Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Kikkerfolket

Halvparten av alle nordmenn leser kjendisblader hver uke. Hvorfor får vi aldri nok av glamorøse skilsmisser, hjemme-hos og værdamer utkledt som parkeringsvakter ...?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BLOMSTERBUKETTEN er i boks. Gigantsjekken ligger i bilen. På Oslo S kommer værdame Eli Kari Gjengedal fra TV2 rullende opp fra perrongen. I dag skal hun være parkeringsvakt og gi bort en sydentur.{ndash}Jo da, jeg får en del forespørsler, og sier ikke ja til alt, sier Gjengedal.{ndash}Nå som vi har fått to blader, er det jo blitt dobbelt så mange.RINO RÅDAHL, redaktør i Her og Nå, sitter på kontoret i Nydalen. Det er hans blad Gjengedal skal i ilden for. Bladet som ble lansert for to og et halvt år siden har allerede fått 571000 lesere og har vokst i rekordfart. Samtidig har Se og Hør økt fra 1,5 millioner lesere i 1997 til over 1,6 millioner i dag. På TV2 samler «Absolutt underholdning» 250000 seere på hverdager og «God Kveld, Norge» 400000 seere hver lørdag. Én ting har alle til felles: De handler om kjendiser. På seks år har kjendistrykket i norske medier eksplodert. Og da har vi ikke engang nevnt Dagbladet, VG og de andre avisene. {ndash}Det ligger vel litt i tida. Folk trenger et pusterom, og det vil vi gi dem, sier Her og Nå-redaktøren. A-kjendisene får derimot mindre pusterom av denne utviklingen. Mens det før bare var Se og Hør som ville fotografere ditt nye franske kjøkken, deles interessen i dag kanskje til og med av Aftenposten. {ndash}Vi har merket økt konkurranse om stoffet. Disse kjendisene stilte jo opp hos oss før. Nå løper de fra det ene til det andre, sier Knut Haavik i Se og Hør. Forlagsdirektør Lasse Gimnes i Se og Hør-forlaget forklarer med følgende anekdote: {ndash}Da det ble åpnet opp for flere fjernsynskanaler her i landet, jublet man i mange små idrettsforbund. Nå skulle endelig sprangridning, seiling og kulestøt bli vist på tv. Men det skjedde aldri. Alle satset på fotball. Til høsten feirer Norges største kjendisblad 25 år. De vurderer å komme med to utgaver i uka. {ndash}KAN DU KNYTTE SLIPS? spør værdame Gjengedal. Hun er omgitt av parkeringsvaktuniformer i alle mulige størrelser, innkjøpt fra Norsk Film. Journalist Henrik Ottersen i Her og Nå lager kjapt en slipsknute. Gjengedal skifter og kommer ut som en representant for parkeringsetaten. Hun har forberedt seg. Gjengedal skal si at de har innført nye parkeringsregler ved kjøpesenteret. De står ikke skiltet, men hvis du spør i informasjonen, så får du vite det. Ikke så rart om folk blir sinte, kanskje?{ndash}Du kan jo risikere at de tar tak i fletta di og plutselig går bananas, sier Gjengedal. {ndash}Jeg har laget tre slike før. Alle gikk på første forsøk, beroliger Ottersen.Fotografen skal vente i bilen og ta bilder gjennom ruta. For bildene er aller viktigst.{ndash}Vi må vente litt før vi gir dem sydenturen. Det må bli bra bilder, sier Ottersen. {ndash}Hvis de bare er sånn {ndash} han setter fram et steinansikt {ndash}så kan vi ikke bruke dem. Da gir vi dem noen Her og Nå-effekter og sier vi lager en fotoreportasje. Han klipper noen giroblanketter ned til passende størrelse og fyller ut beløpsfeltet. 1500 kroner.{ndash}Det må jo svi litt, å feilparkere! FOR KJENDISER som kler seg i kostymer og deler ut parkeringsbøter {ndash} det vil nordmenn ha. Det virker som om vi rett og slett ikke kan få nok kjendisstoff. Professor i sosialpsykologi Per Schioldborg legger vekt på at vi kan kjenne oss selv igjen i kjendisene. {ndash}Vi er interessert i kjendiser fordi vi kjenner igjen trekk fra oss selv i dem og får selvbekreftelse. Å være kjendis er ofte det samme som å ha høy status. Dersom en kjendis har samme utseende, formuleringer eller stemmebruk som oss selv, betyr det at også vi kan lykkes. Da blir vi svært nysgjerrige på hva denne personen foretar seg, sier Schioldborg. Det er mange teorier om hvorfor mediene fokuserer mer og mer på kjendiser. En går på kjendismedienes, fjernsynskanalenes, filmselskapenes og plateselskapenes felles interesser i å dyrke fram kjendiser for å tjene penger. En annen er at det har skjedd en overgang fra bygdesamfunn med sladrekjerringer til dagens mer løsrevne samfunn der kjendisene er det vi snakker om og som binder oss sammen. {ndash}Folk har behov for å ha felles erfaringer, og noe å samle seg om. Mens man før hadde dattera til naboen og sønnen til fetteren som alle visste hvem var, kommer nå kjendisene til erstatning. Vi har også fått færre felles referanserammer i form av litteratur og fjernsyn. Moralske temaer som før ble tatt opp i Ibsens dramaer, kan i dag bli gjenstand for debatt gjennom Solfrid Rørliens Saues skilsmisser, sier professor i medievitenskap Jostein Gripsrud. Nazneen Khan, lektor ved journalistutdanningen på Høgskolen i Oslo, mener økningen i kjendisjournalistikk henger sammen med at Norge har blitt mer internasjonalt. {ndash}På midten av 70-tallet var Norge svært puritansk, og populærkultur eksisterte knapt. Så begynte en utvikling der vi ble stadig mer forbrukerorientert og påvirket av andre land. Dermed ble vi også opptatt av hva andre spiser, hvem de gifter seg med, hvem de skiller seg fra. Dette har avisene funnet et marked i. Og det tok for alvor av på 90-tallet, sier Khan. {ndash}Det er ikke noe tegn på at denne utviklingen stopper noe sted, heller ikke i andre land, sier professor Gripsrud. {ndash}Men hvorfor har vi fått denne voldsomme økningen i Norge de siste åra? {ndash}Markedet er større enn antatt. De har funnet et reservoar det går an å tappe, sier Gripsrud. IKKE ALLE KJENDISER er interesserte i å dele ut falske parkeringsbøter.{ndash}Jeg fatter ikke at folk stiller opp på sånne ting, sier Ole Paus (57). Den rustne herren liker ikke utviklingen. Han var i mange år god venn av Se og Hør, men er i dag en av deres argeste fiender. I 1990 skrev bladet om et nytt kvinnelig bekjentskap under tittelen «OLE PAUS INVITERTE VENNINNE {ndash} KONA VILLE IKKE KOMME», og nevnte i samme artikkel at revyen hans gikk dårlig og at ekteskapet var «i dvale». De trykket også artikler om hans personlige konkurs. Paus gikk til rettssak. Etter to runder endte han opp med 10000 kroner i erstatning. Småpenger for Se og Hør, men en viktig moralsk seier for Paus, som fortsatt er glad for at han tok saken. {ndash}Jeg synes den utviklingen vi ser i kjendisfokusering er veldig trist, sier han. {ndash}Men først og fremst er jo dette en trist historie om leserne. Folk burde la være å kjøpe de bladene. Og et dummere tv-program enn «Absolutt underholdning» finnes ikke. Men da Se og Hør nylig ringte og spurte om hans nye båt, svarte Paus lydig på spørsmålene. Det er slitsomt å holde guarden oppe lenge. {ndash}Jeg ville ikke være vanskelig. Så lenge jeg selv får bestemme hvor grensene skal gå, er det greit, sier Paus. {ndash}I gamle dager utkjempet man duell. I dag foregår det samme med penn, sier Wenche Myhre. Også hun har hatt flere konflikter med Se og Hør, selv om det i dag er våpenhvile. Andre har forsøkt å kutte ut kjendislivet helt: «God dag, det er {lsquo}a Cowboy-Laila på Løten. Jeg vil bare si at jeg er ferdig med livet som kjendis. Fra nå av kommer jeg til å si nei til alle henvendelser fra journalister.» Slik lød telefonsamtalen NTB mottok 20. desember 2002. Cowboy-Laila, eller Laila Preikschas Nygjerdet som hun egentlig heter, sa opp som kjendis. Hun ga følgende forklaring: {ndash}Ringen er sluttet. Jeg blir snart 60 år og har vært i mediene helt siden 1979. Avgjørelsen er helt privat, og kommer ikke på grunn av dårlig behandling. Nå ser jeg fram til en stille og fredelig jul her på Løten. Noen måneder etter var Cowboy-Laila igjen i Se og Hør. NÅR KONKURRANSEN om kjendisene skjerpes, blir metodene for å få det første intervjuet med Lene Marlin eller nyheten om Herborg Kråkeviks graviditet også stadig mer avanserte. Dorthe Skappel i TV2 leide for eksempel ut leiligheten sin på Bjølsen til «Farmen»-homsene Morten og Ronny. Dermed fikk hun både leieinntekter og eksklusive kjendisnyheter i fanget. {ndash}Ja, så har de skaffet seg Lars. Han er veldig real, altså, sier Anne Marie Ottersen (58). Hun snakker om en Se og Hør-journalist. {ndash}Lars behandler oss hundre prosent ordentlig. Det var han som skrev boka om prinsesse Ragnhild. Han er den eneste journalisten som har fått lage en hjemme hos-reportasje hos meg, sier Ottersen. Hun har vært kjendis i tretti år og har sett utviklingen fra kjendisenes side. {ndash}Tidlig på syttitallet behandlet de deg med veldig respekt da du ble intervjuet, og det var rett før de brukte «De». De spurte jo om privatlivet da også, men det gikk mer på sånne ting som å snakke om Kongsberg der jeg kommer fra, forteller Ottersen. {ndash}Så ble Se og Hør lansert i 1978. Da begynte hele kjendisjournalistikken å forandre seg. Etter hvert fikk man følelsen av at de ville ta deg. Se og Hørs metoder spredte seg, siden de solgte så godt. Ottersen har hatt én stor feide med kjendisbladet. Hun var 45 år og gravid, men hadde ikke fått svar på fostervannsprøven. Det ringte en dame fra Se og Hør og sa: «Vi vet du er gravid. Vil du si noe om det?». Ottersen ville ikke det, men artikkelen ble trykket uansett. En isfront fulgte. Etter en stund tødde Ottersen opp igjen. {ndash}Jeg følte at for det første så var det en hyggelig journalist som ringte, for det andre så koster det mye krefter å stenge dem ute. Etter hvert så klarer jeg å seile gjennom på grunn av erfaring. Og det er jo et gi og ta. Vi trenger hverandre for å få gjensidig oppmerksomhet, sier Ottersen.DET ER IKKE BARE gamlekjendisene som har fått økt trykk. Noe er tatt unna av nye kjendisgrupper.{ndash}Da Se og Hør ble lansert i 1978, fantes det bare rundt 50 A-kjendiser, folk som var på NRK. I dag har vi fått en hel underskog av 150{ndash}200 B- og C-kjendiser, sier Knut Haavik i Se og Hør. Et dominerende tre i denne underskogen er realitykjendisene. Hver sesong siden 1999 har de strømmet til ukebladene fra sydhavsøyene og bunkerene. Få blir der mer enn Andy Warhols «15 minutes of fame». Men det kan være svært intense 15 minutter. Kurt har i dag for eksempel ikke tid til å svare på ett eneste spørsmål.Tina B. Christensen (32) var aldri noen Kurt. Men hun fikk langt over hundre telefoner fra journalister. Christensen var med i første utgave av «71 grader nord», og var seinere programleder for «Villa Medusa» og «Salsa». Som hun selv påpeker, har hun og hennes reality-søstre ofte bare privatlivet sitt å by på når de blir intervjuet. {ndash}Tina pluss Gunnar er lik sant, sto det i Se og Hør. Jeg hadde jo kjæreste. {ndash}Hva er det her for noe? spurte han. Uff, det var bare dumt. Sannheten er vel at jeg syntes det var litt artig at Se og Hør ringte, og derfor gjorde meg kostbar når jeg svarte. Det tolket de som de ville, sier Christensen i dag. {ndash}Jeg tok nok litt av i den perioden, med journalister som ringte, fester og premierer. Det ble en slags massesuggesjon. Kjæresten min merket at jeg ikke hadde fullstendig bakkekontakt, sier hun. Christensen synes ikke det er fortjent at hun og andre realitystjerner blir berømte over natta. {ndash}Jeg har ikke gjort noe som gjør at jeg fortjener å være kjendis. Det er noe helt annet å skrive ei populær bok eller lage en film. Men svært mange i dag drømmer vel om å bli kjendis. Det gjorde også jeg, sier Christensen. {ndash}Hvorfor det? {ndash}Nei, det er vel det at du får oppmerksomhet på en helt annen måte. Plutselig ble jeg på hils med hele Oslo. Det var litt som dop. Du blir avhengig av oppmerksomhet. Men fra medienes side er det bruk og kast, sier Christensen. Det er likevel verre i utlandet. Bare spør Wenche Myhre. {ndash}Norge har vært veldig ålreit sammenliknet med Tyskland, sier hun. {ndash}Eventyrjournalistikk kaller jeg det de driver med der. De skriver akkurat det som passer dem. Men jeg bor ikke der, så det betyr ikke like mye for meg som det som skrives i Norge. Ved Slottet har man tatt til orde mot både norske og utenlandske kjendismedier. Informasjonssjef Wenche Rasch mener likevel det finnes en forskjell. {ndash}Enkelte utenlandske medier har veldig ulike arbeidsmetoder i forhold til de norske. Blant annet har vi tatt til orde mot at tysk og spansk kjendispresse lager en fiksjon av virkeligheten, der de selv finner på handlingen. I Norge er bildet mer nyansert. Generelt har kongehuset et godt forhold til norsk presse, men vi ser jo at det begås overtramp også her. {ndash}I ET DEKADANSESAMFUNN som Norge er det naturlig at kjendispressen vokser fram, sier Truls Lie. Han er redaktør og utgiver av den norske utgaven av Le Monde Diplomatique, en politisk-filosofisk månedsavis med lange tekster og svært få hjemme-hos-reportasjer. Du finner ikke engang bilder av kjente personer. I «Diplo» er alle sakene illustrert med billedkunst. {ndash}Det er en motstrategi mot kjendisjournalistikken. Hvorfor vise et bilde av Bondevik eller Bush, alle vet hvordan de ser ut likevel, sier Lie. Hans mål er å lage et seriøst journalistisk produkt for å hjelpe folk til å forstå verden. {ndash}Det som skjedde da jeg nylig solgte Morgenbladet, en liknende avis, er typisk for hvordan det er blitt i Norge i dag. Dagsrevyen brukte 15 sekunder på hendelsen, og flere minutter på at Jahn Teigen skulle relansere ei plate. Dette til tross for at kjøperen var Fritt Ord, en enorm medieinstitusjon som med dette nærmest foretok en politisk markering. Dagsrevyen kuttet bare vekk intervjuene de gjorde, blant annet av Francis Sejersted, sier Lie. Han mener Norge er blitt for amerikanisert og kommersialisert, og at kjendisfokuseringen er en del av dette. {ndash}Men flere nordmenn tar jo høyere utdanning i dag enn for ti år siden. Hvorfor kjøper vi likevel flere og flere kjendisblader og ikke tyngre saker? {ndash}Det der er et vanskelig spørsmål. Men man har jo både hode og kropp. Vi vil gjerne bidra til en balanse, sier Lie. {ndash}Blar du selv i Se og Hør mens du venter hos tannlegen? {ndash}Jeg kan kikke, men studerer det ikke inngående. Jeg er utrolig selektiv i hva jeg leser.TILBAKE TIL VÆRDAME Gjengedal på Storosenteret i Oslo: Hun har akkurat plantet en gul og hvit giro på frontruta til en blå Opel Omega. Eierne, et ungt par, er inne på kjøpesenteret. Nå er det bare å vente. {ndash}Da er vi i gang, sier journalist Ottersen.Paret er tilbake etter bare to minutter. Til alt hell skulle de bare veksle penger. De blir naturligvis sure over å få bot og begynner å diskutere med Gjengedal. Så lusker Ottersen fram fra bak en bil. Vi har fått mange og gode bilder. {ndash}Dere har vunnet en sydentur for to! utbryter han.{ndash}Nei men, kødder du eller? spør mannen.Ottersen henter gigantsjekken og blomstene. Nå skal det tas bilder. Ottersen går bort og justerer armene til paret. Det er obligatorisk å juble når du har vunnet to uker på Peloponnes. {ndash}Ta blomstene i høyre hånd, så jubler dere litt. Gjengedal er ferdig med sin jobb for i dag, og går bort til bilen for å få av seg uniformen. {ndash}Hvorfor stiller du opp på dette?{ndash}Det var en gladsak, en spøk som hørtes litt gøy ut. Og så er jo vi og bladene avhengige av hverandre. I hvert fall hvis du vil ha oppmerksomhet da, svarer Gjengedal. Nå venter første fly tilbake til Bergen. Mannen som vant begynner å få tilbake fatningen. Han kikker nysgjerrig bort på Gjengedal.{ndash}Var det en kjendis, den andre?

<HLF>2.</HL> Fotografen fra Her og Nå fotograferer et par som parkerer. De skal få bot av Gjengedal.
<HLF>3.</HLF> Gratulerer, sier journalist Henrik Ottersen og forteller at boten var en spøk.
<HLF>4.</HLF> Paret får blomster og en sydentur. Nå må de juble til ære for fotografen.
<HLF>Minner fra rampelyset:</HLF> I denne permen har Tine B. Christensen, kjent fra «71 grader» nord, samlet det meste som er skrevet om henne.
<HLF>Vant til blitz:</HLF> Skuespiller Anne Marie Ottersen har vært kjendis i 30 år. Det er vanskelig å sette grenser når du blir intervjuet, sier hun. Jeg er veldig åpen av natur, og blir jo litt smigret.
<HLF>Stunt på Storosenteret:</HLF> F. v.: Værdame Eli Kari Gjengedal fra TV 2, sitter i bilen utkledd som parkeringsvakt og venter på et passende offer.