Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Karin Fossum

Den første setningen, det første avsnittet. Kanskje de viktigste linjene i ei bok. Men hvorfor ble det akkurat slik?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forfatter: Karin Fossum Bok: «Natt til fjerde november» (roman, Cappelen) Begynnelsen: Hun forsvant den fjerde november. Plutselig var hun som sunket i jorda. Den siste observasjonen av henne ble gjort da hun krysset brua i sentrum av byen, dette vakre spennet mellom østsiden og vestsiden, dekorert med flotte skulpturer. Læreren hennes, Lunde, kom gående motsatt vei, han møtte henne midt på brua og så at det var henne. Jonna Moe fra Lundegård. En vakker, mørk jente. Han kjente henne godt, for han underviste henne i matte og engelsk på videregående. Senere, når han tenkte tilbake, og det gjorde han ofte, mente han at hun virket veldig fjern. Helt borte i sitt eget. Begrunnelsen: Jeg ville sette stemningen kjapt. En forsvinning må oppleves som et sjokk for familie og venner, derfor ville jeg gi leseren en slags sjokkartet opplevelse med en gang. Jeg liker bøker som suger leseren inn i handlingen. Ellers har jeg ikke noen klare tanker om hvorfor jeg valgte akkurat denne begynnelsen, jeg skrev den fort og likte den godt. I ettertid ser jeg at begynnelsen minner veldig om en kriminalroman i stilen, selv om «Natt til fjerde november» ikke er det. Jeg smilte litt av meg selv da jeg oppdaget det, det er vanskelig å rive seg løs fra gamle vaner.

Glad i litteratur? Besøk Dagbladet.nos litteratursider!

Foto: Scanpix