Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Kjærlighetens spetakkel

Ekteskapet står for fall.

KVINNEN KREVDE selvstendighet. Hun krevde likeverd. Den flere tusen år gamle institusjonen «ekteskapet» sto for fall.

«Hør Torvald; -  når en hustru forlater sin manns hus, således som jeg nå gjør, så har jeg hørt, at han etter loven er løst fra alle forpligtelser mot henne. Jeg løser deg iallefald fra enhver forpligtelse. Du skal ikke føle deg bundet ved noe, like så litt, som jeg vil være på det. Der må være full frihet på begge sider. Se, her har du din ring tilbage. Gi meg min.»

Ordene tilhører Ibsens Nora, fra «Et dukkehjem». Året er 1879 og dramaet det første norske verket som omhandler kvinnens opprør mot mannssamfunnet. Tidligere hadde kvinnene i det borgerlige samfunnet vært tilsidesatt, umyndiggjort og hemmet av vaner og vedtekter. Men ikke lenger. Ekteskapet som institusjon hadde forandret seg mer de siste femti åra enn i de foregående tusen. Og det skulle revolusjoneres ytterligere de neste hundre.

I dag vil ekteskapet aldri mer bli hva det en gang var. Og det vil aldri igjen få den betydningen det en gang hadde.

Den forbaskede kjærligheten står i veien.

DEN AMERIKANSKE forfatteren og historikeren Stephanie Coontz ga denne uka ut boka «I gode og onde dager», om ekteskapets historie. Fra antikken og middelalderen til i dag.

«Ekteskapet var et svar på behov hos større sosiale grupper. Det gjorde fremmede til slektninger», skriver Coontz.

Man giftet seg rett og slett på grunn av svigers. Og barna man fikk, de var arbeidskraft. Altså en tvingende nødvendighet for å få hjulene til å gå rundt.

I tusenvis av år hadde ekteskapet først og fremst økonomiske, politiske og sosiale funksjoner. Ekteskapet handlet ikke om å bringe to personer sammen i kjærlighet og fortrolighet. Individuelle behov og ønsker var ikke et tema. Målet var å skaffe familien sin en dugandes og nyttig svigerfamilie og trekke politiske og økonomiske fordeler av det.

-  Forelskelsen hadde et dårlig rykte, sier psykolog og samlivsterapeut Sissel Gran som har skrevet forordet i boka til Coontz.

-  Man skulle ikke engang begjære sin kone. Det var ufint og syndig. Det er interessant i forhold til vår tid, der begjæret er en nødvendighet for at ekteskapet ikke skal gå på dunken. Pliktsex - som er en stygg ting i dag - var mer en selvfølge før, sier Gran.

For tida går filmen «Tristan» på norske kinoer. Filmen forteller den tusen år gamle historien om middelalderparet Tristan og Isolde. I utgangspunktet skulle Isolde giftes bort til den engelske kongen for å skape en allianse mellom irer og engelskmenn. Underveis til England drikker Isolde en trylledrikk og forelsker seg ved en feiltakelse i kongens nevø, Tristan. Selvfølgelig var deres kjærlighet en umulighet, men paret velger døden framfor å leve ulykkelig.

Historien er en beskrivelse av hvordan ekteskap fungerte i middelalderen, men samtidig et bevis på at forelskelsen var viktig også den gang. Og at den er en del av vår natur som mennesker.

-  Forelskelsen har alltid vært iboende, men den har ikke alltid vært godtatt. Forelskelsen var skadelig for samfunnet. Derfor måtte historien om «Tristan og Isolde» inneholde den type forklaring at det var en trylledrikk som sto bak for at man skulle kunne gå mot alt som var lov og plikt, sier Gran.

DET ER FØRST de siste 200 åra at folk i vesten har begynt å se på ekteskapet som noe privat og personlig. Et forhold der følelser og sex står som krav. I 150 år, fra midten av 1800-tallet til slutten av 1900-tallet, var fremdeles det meste i samfunnet organisert gjennom og rundt gifte par. Og ifølge Coontz var det hovedsakelig fire forklaringer på hvorfor folk ikke giftet seg av kjærlighet eller valgte å leve singellivet.

1. Kvinner føler ikke seksuelt begjær, og det er enorme, medfødte forskjeller mellom kvinner og menn. (Denne oppfatningen gikk i oppløsning i løpet av 1920-åra. Da endte også de fleste atskilte sfærene i samfunnet)

2. Naboer og myndigheter så tidligere olmt på folks «obskøne» oppførsel (for eksempel å skille seg, få barn utenfor ekteskapet, osv.). Men utviklingen av statlige selskaper, banker og andre upersonlige institusjoner som ikke brydde seg om folks sivilstatus og seksuelle historie, minsket denne muligheten. Urbaniseringen gjorde også at folk ble mer anonyme og ikke avhengige av et godt rykte.

3. I 1960-åra - og takket være prevensjonen - kunne kvinner slå seg løs seksuelt uten frykt for å bli gravide. Med andre ord, man kunne ha sex for sexens skyld og samtidig slippe frykten for å få de uglesette «lausungene». I 1970-åra fikk man også gjennomslag for at det ikke var ok å «straffe» barn som ikke visste hva pappa het.

4. Kvinners juridiske og økonomiske avhengighet av menn og menns avhengighet av kvinner i hjemmet hadde lenge drevet folk til å inngå og forbli i ekteskapet. I 1970- og 80-åra oppnådde kvinner i stor grad juridisk og økonomisk selvstendighet. Samtidig som arbeidsbesparende forbruksvarer - som for eksempel strykefrie stoffer, ferdigmat og oppvaskmaskiner - ble vanlige. Det styrket kvinners mulighet til å stå på egne bein. Og svekket menns avhengighet av kvinner hjemme. Endelig klarte menn å stryke skjorter og lage mat selv.

-  Den store revolusjonen var kvinnefrigjøringa. Da kvinner begynte å arbeide, få sin egen inntekt og fikk lov til å skille seg, gikk ekteskapet - slik man kjente det - i vasken. Kjærlighetsekteskapet ble en realitet, sier Sissel Gran.

Og med det endte altså en flere tusen år lang tradisjon. Endringene hadde negative så vel som positive konsekvenser for ekteskapet. Så snart idealet om å gifte seg av kjærlighet seiret, krevde man også at man kunne skille seg hvis kjærligheten døde.

Og med det kom kaos.

«ET SUKSESSFULLT ekteskap avhenger av at du blir forelsket gang på gang, og alltid i den samme personen», skrev den amerikanske journalisten Mignon McLaughlin på midten av 60-tallet. Og han har rett. For ekteskapets største utfordring, ifølge Coontz, er kjærligheten.

-  Jeg tror ekteskapet vil vare som institusjon også de neste hundre åra, men mange har dømt det nord og ned. Mange snakker om kollektiver og diverse forskjellige familie- og seksual-konstellasjoner. Men folk har behov for fortrolighet til én person. De fleste ønsker å gjenoppleve det de opplevde da de var barn. Å bli elsket og holdt, å kjenne seg trygge. Vi ønsker oss en som virkelig kjenner oss. Som tåler hele deg, og er interessert. Dagens store utfordring er at vi også ønsker at partneren skal være en coach, hvis oppgave er å gjøre oss bedre, sier Gran.

-  Men var det bedre før, da mannen regjerte ekteskapet. Det var jo på langt nær så mange skilsmisser?

-  I dag slipper man jo tvangen. Coontz beskriver mye tvang i boka. Spanske femten år gamle småprinsesser som ble skipet til Danmark eller Skottland. Tvangsgifting med naboen. Den unge presten på 25 som måtte gifte seg med presteenka på 59. Man overlevde ikke som enke eller enkemann. Man måtte ha noen som kunne ta del i gårdsdrift og liknende. Så det var mye gjengifting. Nyfamilier og stefamilier er ingen ny oppfinnelse, men tidligere giftet man seg inn i en familie på grunn av nød. Man var nødt til å slå seg sammen.

-  Burde man holde ekteskapet hellig?

-  Vel, Ibsens Nora burde i hvert fall gitt mannen sin en sjanse. Det er mye fokus på selvoppofrelse i dag. Samtidig er det slik at mange stadig finner en ny partner, sier Gran.

Konklusjon: Ekteskap forgår, et nytt oppstår.

forelskelsen: Forelskelsen står i veien for ekteskapet.
pliktsex: Er en stygg ting i dag, men var en selvfølge før.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling