Karnevalstid

I Norge har vi feitetirsdag. Andre steder i verden har man karneval. Se bildene!

Februar er karnevalstid over nesten hele verden, og dermed tida for noen av de mest fargerike og utagerende festene den menneskelige fantasien kan stelle i stand. I det meste av den moderne verden skal man nemlig fra neste uke feste grundig fra seg, og gjøre alt det man må avstå fra under den 40 dager lange fasten før påske. Storslagne karneval går av stabelen på steder så forskjellige som Sydney, Verona, Rio, Tenerife, Köln, Lisboa og Nice. Og nærmest uendelig mange andre. For det er slett ikke bare fyrrige brasilianere som vet å feste seg gjennom gatene i fargerike kostymer. Feststemte europeere kan få mang en brasiliansk sambadanser til å blekne. - I Portugal får hele landet en «russetid» under karnevalet. Det er den viktigste festen i året, sier professor i sosialantropologi ved NTNU, Jan Brøgger, til Dagbladet.no. - Alle mindre steder i Portugal har sitt eget karneval, med opptog i gatene, musikk, teaterforestillinger og utagerende festing. Brøgger kjenner godt til portugisernes utagerende karnevalsfeiring, og da særlig hvordan festingen foregår i den portugisiske byen Nazaré. - Folk sparer penger til karnevalet. Alle deltar i feiringen og alle under 60 kler seg ut. Det er som 17. mai, bare mye mer intenst. Reglene snus på hodet når det er karneval. Kongen blir slave og slavene konger. Politikere spottes og gjøres til narr, forteller Brøgger. Akkurat det siste minner i det minste litt om vår hjemlige, men akk så kjedsommelige variant, fastelavn. Karneval forbindes i våre dager først og fremst med karnevalet i Rio de Janeiro, med sin dampende sexy atmosfære. Men tradisjonen kommer opprinnelig fra Europa. Og den er gammel. - Det er litt strid om opprinnelsen, men jeg tror institusjonen karneval stammer fra romertida og at ordet kommer fra «carro na vale». Romerne trakk en båt gjennom Romas gater, de hadde opptog i gatene, det var overflod av mat og drikke, utagerende festing og det var lov å overskride grenser, forteller Brøgger. Den alternative forklaringen på ordet er at det stammer fra «Carne vale», som betyr «kjøtt farvel». Uansett opprinnelse, karnevalet markerer innledningen til den 40 dager lange fasten før påske og er en svært viktig begivenhet i den katolske verden. I middelalderen var det en viss karnevalsfeiring også i Norge, men som for så mange katolske skikker og liturgier ble dette avskaffet med reformasjonen i 1537. Den mer asketisk orienterte protestantismen har aldri sett med særlig velvilje på fargerike og utagerende fester, ei heller andre katolsk-inspirerte ritualer. Karneval ble nærmest forbudt. - Særlig kalvinistene har hyllet askesen og sett med skepsis på ting som karneval og festing og feiring, forteller Brøgger. Calvin og Luther har med andre ord mye av skylda for at ikke vi også fester oss gjennom gatene. I enkelte protestantiske områder feirer man imidlertid fortsatt karneval, som for eksempel i Bayern. I Norge fikk vi i stedet for karneval «fastelavn», som kommer av det tyske ordet «Fastenabend»: kvelden før den lange fasten. Ordet betegner egentlig kvelden før den 40 dager lange fasten før påske, som skal avsluttes med et matgilde 1. påskedag. I disse 40 dagene før påske skulle man ikke spise kjøtt. Opprinnelig gjaldt ordet kun kvelden før første fastedag, som er onsdag eller «askeonsdag». Men folk ville ha flere dager på å si farvel til kjøtt og feste før fasten. Fasteaften ble derfor skjøvet fremover til søndag. Men tre dagers feiring fikk være nok av denne feiringa som hadde enkelte likhetstrekk med karnevalet. - I min barndom var det slik at under fastelavn kunne barna rise foreldrene. Samfunnets orden ble snudd opp-ned, forklarer Brøgger. Mellom fastelavnssøndag og askeonsdag var det om å gjøre å ete seg godt opp og få i seg kjøtt og flesk og fett så det rakk, før fastetiden som varte frem til påskedag. Tirsdagen fikk i Norge navnet «feitetirsdag» og feires fremdeles som dette mange steder i landet. - I Trøndelag har vi feitetirsdag som innledning til fasten. Folk her ser ut til å være mye mer bevisst denne dagen og tradisjonen enn i Vestfold hvor jeg tidligere har bodd, forteller Brøgger. Også i England benytter man navnet «Fat Tuesday» om denne dagen. Feitetirsdag har også blitt kalt «Shrove Tuesday» og «Pancake Day» på engelsk, mens den av franskmennene kalles «Mardi Gras». Mardi Gras har imidlertid tatt opp i seg mye av karnevalet, særlig i den sterkt franskinspirerte amerikanske byen New Orleans. Her feires karnevalet like heftig som i Sør-Amerika og Sør-Europa. For den som ikke fristes ved tanken på fastelavnsboller og en feitetirsdag, men heller vil reise bort og delta i sydende karneval, finnes det mange muligheter. Men hvor i verden er de beste karnevalene? Vi har sett litt på hvordan nettstedene World-Party.com og Carnaval.com har rangert ulike karneval verden over. Karnevalet i Rio 9. - 12. februar. Uten tvil det mest kjente karnevalet i verden. Det er også et av de mest hypede, og den største publikumsmagneten. World-Party.coms lesere har rangert Rio-karnevalet som nummer 1 - altså verdens beste fest: «Uten tvil verdens villeste, største og mest glamorøse karneval. Dette er verdens største fest, punktum.» Folk fra hele kloden kommer for å delta, kanskje mer enn for noen annen begivenhet. Å delta på festen i Rio-karnevalet er noe du sjelden vil angre og definitivt ikke kommer til å glemme. Med verdens største samling transvestitter er karnevalsuka beryktet for dens hendelser av typen «Jeg-gikk-til-sengs-med-en-kvinne-og-våknet-opp-med-en-mann». - Legg igjen hemningene dine på flyplassen, er rådet fra World-Party. New Orleans Mardi Gras 9. - 12. februar Kanskje det mest originale og merkverdige men likevel mest tilgjengelige karneval av dem alle, mener World-Party, som sammen med sine lesere har rangert Mardi Gras som verdens sjuende beste fest. New Orleans Mardi Gras er også et av verdens lengste karneval, da det egentlig varer i seks uker - nesten hele vinteren - og når sitt klimaks de siste tre-fire dagene før askeonsdag. - Mardi Gras kombinerer tradisjoner, hedonisme, skjønnhet og savn i en ekstraordinær og vanedannende miks med gateparader, fester, ville folkemengder i gatene og hemmelige maskeradeball, skriver World-Party. Salvador Carnival 7. - 12. februar «Den kuleste festen i Amerika... En konkurrent til Rio når det gjelder hedonisme, atmosfære og rein ustoppelig rytme», skriver World-Party og gir rangeringen «Verdens åttende beste fest».» Salvador-karnevalet skal være nokså annerledes enn det i Rio, og etter manges mening også bedre. 80 prosent av befolkningen er av afrikansk opprinnelse og karnevalet er langt mer afrikansk i stilen enn Rios karneval. Det er ikke så kommersielt, det er mindre nakenhet og mye mer fokus på musikk og dans, med scener over hele byen. Sydney Mardi Gras 9. februar - 3. mars SGLMG (Sydney Gay and Lesbian Mardi Gras) er både en menneskerettsdemonstrasjon og en forrykende fest. World-Partys lesere rangerer Sydney som verdens 16. beste fest. Sydney har verdens største samlede kveldsparade, og er preget av alskens aktiviteter fra kunst, komedie, sport, teater, musikk, dans og maskeradeball. Men den er først og fremst verdens største og mest løslupne festival for lesbiske og homoseksuelle. Andre karneval Mange andre karneval i Europa og i verden er både verdt å skrive hjem om og delta i. I Europa er særlig Portugal, Spania og Italia kjent for til tider heftig karnevalsfeiring. Karnevalet på Tenerife (6.-17. februar) anbefales av de fleste som har opplevd det, og ligger på 27. plass på World-Party-lista over verdens beste fester. Hvis du synes det høres tamt ut, så kan du sammenlikne med 17. mai som ligger på en 43. plass - såvidt utenfor topp 40-lista. Karnevalet på Tenerife går for å være det mest «brasilianske» karnevalet utenfor Brasil. Massevis av andre spanske byer, deriblant Cadiz, Barcelona og Sitges, er kjent for heftige karneval. Det mest storslagne skal være i Cadiz, den relativt store havnebyen helt på sør-vestspissen av Spania. Skulle ikke Spania friste finnes tusenvis av andre små og store karneval i Italia, Portugal, Frankrike, Sveits, Ungarn, Tyskland, ja nesten hele Europa. Men ikke i Norge. Her har vi feitetirsdag. Sjekk selv, og finn deg et karneval på nettstedene World-Party.com og carnaval.com even.teimansen@dagbladet.no

<HLF>Lettkledd:</HLF> Det er ikke bare gutter som kan stå og glane langs gatene i Rio. Foto: SCANPIX
<HLF>Barnas fest:</HLF> Karneval er minst like moro for barn som for voksne. Her er det barn fra sambaskolen Imperatriz Leopoldinense som er utkledd som datamaskiner, for å symbolisere Brasils utvikling. Foto: EPA/Vanderlei Almeida
<HLF>Enkelt:</HLF> For den som ikke har penger eller fantasi til kostyme, kan kanskje en av nudistparadene i Sydney passe. Foto: EPA/AFP/TORSTEN BLACKWOOD
<HLF>Ronaldos eks: </HLF>Om ikke Brasils fotballstjerner kler seg nakne, så er det i hvert fall noen av kjærestene deres som deltar lettkledde i karnevalet. Her danser eks-en til Ronaldo, Suzana Werner. Foto: AP/Renzo Gostoli
<HLF>Kroppsmalt: </HLF>Fabiana Borges var slett ikke naken, men kledd med gul kroppsmaling, da hun under fjorårets Rio-karneval danset på Sambadrome-stadion for sambaskolen Unidos da Tijuca.<br>Foto: REUTERS/Paulo Whitaker<br>
<HLF>Koser seg: </HLF>Leopardmalte Peter Fulton ønskes velkommen til den 22. Gay and Lesbian Mardi Gras i Sydney. I år er det 25-årsjubileum.<br>Foto: EPA/AFP/TORSTEN BLACKWOOD
<HLF>Amerikansk: </HLF>Sydney Mardi Gras er et populært reisemål også for amerikanere i februar, om det nå er amerikanere de er disse gutta.
<HLF>Tidlig på morran: </HLF>Men disse jentene fester likevel, på den årlige karnevalsfesten hos the Scala club i Rio de Janeiro. <br>Foto: Paulo Whitaker/REUTERS
<HLF>Dronning: </HLF>Denne jenta er sambadronning og leder an i paraden til sambaskolen Unidos do Cabucu. Foto: REUTERS
<HLF>Danser: </HLF>Den brasilianske danseren Valeria Valenssa danser for sambaskolen Salgueiro under fjorårets karneval. Foto: AP/Douglas Engle
<HLF>Partymodell: </HLF> Brasils egen supermodell, Giselle Bundchen, fester på VIP-loungen på Sambadrome. Foto: AP/Dario Lopez-Mills
<HLF>Fantasi:</HLF> De fleste karnevalsdeltakerne i Rio er fantasifullt utledd. Draktene du ser i februar er resulatet av måneder med planlegging og forberedelser.
<HLF>Nybakt mor: </HLF>Å være gravid eller nybakt mor er ikke noe hinder for å delta i karnevalet. Her vinker modellen Luciana Gimenes, som ble verdenskjent da hun skulle føde Mick Jaggers barn. Foto: AP/Dario Lopez-Mills
<HLF>Glitter og fjær:</HLF> Men lite klær. Det pleier å være kjennetegnet til den brasilianske modellen Fabia Borges under karnevalet i Rio. Foto: AP/Diego Giudice<br>
<HLF>Fruktkake:</HLF> En deltaker i fjoråets Rio-karneval viser stolt fram sitt fruktige antrekk.<QL>Foto: EPA/Vanderlei Almeida<br>
<HLF>Fyrverkeri av farger: </HLF>Kanskje er det ikke så rart at Rio-karnevalet er kåret til verdens desidert beste fest, av nettstedet World-party.com. Denne karen sang og danset sammen med sambaskolen Mocidade Independiente de Padre Miguel.<br>Foto: AP/Dario Lopez-Mills<br>
<HLF>The Girl From Ipanema: </HLF>Muntre karnevalsdeltakere i Ipanema-distriktet i Rio de Janeiro. Foto: AP/Renzo Gostoli<br>
<HLF>Maskuline bruder: </HLF>Menn utkledd i brudekjoler er ikke noe sjeldent syn under Gay and Lesbian Mardi Gras Parade, i Sydney, Australia. Foto: Ap/Rick Rycroft
<HLF>Homsenonner: </HLF>En politimann står vakt i bakgrunnen, mens homsenonnene poserer villig for fotografen i Sydney. Foto REUTERS/Will Burgess