Kattekvinnen

Hun bringer lys. Men spiste hun boller?

Sort senker natten seg, i stall og stuer. Solen har gått sin vei. Skyggene truer. Men så kommer Santa Lucia, og da blir det lys og hygge.

Det er slik vi kjenner henne: Som en av de få katolske helgener som blir feiret i det protestantiske nord, som en anledning til å leke pyroteknikk med unge jenter og til å bake boller med safran.

Men hvem var hun? Enten vi er religiøse eller ikke, så kjenner vi til henne. Hvis vi har barn, så baker vi. Og - slik Caruso og Elvis har gjort før oss - så synger vi en eldgammel napolitansk folkesang i hennes minne. Men hvem er det egentlig vi feirer? Og hva er det med kattene?

Førstedelen av historien om Lucia er som et klassisk siciliansk drama. Ifølge tradisjonen var Lucia en ung jomfru som levde i Syracuse på Sicilia en gang mot slutten av slutten av 200-tallet. Etter sin fars død konverterte hun til kristendommen - noe som var strengt forbudt ettersom keiser Diocletian var en ivrig kristenforfølger. Trøbbel fikk hun først da hun ble forsøkt giftet bort. Hun nektet å la seg vie til en hedning. Som om ikke det var nok så delte hun ut medgiften til fattige, noe som gjorde hennes tiltenkte, og nå grundig avviste ektemann, så fornærmet at han sendte de lokale kristenforfølgerne etter henne. Hevnen utarter, som i en ekstra guffen scene fra «The Sopranos», med magiske overtoner. Først ble det bestemt at hun skulle tvangsprostitueres. Men da de utkommanderte bøllene forsøkte å ta henne med seg ble hun tung som et fjell og lot seg ikke flytte. Deretter forsøkte man å brenne henne, men ilden ville ikke bite. Flere andre teknikker for plaging, dreping og ydmykelse ble prøvd, før hun til slutt ble knivstukket og drept. (Ifølge enkelte beretninger ble øynene hennes skåret ut, så hun er ofte avbildet med et par øyne plassert på en tallerken, som i det berømte maleriet av Beccafumi fra 1520.)

Det er altså en blodig historie bak all førjulshyggen. Kanskje ikke så rart at historien ikke blir gjenfortalt hvert år, til forventningsfulle små piker i hvite kjoler.

Men hva er det med bollene? Hvis du drar til Sicilia, til Lucias hjemsted, finner du plenty med katter, men ingen lussekatter. Og dersom det står boller på menyen, er det garantert andre boller. For mens sicilianerne spiser en søt grøt kalt cuccia for å markere luciadagen, spiser de friterte risboller hele året. Disse bollene som kalles arancina, og finnes i mange ulike varianter - med erter og salt kjøtt, med mozzarella og kjøttsaus. De gylne risbollene har fått navnet sitt fordi de minner om appelsiner. Men hvis man ser på dem med slite, nordiske desemberøyne, er det lett å skjønne hva de virkelig likner på: Sola, som - i et strålende eksempel på naturens største under - snart er på vei tilbake.

LUSSEKATTER

Det er uklart hvor tradisjonen med lussekatter kommer fra. Én historie plasserer Lucia på besøk i Sverige under en periode med hungersnød. Lucia svevet over Vänern, og med seg hadde hun søtsaker som hun ga til de sultende - som dermed ble reddet fra den sikre død.

Dette er en oppskrift som gir mange lussekatter. Det går greit å fryse de du ikke spiser opp.

200 gram smør

5 dl melk

1 gram safran

1 sukkerbit

50 gram gjær

1 ts salt

2 egg

1 dl sukker

900 gram hvetemel

rosiner

Smelt smør. Hell melk og smeltet smør i ei gryte og varm opp til ca. 37 grader. Ta til side. Bland i gjær. Knus safranen og sukkerbiten sammen - sukkerbiten hjelper til å kverne opp safranen. Ha safranen i melkeblandingen. Knekk ett egg, visp det, og bland i melkeblandingen. Ha mel og sukker i en bolle. Bland melkeblandingen inn i melet. Arbeid deigen kraftig med en tresleiv til du har en jevn deig. Dekk bollen og la den heve i en til halvannen time.

Forvarm ovnen til 230 grader.

Form lussekattene slik du liker dem. Det vanligste er krøllete S-er. Det er bare fint om deigen er litt løs - brett den et par ganger for å stramme den opp. Dersom den er for rennende, ha i mer mel. Pynt bollene med rosiner. La lussekattene heve i ti minutter. Knekk det siste egget og pisk det sammen med litt vann. Pensle lussekattene med egget, og stek i åtte til ti minutter. Sjekk inn i ovnen et par ganger underveis, så overflaten ikke brenner seg.

ARANCINA

Det enkleste er å lage disse klassiske sicilianske risbollene med rester av risotto. Da får du ekstra smak med på kjøpet. Ellers er det best å bruke risottoris, men en vanlig, litt klebrig middagsris går også bra. (Det som ikke funker er sånn superpolert ris som ikke kleber i det hele tatt.)

Du kan bruke alle slags smakstilsetninger, men felles for nesten alle varianter jeg har smakt er at de er gylne eller oransje, som appelsin eller vintersol.

Den vanligste varianten er med erter, og da er det nesten alltid erter fra boks - forstå det den som kan. Denne oppskriften har mozzarella og litt skinke, men har du noe annet godt, bruk gjerne det i stedet.

Forrett til 4, snacks til 8

8 dl kokt ris, lett klebrig

1 dl tomatsaus

50 gram parmesan, revet

1/2 gram safran

150 gram mozzarella

50 gram skinke, i små biter

2 egg, pisket

Brødsmuler

Olje til fritering

Hvis risen ikke er klebrig nok til at du tror den klarer å holde seg samlet, bland inn ett egg. Bland tomatsaus og safran. Bland tomatsausen og parmesanen med risen. Del risen i åtte biter. Fyll hver bit med et lite stykke mozzarella og litt skinke. Form til tette baller.

Rull ballene i pisket egg, deretter i brødsmuler.

Du kan velge mellom å fritere eller steke ballene. Jeg steker dem i omtrent to centimeter olje - det er en slags fritering. Stek inntil overflaten er gyllen og sprø, og osten inni har smeltet. Det pleier å ta fire til fem minutter. Pass på at oljen ikke brenner seg. (Den må heller ikke bli for kald, da blir risballene bare bløte og feite.) Legg risbollene på kjøkkenpapir så de får renne av seg litt før du serverer.

avi@dagbladet.no

TJUKKEBOLLE: På slutten av middelalderen ble Lucienatt regent som årets lengste natt. Troll og underjordiske herjet, men det vites ikke om Arancina-boller fylt med mozzarella og skinke ble brukt som skyts for å jage vekk skumlingene.
<B>SNURREKATT:</B> Hos Dante innehar Lucia fra Siracusa tredjeplassen blant helgener, nest etter jomfru Maria og hennes mor. Det finnes mange legender om Lucia, om hennes fromhet og godhet. Men deres historiske verdi er tvilsom. Det er derimot ikke tilfellet når det kommer til godhetsverdien av en lussekatt - den er utvilsomt god.