Kåt i 20 år

Hvordan er det egentlig å jobbe i et pornoblad?

ELLER PORNOBLAD? Det er flere som lurer på om man må ha cand. mag-graden fra Universitetet for å bli kåt av Cupido. Det mener redaktør Cecilie Kjensli er helt feil. Hun er forresten cand. mag. Cupido er det eneste i sitt slag i Norge. Det handler om erotikk, i alle fall. PÅ DEN DYRESTE ØSTKANTEN, her finner jeg dem, de som jobber i bladet for kåthet og glede. Cupidos redaksjonslokaler ligger blant barnevennlige trehusidyller på Rodeløkka i Oslo. Det er nesten ingen biler her. Det er et gamlehjem nede i gata, det er pusekatter, blomsterkranser på dørene og hjemmesnekrede postkasser med dekor. Blant bolighusene står et lavt, rosamalt nedlagt trykkeri. Det er her orgasmekremer, bankende lem og lesernes seksuelle opplevelser materialiseres i et erotisk magasin som kommer 10 ganger i året. Slik har det vært i 20 år nå. Cupido jubilerer på kvinnedagen. DET SER VANLIG UT. Den som hadde ventet at inngangspartiet var formet som en dryppende vagina blir overrasket. De ansatte går heller ikke nakne rundt på jobb. Og det er nesten sånn at utenforstående blir litt skuffet. - Folk som kommer hjem til meg sier sånn: - Jøss, hun har TV! Jeg vet ikke hva de forventer seg, kanskje litt mer bordellaktig, spør Cecilie Kjensli. Hun ser ikke ut til å ha silikon i hverken leppene eller puppene. Klærne er helt vanlige. Og det går an å snakke en hel dag med denne kvinnen uten å tenke på hva hun driver med til daglig. Men hun snakker gjerne om det også. Cecilie Kjensli brenner for at sex skal avskumlifiseres, at folk skal klare å snakke med hverandre om sex og at de skal kose seg mer sammen. MEN KÅT PÅ JOBBEN DA, det er hun vel? Kjensli ler, og benekter at hun, som vi tror, har hatt små, private kosestunder på kontorene her, men sier at det sikkert er noen som har hatt det. Og selv om Kjensli sier hun ikke er kåt på jobben, er det ikke fritt for at det rykker litt både her og der hos andre. Vi er ikke vant til så mye griseprat på jobben. Men de som jobber her er skuffende lite «pornofilm-sexy». Vi leter etter tegn på moralsk forfall. Og der ja, i en av hyllene på det store kontoret med buddah-pynt og mye kama sutra-stasj finner vi en kartong Kleenex. Et penislys i stearin pynter opp, og foran datamaskinen til Cecilie har det samlet seg en liten hærskare av dildoer, vibratorer, penispumper, orgasmekremer, opp-pumpbare analplugger, kuler som disser, høneoppstrammere, vakumpumper og der, blant alt dette, to små badeender? - Ja, dette er noe av det nye jeg driver og tester ut nå, sier Kjensli entusiastisk. For hun er også Cupidos dildotester. Vi klemmer hardt på anda, og den sier ikke gakk-gakk, men dur-dur. Den er en vibrator å ha i badekaret. Kjensli sier de skiller mellom jobb og privatliv her, selv om hun er gift med pornofilmanmelderen i bladet, Morten. Hun er blitt vant til litt av hvert etter årene i Cupido, og det skal jo bittelitt mer til for å få fart på spetakkelknappen, på en måte. - Men så er det jo sånn noen ganger på jobb at man ser noe nytt, tenker «stilig!» og da gleder man seg ekstra til å komme hjem, ler hun. MEN Å JOBBE HER? Det er ikke så mange som legger Cupido på stuebordet. Fortsatt i 2004 er det kjempeflaut å snakke om sex. - Jeg er vant til at folk tar meg for å for å være en dum blondine, en som er innmari lett å få i senga. Det er bare artig det, jeg setter dem på plass. Kjensli sier hun ikke har fått tyn fra noen. Foreldrene ble litt overrasket, men nå ser de at det går bra. Til og med gamle tanter kommer bort og forteller hvor artig de syns det er med den jobben hun har. - Jeg vokste opp med Cupido. Jeg fant det første på rommet til søstera mi. I Romantikk sto det bare om mitt første kyss. Her sto det om ting på en naturlig måte, jeg var ung og nysgjerring og leste at han aldri går fra deg om du er god til å suge, sier redaktøren, som skryter av å ha lært en venninne å onanere med Cupido. - Hun gledet seg til å komme hjem hver dag, nå fikk hun det endelig til, sier Kjensli, som fikk jobben i Cupido da hun ga opp hovedfaget. Hun skrev en mail til Terje Gammelsrud, som ba henne ta en tur nedom. HUN FIKK STARTE. - Jeg kom ut med to bæreposer dildoer og vibratorer. Jeg tenkte, ja ja, jeg får ta en og en da, ettersom jeg har lyst. Og det tok jo tre dager, knegger Kjensli, som snart fikk en spalte, ble dildotester og riksonanist. Altmulig-dama skulle snart snu opp ned på virksomheten. - Jeg blanda meg i alt og kuppa stillinga, sier Cecilie. Men må man være helt hekta på sex for å jobbe her? - Jeg er et seksuelt vesen, jeg skjønte hva sex var ganske tidlig, orgasme var kjempekult. Jeg fikk et avslappa forhold til det. Jeg vokste opp på østkanten, men håndverkergutta. Jeg var ikke redd for menn, og ikke for griseprat heller, det er bare festlig, og det tror jeg har vært en fordel for meg. Kjensli ser på seg selv nærmest som en storesøster som går først og forteller om sine erfaringer. I tillegg til å skrive i Cupido, arrangerer hun også home parties og utdrikningslag. - Folk lærer av andres erfaringer. Jeg er ute blant folk som har et sexliv, vanlige folk. Jeg liker å pusje grenser, se hvor langt man kan gå for å få aksept. Jeg liker at folk er utfordrende. NÅ VIL DE HA EN SUGEJOBB. I 1984 handlet det om å få aksept for å skrive om sex. Nå dreier det seg mer om å få folk til å kose seg. Men fortsatt sliter Cupido med norsk pornolovgivning. Det er hverken lov å vise kjønnsorganer i bevegelse eller bilder med «ensidig fokus på kjønnsorgan». - Grensene er innmari vage. Vi holder oss alltid på innsiden av loven. Det er kult at folk prøver å teste grensene her, men det hjelper ikke om vi er for utfordrende, da vil ikke Narvesen selge bladene våre, sier Kjensli. - Så lenge det ikke har med barn, mishandling og dyr å gjøre så går alt, legger hun til. I redaksjonen håper de at de snart kan vise bilde av en dame som gir en fyr en blowjob. - Det ser skikkelig tøft ut, men det kan vi ikke bruke, fastslår Kjensli, som vil ha bort sladden og pornoreglene. HISSER DE VIDERE? For Cupido har ikke tenkt å slutte å skrive om knallharde lem og mystiske grotter selv om de har blitt 20. - Tidligere var vi enerådende på sexy stoff, må smører alle aviser og ukeblader det opp, det vet at det selger. Vi skal fortsette å skrive om hvordan folk skal kose seg mer på fritida. Problemet vårt er fortsatt at folk ikke tør å kjøpe bladet, de stjeler det heller, sier Kjensli. Og mens det lille som måtte være igjen av Ottar fortsatt ikke liker dem, er det noen som mener at problemet til Cupido tvert om er at de er for politisk korrekte. Sosionom-porno sa de på 80-tallet. Det er ikke Kjensli enig i. Hun sier hun vil skrive om de «dyriske, kåte driftene våre», og tipsene for et bedre sexliv gir hun også i Magasinet på nett. - Man spiser ikke det samme hver dag, hverdagsmat og festmat, liksom, man må ha litt variasjon, ellers blir det kjedelig. Det betyr ikke at man må prøve 1000 nye stillinger, men benytte seg av naturen for eksempel. En kaffe og blowjob på toppen av fjellet. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og har ikke vært publisert i papirutgaven. Eventuelle henvendelser kan rettes til: astrid.meland@dagbladet.no

MEN LYSENE ER ANNERLEDES:</B> Mens det ofte er telys på andre arbeidsplasser pynter Cupido opp med pikklys.
DET NYESTE FOR MENN:</B> Cecilie Kjensli har kommet over penisringen i metall. Hun mener den kan være fin som pynt også. - Folk er så utrolig åpne når de ringer hit. En mann ringte og ville bestille en slik fordi han hadde en tatovering der nede. Han trodde det ville bli fint, fortalte han meg, sier Kjensli.
<B>INGEN BØNN:</B> Cecilie demonstrerer vakumet i en ereksjonspumpe. - Fin å ha om du tar med deg en type hjem som ikke får den opp etter en lang kveld på byen, mener hun, og haster bort for å ta telefonen. Her svarer hun en kunde som ikke har fått ustyret sitt ennå. - Vi deler på alle arbeidsoppgaver, vi er en veldig liten redaksjon, forklarer hun.
CUPIDO 1989:</B> Bildene har begynt å komme inn til bladet. De erotiske bildene viser ingen kjønnsorganer i bevegelse.
FØRSTE GANG:</B> Cupido anno 1984 hadde nesten ingen bilder. Erotiske tegninger dominerte i bladet som ble både godt solgt, utskjelt og elsket. Det sies at man trenger færre vekttall for å hisse seg opp over dagens magasin.
REKKER LENGER: Cupido prøver å nå lenger med annonser. Denne henger over kopimaskina til felles inspirasjon. Men i bladet deres vil ingen annonsere. Det er for risikabelt.
BEVISET!</B> Vi fant en pakke Kleenex i hyllene på et av kontorene i Cupido. Etterpå tenkte vi litt mindre triumferende at det nok også finnes tørkepapir på pultene i Dagbladet.
<B>GJØR ALT: Cecilie Kjensli avviser en ung jente som ringer og spør hvor mye hun får for å stille opp naken. Redaktør Kjensli er dildotesteren. På bordet har hun en stabel vibratorer. Det er bare fire ansatte i Cupido, og ingen har gull-lenke rundt halsen og polyesterskjorter.
I DAG PRØVER VI:</B> Andungen Kvakk-Kvakk står og durer og dirrer. Batterier er av og til stor mangelvare hos Cupido, der de ansatte ikke er av det pripne slaget. Bildet viser interiør fra redaktørens kontor.