Kjælen mat

Det finnes få regler for hvordan man skal tilberede sine kjæledyr.

Moderne kokebøker ofte gir absurd detaljerte instruksjoner om hvordan man skal leve, hva slags venner man skal ha, hvordan man skal kle seg og nøyaktig hvor maten skal være fra. Men dette med tilberedelsen av kjæledyra dine er noe du forventes å klare helt alene. Denne mangelen på gode råd fra rutinerte hjelpere gjør en situasjon som fra før av er både vanskelig og trist, enda vanskeligere. Det er hundre små ting å tenke på, og ingen der til å hjelpe deg. Det skal nemlig ikke mye til før alt blir helt feil, at maten blir ramsalt av tårer, og spisingen blir like sørgelig som morgenen da de små og søte måtte bøte med livet. Minnene kan lett gi en bismak: de koselige stundene i stolen foran peisen, de ufrivillig tidlige morgenene, den glade iveren når buret ble åpnet, hanens donquijotiske kamp mot eget speilbilde i søppelkassa, hønas begeistrede klukking i møte med ferske brødbiter. JEG HAR DREPT og spist høns før. Jeg har til og med drept mine egne høns. Og det har ikke vært det spor rart å spise dem etterpå. De engstelige faverolkyllingene jeg hadde på gården i fjor, ble til god grillmat. Mobutu, den lille kyllingen jeg fikk i bursdagspresang, ble til en ondskapsfull voldtektshane, og deretter en nydelig coq au vin. Og slik er livet.Men da jeg sto med mine to hodeløse hushøns i hånda, ble jeg fylt av en seig tristhet som gikk langt inn i marg og bein. Det var nødvendig og planlagt. Og jeg mener at det er riktig av meg å gjøre det selv. Hvis jeg hadde leid inn min slaktevante kompis Lars, eller min hønseleverandør Even til å utføre mordene for meg, ville det ikke ha vært riktig. Det var mine dyr, og det er slik det er å være kjøttetende menneske: Vi plasserer oss selv på toppen av næringskjeden. Vi dreper dyr for å spise dem. Det er bare så forbanna trist når det er dyr man kjenner og liker. En bonde jeg kjenner forteller at han de siste dagene før slakta forsøker å se på dyra med nye øyne. Hva er det ved den vesle geitekillingen eller kalven som irriterer deg? «Det er alltid noe,» sier han, «fra måten de breker på, til hvordan de ser på deg.» «Men er det ikke trist likevel?» spør jeg. «Jo,» svarer han.Etter å ha drept de to hønsene mine, orket jeg ikke annet enn å putte dem i fryseren. Men jeg skal spise dem, og det på best mulig måte. Ellers var det lystmord. Og jeg er ikke en sånn som dreper høns for forlystelsens skyld. Det er perverst. HØNSEMAT ER IKKE det man vanligvis gjør størst stas på. Høns er noe av det billigste som finnes. Dagligvarekjedene skjuler de frosne hønene under og innimellom kylling og kalkun. Den triste innpakningen legger ikke skjul på at høne er kjedelig mat. Haner får du ikke engang kjøpt. Hønsefrikassé er på vei ut av det norske spisekartet fordi vi er for rike, for velfødde, for travle. Men hvis du ser på høns på en annen måte, blir bildet forandret. Ja visst er det trist mat, men det er også vidunderlig godt. Hvis du husker på at voksne høns har mye mer, og på mange måter bedre smak enn kylling, eller hvis du for eksempel har levd med hønsa i flere måneder, og vet at de er omsorgsfulle, kjælne og glad i rosiner - da skjønner du fort at de fortjener å bli behandlet med respekt og kjærlighet, også etter at de har foretatt overgangen fra hardtarbeidende eggprodusent med morgensyngende gemal, til undervurdert kjøtt.Hønsefrikassé med hvitvinDette er en eksklusiv hønsefrikassé der all hønse-smaken er svøpt inn i andre gode, men ikke-konkurrerende smaker. Jeg ville ha en frikassé med mye smak, samtidig ville jeg ikke bruke noen sterke krydder eller annet som kunne ta fokus vekk fra hovedpoenget, hønsekjøttet og -kraften, så jeg tilsatte frikasseen litt søtlig og aromatisk hvitvin. Jeg brukte en gewurztraminer fra Alsace (Dopff & Irion har to gode, en til litt over en hundrings, som har pollistenr. 741, og en enda bedre til hundre og førti, pollistenr. 13062). Du trenger ikke bruke mer enn 2- 3 desiliter, så det er plenty igjen til deg. Hvis du ikke har høne fra eget kjøkken, får du kjøpt høner på nesten alle store, vanlige supermarkeder. De kan være vanskelige å finne, der de ligger gjemt mellom flott emballerte prestisjefjørfeprodukter. Men de er der. Dette er en rett hvor du godt kan gjøre det meste klart dagen i forveien. Nok til 41 høne1 laurbærblad2 ss hvetemel1- 2 dl fløte1 ts hel, svart pepper3 gulrøtter, hakket2- 3 stenger stangselleri, hakket1 gult eple, skrelt og hakket2- 3 dl søtlig og aromatisk hvitvinsaltHa høna i ei gryte sammen med laurbærbladet. Hell over nok vann til at det dekker høna, og la koke med lokk i 1 1/2 time, til kjøttet er så mørt at det nesten faller fra hverandre. Plukk kjøttet av høna, kast beina. Kok kraften videre til den er redusert til 4-5 desiliter. Rør melet ut i litt kaldt vann. Pass på at det ikke er noen klumper. Ha halvparten av melblandingen, samt fløte, pepper, gulrøtter og hønsekjøtt oppi gryta sammen med kraften. La koke i 5-7 minutter. Ha i stangselleri, eple og vin og kok videre i 5-7 minutter. Smak til med salt. Hvis frikasseen er veldig tyntflytende, ha i mer av melblandingen og kok opp. Server med godt brød og smør. Klassisk hønsefrikasséDette er en mer konvensjonell oppskrift hentet fra Christopher Sjuves kommende bok «Det billigste jeg vet». Her er det mye mer grønnsaker og en litt tyngre meljevning. Hvis du vil gjøre retten litt friskere, kan det være godt å ha litt fint revet appelsinskall oppi like før du skal servere. Et par teskjeer karripulver er også godt. Nok til 4- 61 høne1 laurbærblad50 g smør1 løk, finhakket4 ss mel3 dl melk=- 1 kilo kokte poteter, i skiver1 purre, hakket3 stilker stangselleri, hakket2 gulrøtter, hakketHa høna i ei gryte sammen med laurbærbladet. Hell over nok vann til at det dekker høna, og la koke med lokk i 1 1/2 time, til kjøttet er så mørt at det nesten faller fra hverandre. Plukk kjøttet av høna, kast beina. Kok kraften videre til den er redusert til om lag 5 desiliter. Varm 1 ss smør i ei gryte. Stek løken på middels lav varme til den er myk. Ha i resten av smøret og varm opp til det er kokende, men ikke brunt. Rør inn melet og la det koke i 1- 2 minutter. Spe med litt melk, kok opp, og ha deretter i mer. Spe med den reduserte kraften, kok opp og la koke i 5 minutter.Ha grønnsaker og hønsekjøtt i gryta. La trekke i 5- 8 minutter før du serverer.Kyllinggryte med estragon og hvitvinDette er en slags hvit coq au vin. Her bruker jeg kylling, men du får naturligvis mer smak hvis du bruker høne eller hane. I så fall må du la gryta koke mye lenger.Jeg liker den aromatiske og relativt tynne kraften, men hvis du vil gjøre den tjukkere, kan du jevne med litt mel. Litt fløte er heller ikke å forakte. Dette kan også være en fin måte bli kvitt dessertvin på (man drikker jo aldri opp en hel flaske dessertvin), men da blir retten mye søtere, og kan trenge en syrlig korreks fra litt hvitvinseddik.Nok til 4 1 kylling2 ts tørket estragon1 ss fersk estragon3- 4 dl hvitvinev. 2 ss hvitvinseddik2 ss smør2 ss kapers, helst salte2 laurbærblad, helst ferskeDel kyllingen i 6 biter, hell over vin og estragon. La stå så lenge du har tid til. Skyll kapersene i vann til mesteparten av saltet er borte. Varm halvparten av smøret i ei panne. Løft kyllingen ut av marinaden og brun den i panna i 5- 7 minutter. Hell over marinaden og skru ned temperaturen slik at det bare så vidt koker. Ha i kapers og laurbærblad. La koke i rundt 40minutter. Vend kyllingstykkene fra tid til annen. Smak til med salt. (Synes du sausen er litt tam, kan du ha i litt hvitvinseddik, men da må du la den koke i noen minutter til, for å redusere syreinnholdet.) Hakk den ferske estragonen og strø den over. Ha i resten av smøret og server. avi@dagbladet.no

Kosestund: Moderne kokebøker gir ofte absurd detaljerte instruksjoner, men dette med tilberedelsen av kjæledyra dine er noe du forventes å klare helt alene.
<B>Trist: </B>Da jeg sto med mine to hodeløse hushøns i hånda, ble jeg fylt av en tristhet som gikk langt inn i marg og bein.
Svøpt: En eksklusiv hønsefrikassé der all hønsesmaken er svøpt inn i andre gode, men ikke-konkurrerende smaker.