Kjedereaksjon kan gi Obama seieren

Tør de demokratiske velgerne ta sjansen på en svart presidentkandidat?

HVIS BARACK OBAMA blir USAs neste president, overskrides en ny terskel i historien om den politiske integreringen av USAs minoriteter. En afroamerikansk president ville vært en virkeliggjøring av \'den amerikanske drømmen\' om sjanselikehet.

I dag ble det klart at Obama leder med 4 prosentpoeng foran Hillary Clinton på de siste meningsmålingene i delstaten Iowa. Iowa er første stat til å utpeke kandidaten til neste års presidentvalg.

Han fremstiller seg selv som talsmannen for den nye generasjon, en samlende leder som kan bilegge den bistre partistriden i Washington. Obamas kampanje bringer den nye tids avmakt og forakt til torgs: Han går ikke med på at USA ikke kan forbedres. Men Obama mener nytt blod må til. Derfor utfordrer han den \'dynastiske\' presidentrekken Bush-Clinton-Bush, ved å ta opp kampen mot atter en Clinton.

Det viktigste argumentet han benytter i valgkampen er at han representerer et alternativ til den bestående eliten. Samtidig insisterer han på å \'fortelle amerikanerne hva de trenger å høre, ikke hva de vil høre\'. Denne kombinasjonen gjør Obama til en uvanlig politisk hybrid: Han er anti-etablissementspolitiker, uten å være populist.

FIRE EKSEMPLER på Obamas anti-populistiske standpunkter er talende, fordi mange amerikanere oppfatter dem som brysomme:

Han våger si at økt skatt er nødvendig for å finansiere fremtidens pensjonister, han argumenterer prinsipielt for homofiles rettigheter, han er åpen for personlig å forhandle med ledere i Iran og Nord-Korea og (i en TV-kampanje) ber han foreldre om å skru av TV-en.

Obamas etablissementskritikk ledsages heller ikke, slik tilfellet ofte er, av lettbent opportunisme. I 2002, på samme tid som hans kamphaner, Clinton og Edwards, stemte for å godkjenne Irak-krigen, og Bush hadde bred støtte i befolkningen for sin anti-terrorpolitikk, var Obama erklært motstander av krigen.

En tale han holdt på et anti-krigsmøte i Chicago 2002, vakte liten oppsikt da den ble holdt, men leser man den i dag er den nesten profetisk.

Den vitner om utenrikspolitisk dømmekraft, en egenskap amerikanske velgere later til å sette høyt ved neste valg.

HVOR GODE er sjansene hans egentlig?

I realiteten er Obamas kandidatur til å bli USAs neste president høyst usikkert. I nasjonale meningsmålinger ligger han fremdeles drøye 20 prosentpoeng bak Hillary Clinton.

Foreløpig er det lite som tyder på at han er i stand til å utlikne forspranget. På den annen side er Clintons forsprang ubetydelig i statene som er først ute i nominasjonsprosessen. I Iowa og New Hampshire er utfallet høyst uforutsigbart basert på meningsmålingene. Trekker Obama det lengste strået i disse delstatene, kan det utløse en kjedereaksjon som kan ende med at han vinner nominasjonene.

DERFOR ER DET for tidlig å avskrive Obama. Mange omstendigheter gjør ham til en seriøs utfordrer.

Den stabile oppslutningen på meningsmålingene, hans popularitet i enkelte segmenter av befolkningen, tilslutningen om ham blant flere anerkjente politiske rådgivere og hans solide økonomiske ryggdekning tyder på at Obama er et valgbart presidentemne. Han appellerer både ved sitt intellekt og ved sin karisma.

Best er Obama alene på scenen, da kommer også hans utstrålig til sin rett. 12 år som foreleser i konstitusjonell rett ved Universitetet i Chicago har åpenbart satt spor.

Hans beste øyeblikk i valgkampen så langt har vært når han har bergtatt forsamlinger med borgerrettighetsforkjempernes retorikk, som da han nylig viste til «øyeblikkets voldsomme nødvendighet».

Som kommentatoren August Kleinzahler skrev: Det er uhørt av en amerikansk presidentkandidat å være så god med ord.

FLERE FORHOLD taler likevel i hans disfavør.

For det første er han ikke tøff nok i duellene. Når Obama får sjansen til å kritisere Clinton i TV-debatter, begynner han med å påpeke at hun er dyktig politiker som har ledet en strålende kampanje. Denne hederligheten er sympatisk, men sannsynligvis ikke krigersk nok for å vinne nominasjonen.

Den amerikanske poetlegenden Ralph Waldo Emerson skal vissnok være opphavsmann til ordspråket: «Når du slår etter en konge, må du drepe ham». Obama er for skånsom og myke menn blir sjelden presidenter i USA.

For det andre mener mange at Obama har for spinkel politisk erfaring. Innvendingen er ikke uten belegg. Da senatet i høst stemte over en resolusjon om detaljer i USA politikk vis-à-vis Iran, en resolusjon som siden er blitt en slags prøvestein på presidentkandidatenes utenrikspolitisk profil, var Obama ikke tilstede ved avstemningen. Selv om han i ettertid hevder å være i mot resolusjonen, tolker mange hans fravær både som feigt og useriøst.

For det tredje står Obama i fare for å få stemplet som \'flinkeste gutten i klassen\'. Hans høye utdanning gir ham ikke bare kyndighet, men også en elitistisk aura. Det kan skape distanse til velgere med ufaglært bakgrunn. At fagforeningsstøtten har gått til Clinton er betegnende.

Muligens mangler Obama dessuten noe av folkeligheten som skal til for å utløse gjennomsnittsvelgerens begeistring. Han går kledd i hvit skjorte og dressbukse, ikke flanellskjorte og jeans.

Sannsynligvis bidrar enkelte av Obamas venstrevridde standpunkter til å skape distanse til sentrumsvelgere, men det er også noe med måten han legger de frem skaper avstand. Mange velgere ser med mistenksomhet på Obamas akademiske tenksomhet.

FORRIGE TV-DUELL er betegnende: Ved flere anledninger kviet han seg for å gi uforbeholdne svar. Det synes som om hans personlighet vegrer seg for å gi slipp på nyanser. Velgere som søker forenklinger, kan bli skremt av Obamas drøftelseshang. Appell blant intellektuelle er ikke nok til å vinne nominasjonvalgene.

Dessuten kan man ikke utelukke at nyansen i Obamas hud også kan gjøre en forskjell. For enkelte er det uvant å se for seg en afroamerikansk president. Dette gjelder for svarte så vel som for hvite. På valgdagen kan mange ende opp med stemme frem det kjente. Mentalitetsendringer skjer langsomt. Borgerrettighetskampene er bare 40 år unna og siste slag er ennå ikke vunnet, selv om Colin Powells og Condoleezza Rices karrierer illustrerer at Obama er del av en positiv trend.

LIKEVEL ER IKKE Obama sjanseløs. Spørsmålet er om de demokratiske velgerne tar sjansen.

Denne artikkelen er skrevet for Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

BERGTAR TILHØRERE: «Det er uhørt av en amerikansk presidentkandidat å være så god med ord», sa en kommentator etter Obamas tale 15. november.
<B>LEDER FORTSATT:</B> På de nasjonale meningsmålingene ligger Clinton fremdeles 20 prosentpoeng foran.
LEDER: Barack Obama ligger 4 prosentpoeng foran Hillary Clinton på den siste meningsmålingen fra Iowa. En kjedereaksjon som starter i Iowa kan gi Obama seieren i nominasjonskampen.