Bistro er den typen restaurant alle burde ha i sitt nabolag.

- Hvor er vi?

- Dette er Løren, svarte Robinson, det er ikke så rart du ikke har vært her før. Det er en del av Oslo øst som tidligere stort sett hadde industri og lagre, men som for noen år siden ble gjort om til boligområde. Kanonhallen, som vi nå er på vei inn i, ble bygget av sovjetiske krigsfanger og var opprinnelig en våpenfabrikk for tyskerne. Men nå er det bare fryd og gammen her. Og visstnok veldig god mat.

Det store lokalet bærer klart preg av sitt tidligere liv som fabrikk - skyhøyt under taket, betonggulv og murvegger. Men det er sjarmerende innredet med hjemmekoselige femtitallsmøbler, en storslått, buet bardisk, og enorme papirlamper i taket. Kanon Bistro åpnet rett etter nyttår og er en avlegger av Kampen Bistro - samme folk, samme opplegg. Den fine nabolagsfølelsen på Kampen tar kanskje tid å skape på et så nykonstruert sted som Løren, men Kanon Bistro vil garantert fremme det gode naboskap. Det er et sånt sted der man føler seg hjemme med en gang man kommer inn døra. Her kan man stikke innom og ta en øl, ha møte i fotballklubbstyret, treffe barselgruppa, eller ta med kjæresten på hverdagsstas.

Dagens treretter koster 295,- kroner, og er et varp. Stilen er elegant husmannskost basert på ferske råvarer. Den dagen Robinson og Fredag kom på besøk var det purre- og potetsuppe til forrett, valg mellom ribbe og steinbitt til hovedrett, og kladdekake til dessert.

- Jeg er i litt for sommerlig modus til ribbe, så jeg tar fisken, sa Fredag.

- Ribbe er et så undervurdert kjøttstykke, utbrøt Robinson, det er absurd at vi bare spiser det til jul. Og hvorfor skulle det være vinterlig? Vi spiser jo massevis av fett svinekjøtt fra sommergrillen. Jeg tar ribba!

Suppa kom med et sjenerøst stykke grillet ørret oppi, en uventet bonus. Den var god på smak, men ganske fløtetung.

- En potet- og purresuppe skal etter min mening være lett og frisk, mente Fredag. Og det ville gjort seg med litt finstrimlet potet og purre i, for å gi en konsistensbrytning.

Etter rådføring med den supertrivelige servitøren, valgte de en litt kraftig chardonnay til hele måltidet, og håpet den kledde både fisk og svin. Det gjorde den.

Fredags steinbitt var fast og fin, og rett fra havet. Den kom med kremet nykål og amandinepoteter, overrislet med en frisk og syrlig saus med hint av safran. Robinsons ribbe var usedvanlig veltillaget, med den sprøeste sprø svor, og saftig kjøtt med god kryddersmak. Braisert fennikel var ypperlig tilbehør, men stekt sopp og smørrik potetmos ble litt i overkant.

- Dette er kraftkost, ingen tvil om det. Man må nesten være husmann for å trenge alle disse kaloriene. Man kunne godt ha nedskalert dette, og servert ribba med mer grønnsaker og en lettere saus. Men godt er det, sa Robinson og tørket seg fornøyd rundt munnen.

Sjokoladekaken var av aller enkleste kladdevariant, men ble løftet av friske jordbær og en nydelig kremostsorbet.

Hele kalaset, inkludert kaffe og en liten avec, kostet knapt mer enn en tusenlapp.

- Heldige Lørenbeboere, sa Fredag. Hadde vi bodd her, hadde vi utvilsomt blitt stamgjester.