Kanskje kommer Kongen

Hva hvis han ikke er død? Hva kan man servere til en mann som gjorde unevnelige ting med 7-up?

I LIKHET MED så altfor mange menn på min alder likner jeg ikke noe særlig på Elvis. Jeg får riktignok til en flott krøll på overleppa av og til foran speilet, og min baryton runger fra tid til annen gjennom leiegårdens rørsystemer, men ute i friluft er det bare ytterst unntaksvis at min kneskjelving og hoftevrikking klarer å få damene til å dåne. Jeg digger Elvis, jeg digger hans skjelvende stemme, hans svarte hår og måten han beveget lillefingeren sin på i «Ed Sullivan Show». Jeg beundrer ham som entertainer og skuespiller. Og mens andre Elvis-fans sier at de enten likte ham på 50- eller 70-tallet, liker jeg begge periodene. Dessuten synes jeg også det er noe rørende og imponerende over 60-tallsfilmene, over hvordan han nesten klarer å beholde verdigheten mens han synger «There\'s no room to rhumba in a sports car» i «Fun In Acapulco», og hvordan han tross alt klarer å holde maska gjennom hele «It Happened At The World Fair» (noen dårligere?). Og selv om jeg selv ikke synes det er så hikstende morsomt med skallede mennesker, vet jeg ikke om noen bedre måte å komme i godt humør enn å lytte til liveversjonen av «Are You Lonesome Tonight».MEN ENDA SÅ MYE JEG DIGGER ELVIS, er det klart for meg at selv om han ikke var død (eller pensjonert som det heter blant oss presleyianerne), så er det langt fra sikkert at Elvis hadde digget meg. Selv hvis han hadde vært interessert i å bli kjent med meg, hvis han hadde kommet på besøk til meg, er det godt mulig at vi ikke hadde kommet overens. Ja visst, jeg har også Cadillac, men det er da også alt. Hva skulle vi ellers ha gjort? Min vanlige strategi er å be folk på middag. Med tilstrekkelige mengder god mat og vin pleier de fleste hindre å bli overvunnet. Men med Elvis er det ikke så enkelt. Selv om vi begge kan sies å være godt over middels matinteresserte, vil nok de finstemte elviske smaksløkene bare i liten grad la seg tilfredsstille av den nokså fargeløse fransk- og italienskinspirerte norske maten som vanligvis serveres hjemme i mitt beskjedne Disgraceland på Bislett. Hvis Elvis kommer på middag, kan jeg ikke uten videre regne med at litt dampet kveite, noen steinsopp, en dyr Rhône-vin og et stykke gorgonzola vil gjøre susen. FOR EN UTENFORSTÅENDE er det ingen grenser for hva Elvis likte å spise. Han sto opp midt på natta og spiste to glass peanøttsmør, han elsket å spise pølsebrød og kjeks dyppet i melk, og han gjorde unevnelige ting med 7-up. (Svinekoteletter med sitronbrussaus er ikke akkurat min greie.)Men selv om han ofte gjorde utradisjonelle matvalg, er det langt fra tilfeldig hva han spiste. Det presleyanske cuisine styres av like stramme regler som stjernerestaurantenes haute cuisine . De viktigste reglene er disse: 1) Når du tror at maten er ferdig stekt, stek den mer.2) Når du tror du har saltet maten nok, salt den mer.3) Kutt all mat, unntatt stekte sandwicher, i små biter før du serverer.4) Stekt peanøttsmør- og banansandwich må alltid spises med kniv og gaffel.5) Vurdere nøye hvorvidt det passer med peanøttsmør i maten. Er du i tvil, ha i peanøttsmør. 6) Server brus i enlitersglass.7) Spis ikke fisk.8) Alt som er søtt er godt.9) Alt som er fett er godt. 10) Alt som er søtt og fett er kjempegodt. Særlig peanøttsmør.Det er ikke slik jeg vanligvis lager mat. Men jeg er da fleksibel. Jeg har gjort mine forberedelser i tilfelle Kongen kommer på middag, jeg har lært meg hvordan å lage noen av Elvis\' yndlingsretter, og jeg er temmelig sikker på at jeg skulle klare å finne på noen nye, skulle han ønske å bli boende. Stekt peanøttsmør- og banansandwichDette er Elvis\' yndlingssandwich, aller helst likte han å spise ti{ndash}tolv slike som nattmat. Og selv jeg, som vanligvis kan styre meg for denne typen grisemat, må innrømme at dette er en god kombinasjon. Denne retten er et uttrykk for Elvis\' dype forståelse av en av matens viktigste oppgaver: Den skal trøste. Det finnes to versjoner av denne sandwichen, én som er stekt i baconfett, en annen i smør. Jeg foretrekker smør med mindre jeg er veldig langt nede. Nok til 1/6 Elvis:4 skiver loff, helst maskinskåret, firkantet 4 ss peanøttsmør2 små, svært modne bananer2-4 ss smør eller baconfettKnus bananen med en gaffel. Smør to av skivene med banan og to med peanøttsmør. Sett bananskivene sammen med peanøttskivene. Varm halvparten av smøret i en stor panne og stek til loffen er gyllen, sprø og gjennomtrukket av smør på den ene siden, snu og ha i mer smør og stek til den andre siden også er brun og sprø.Server med store mengder brus (og for syttitallsinspirert Elvis-autentisitet, uppers eller downers etter humør, evt. begge deler).I «The Great Food Almanac» av Irena Chlamers kan vi lese at det siste Elvis spiste før han døde (gikk av med pensjon) for 25 år siden, var 4 kuler med iskrem og 6 kjeks med sjokoladebiter. Som så mange amerikanere likte Elvis å kombinere mange gode ting, og den virkelig gode sjokoladesmaken kommer først når det er riktig mye sjokolade i mange former {ndash} i isen, i kjeksen og i sausen.Dette er en fantastisk dessert som kan brukes som utgangspunkt for en uendelig rekke variasjoner: Ha litt kokos i sausen, og du får «Blue Hawaii», ha i litt chili eller tequila, og du har «Fun In Acapulco», og litt appelsinskall og noen skiver appelsin, så har du rett og slett en litt friskere sjokoladebombe.Nok til 4 (eller 1):1 liter sjokoladeis6-8 kjeks med sjokoladebiter, f.eks. Maryland Cookies1 plate kokesjokolade50 gram usaltet smørfrøene fra 1 vaniljestangSett ut isen så den blir myk. Grovhakk kjeksen og bland den inn i isen. Sett isen tilbake i fryseren. Like før du skal servere, ta ut isen. Smelt sjokolade og smør over vannbad, bland inn vaniljefrø.Ha isen i store serveringsfat eller isglass. Hell over sjokoladesausen og server mens den ennå er varm. HamburgerElvis likte hamburgere bedre enn biff fordi han kunne spise dem med hendene. Dessuten var han fan av å spise fort, og det er det lettere å gjøre med en burger. Elvis likte burgeren sin litt svidd og helt gjennomstekt. Når jeg ikke har besøk, steker jeg den litt mindre. Det aller viktigste er å få tak i skikkelig god kjøttdeig, og der er slakteren mye bedre enn super\'n. Nok til 2 store burgere:400 gram nykvernet oksekjøtt med ca. 25 prosent fett2 nystekte bacon4 skiver løk4 skiver tomat4-6 skiver sylteagurk2 store hamburgerbrød med sesamfrømajonesketchupsennepdillsalt og pepperbaconfett eller smørHakk bacon. Bland bacon, salt og pepper i kjøttdeigen. Hvis du dypper hendene i kaldt vann før du former hamburgerne, slipper du at kjøttdeigen klistrer seg til hendene dine.Del kjøttdeigen i to, form til flate burgere. Varm baconfett eller smør i ei panne og stek burgerne på høy varme til de er akkurat gjennomstekt. Ikke klem på burgeren med stekespaden mens du steker. Klemming gjør at stekingen går litt fortere, men du klemmer ut mye av den gode saften underveis.Bland majones, dill, ketchup og sennep til du har en majonesblanding du liker. Rist hamburgerbrødet godt, smør på litt (mye) majonesblanding, legg på løk, sylteagurk, tomat og burger. Meninger om mat? Bli med i diskusjonen på vårt matforum! andreas.viestad@dagbladet.no

<HLF>Alt som er fett er godt:</HLF> Elvis likte hamburgere bedre enn biff fordi han kunne spise dem med hendene.
<HLF>Alt som er søtt er godt:</HLF> Iskrem med sjokoladekjeks og varm sjokoladesaus.