Karnevalstid

I Norge har vi feitetirsdag. Andre steder i verden har man karneval. Se bildene!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Februar er karnevalstid over nesten hele verden, og dermed tida for noen av de mest fargerike og utagerende festene den menneskelige fantasien kan stelle i stand. I det meste av den moderne verden skal man nemlig fra neste uke feste grundig fra seg, og gjøre alt det man må avstå fra under den 40 dager lange fasten før påske. Storslagne karneval går av stabelen på steder så forskjellige som Sydney, Verona, Rio, Tenerife, Köln, Lisboa og Nice. Og nærmest uendelig mange andre. For det er slett ikke bare fyrrige brasilianere som vet å feste seg gjennom gatene i fargerike kostymer. Feststemte europeere kan få mang en brasiliansk sambadanser til å blekne. - I Portugal får hele landet en «russetid» under karnevalet. Det er den viktigste festen i året, sier professor i sosialantropologi ved NTNU, Jan Brøgger, til Dagbladet.no. - Alle mindre steder i Portugal har sitt eget karneval, med opptog i gatene, musikk, teaterforestillinger og utagerende festing. Brøgger kjenner godt til portugisernes utagerende karnevalsfeiring, og da særlig hvordan festingen foregår i den portugisiske byen Nazaré. - Folk sparer penger til karnevalet. Alle deltar i feiringen og alle under 60 kler seg ut. Det er som 17. mai, bare mye mer intenst. Reglene snus på hodet når det er karneval. Kongen blir slave og slavene konger. Politikere spottes og gjøres til narr, forteller Brøgger. Akkurat det siste minner i det minste litt om vår hjemlige, men akk så kjedsommelige variant, fastelavn. Karneval forbindes i våre dager først og fremst med karnevalet i Rio de Janeiro, med sin dampende sexy atmosfære. Men tradisjonen kommer opprinnelig fra Europa. Og den er gammel. - Det er litt strid om opprinnelsen, men jeg tror institusjonen karneval stammer fra romertida og at ordet kommer fra «carro na vale». Romerne trakk en båt gjennom Romas gater, de hadde opptog i gatene, det var overflod av mat og drikke, utagerende festing og det var lov å overskride grenser, forteller Brøgger. Den alternative forklaringen på ordet er at det stammer fra «Carne vale», som betyr «kjøtt farvel». Uansett opprinnelse, karnevalet markerer innledningen til den 40 dager lange fasten før påske og er en svært viktig begivenhet i den katolske verden. I middelalderen var det en viss karnevalsfeiring også i Norge, men som for så mange katolske skikker og liturgier ble dette avskaffet med reformasjonen i 1537. Den mer asketisk orienterte protestantismen har aldri sett med særlig velvilje på fargerike og utagerende fester, ei heller andre katolsk-inspirerte ritualer. Karneval ble nærmest forbudt. - Særlig kalvinistene har hyllet askesen og sett med skepsis på ting som karneval og festing og feiring, forteller Brøgger. Calvin og Luther har med andre ord mye av skylda for at ikke vi også fester oss gjennom gatene. I enkelte protestantiske områder feirer man imidlertid fortsatt karneval, som for eksempel i Bayern. I Norge fikk vi i stedet for karneval «fastelavn», som kommer av det tyske ordet «Fastenabend»: kvelden før den lange fasten. Ordet betegner egentlig kvelden før den 40 dager lange fasten før påske, som skal avsluttes med et matgilde 1. påskedag. I disse 40 dagene før påske skulle man ikke spise kjøtt. Opprinnelig gjaldt ordet kun kvelden før første fastedag, som er onsdag eller «askeonsdag». Men folk ville ha flere dager på å si farvel til kjøtt og feste før fasten. Fasteaften ble derfor skjøvet fremover til søndag. Men tre dagers feiring fikk være nok av denne feiringa som hadde enkelte likhetstrekk med karnevalet. - I min barndom var det slik at under fastelavn kunne barna rise foreldrene. Samfunnets orden ble snudd opp-ned, forklarer Brøgger. Mellom fastelavnssøndag og askeonsdag var det om å gjøre å ete seg godt opp og få i seg kjøtt og flesk og fett så det rakk, før fastetiden som varte frem til påskedag. Tirsdagen fikk i Norge navnet «feitetirsdag» og feires fremdeles som dette mange steder i landet. - I Trøndelag har vi feitetirsdag som innledning til fasten. Folk her ser ut til å være mye mer bevisst denne dagen og tradisjonen enn i Vestfold hvor jeg tidligere har bodd, forteller Brøgger. Også i England benytter man navnet «Fat Tuesday» om denne dagen. Feitetirsdag har også blitt kalt «Shrove Tuesday» og «Pancake Day» på engelsk, mens den av franskmennene kalles «Mardi Gras». Mardi Gras har imidlertid tatt opp i seg mye av karnevalet, særlig i den sterkt franskinspirerte amerikanske byen New Orleans. Her feires karnevalet like heftig som i Sør-Amerika og Sør-Europa. For den som ikke fristes ved tanken på fastelavnsboller og en feitetirsdag, men heller vil reise bort og delta i sydende karneval, finnes det mange muligheter. Men hvor i verden er de beste karnevalene? Vi har sett litt på hvordan nettstedene World-Party.com og Carnaval.com har rangert ulike karneval verden over. Karnevalet i Rio 9. - 12. februar. Uten tvil det mest kjente karnevalet i verden. Det er også et av de mest hypede, og den største publikumsmagneten. World-Party.coms lesere har rangert Rio-karnevalet som nummer 1 - altså verdens beste fest: «Uten tvil verdens villeste, største og mest glamorøse karneval. Dette er verdens største fest, punktum.» Folk fra hele kloden kommer for å delta, kanskje mer enn for noen annen begivenhet. Å delta på festen i Rio-karnevalet er noe du sjelden vil angre og definitivt ikke kommer til å glemme. Med verdens største samling transvestitter er karnevalsuka beryktet for dens hendelser av typen «Jeg-gikk-til-sengs-med-en-kvinne-og-våknet-opp-med-en-mann». - Legg igjen hemningene dine på flyplassen, er rådet fra World-Party. New Orleans Mardi Gras 9. - 12. februar Kanskje det mest originale og merkverdige men likevel mest tilgjengelige karneval av dem alle, mener World-Party, som sammen med sine lesere har rangert Mardi Gras som verdens sjuende beste fest. New Orleans Mardi Gras er også et av verdens lengste karneval, da det egentlig varer i seks uker - nesten hele vinteren - og når sitt klimaks de siste tre-fire dagene før askeonsdag. - Mardi Gras kombinerer tradisjoner, hedonisme, skjønnhet og savn i en ekstraordinær og vanedannende miks med gateparader, fester, ville folkemengder i gatene og hemmelige maskeradeball, skriver World-Party. Salvador Carnival 7. - 12. februar «Den kuleste festen i Amerika... En konkurrent til Rio når det gjelder hedonisme, atmosfære og rein ustoppelig rytme», skriver World-Party og gir rangeringen «Verdens åttende beste fest».» Salvador-karnevalet skal være nokså annerledes enn det i Rio, og etter manges mening også bedre. 80 prosent av befolkningen er av afrikansk opprinnelse og karnevalet er langt mer afrikansk i stilen enn Rios karneval. Det er ikke så kommersielt, det er mindre nakenhet og mye mer fokus på musikk og dans, med scener over hele byen. Sydney Mardi Gras 9. februar - 3. mars SGLMG (Sydney Gay and Lesbian Mardi Gras) er både en menneskerettsdemonstrasjon og en forrykende fest. World-Partys lesere rangerer Sydney som verdens 16. beste fest. Sydney har verdens største samlede kveldsparade, og er preget av alskens aktiviteter fra kunst, komedie, sport, teater, musikk, dans og maskeradeball. Men den er først og fremst verdens største og mest løslupne festival for lesbiske og homoseksuelle. Andre karneval Mange andre karneval i Europa og i verden er både verdt å skrive hjem om og delta i. I Europa er særlig Portugal, Spania og Italia kjent for til tider heftig karnevalsfeiring. Karnevalet på Tenerife (6.-17. februar) anbefales av de fleste som har opplevd det, og ligger på 27. plass på World-Party-lista over verdens beste fester. Hvis du synes det høres tamt ut, så kan du sammenlikne med 17. mai som ligger på en 43. plass - såvidt utenfor topp 40-lista. Karnevalet på Tenerife går for å være det mest «brasilianske» karnevalet utenfor Brasil. Massevis av andre spanske byer, deriblant Cadiz, Barcelona og Sitges, er kjent for heftige karneval. Det mest storslagne skal være i Cadiz, den relativt store havnebyen helt på sør-vestspissen av Spania. Skulle ikke Spania friste finnes tusenvis av andre små og store karneval i Italia, Portugal, Frankrike, Sveits, Ungarn, Tyskland, ja nesten hele Europa. Men ikke i Norge. Her har vi feitetirsdag. Sjekk selv, og finn deg et karneval på nettstedene World-Party.com og carnaval.com even.teimansen@dagbladet.no

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer