Kjøpte Norges dyreste seddel

Nå vil staten ha de svært sjeldne norske sedlene tilbake. Men mynthandleren vil ha mer penger for pengene.

- JEG BETALER TO MILLIONER, usett. Det var en «verdenssensasjon». Mynthandler Riibe fra Trondheim hadde fått høre om det helt usedvanlige funnet som var gjort i Eidsvollbygningen under en opprydning i 2002. Først året etter ble mannen med Norges største myntsamling kontaktet. Han la til at han ble helt tørr i munnen. - Nå er sedlene låst inn på et tryggere sted en banken. De tas ikke fram, sier mynthandleren til Magasinet på nett i dag. I desember 2003 fikk han kjøpe 41 av sedlene. Og nå vil staten ha dem tilbake. Det skulle være ved en ren tilfeldighet de ansatte ved museet i Eidsvollbygningen kom over den støvete seddelbunken. Den besto av 54 sedler. Og de hisset seg ikke opp over de gjemglemte sedlene. Men de trodde kanskje de kunne være verdt noen titusen, og kontaktet ekspertisen. Riibe fikk oppdraget, og det var altså da spyttkjertlene snørte seg sammen. I dag angrer han litt på sjokkutsagnet. - Sedlene er ikke så mye verdt. Jeg sa det for å hausse opp verdien på dem, dysser han ned til Magasinet på nett i dag. DEN ENESTE ENE. Her var det kronesedler, spesiedaler og skilling. Riibe fant tusenlappen som skulle den dyreste i Norge, en med bilde av kong Oscar 1 verd 500 000 kroner. Sedlene stammer fra tidsrommet mellom 1789 til 1901. I media kom det fram at sedlene var verdt millioner. Flere av spesiedalene var ikke tidligere taksert, fordi ikke gikk an å få tak i. - Vi som jobber her har ingen spesiell kunnskap om pengesedler. Vi er ganske nye her alle sammen, og vi fant dem da vi gikk gjennom materialet vårt med friske øyne. De var ikke vekk, de var fint arkivert av våre forgjengere, forteller Olaug Nybø ved museet til Magasinet på nett. Hun forteller at sedlene var i ulik stand, noen fillete og skitne, andre i fine, sterke farger. SÅ SOLGTE DE. I januar i år bestemte styret i museet på Eidsvoll at sedlene skulle selges. De ville bruke pengene på en ny utstilling. Og det var da Riibe gjorde kanonkjøpet. Styret hadde godkjent salget, problemet var at de ikke egentlig hadde fullmakt til det. Departementet skulle ha vært forespurt. Hvor mye Riibe ga ville ingen røpe, men i ettertid har det kommet fram til at han ga 1.020.500. Riibe fikk kjøpt 41 av sedlene. Etterpå sa mynthandleren til avisene at han trodde samlingen er på mellom to og fem millioner kroner. Også Norges Bank og Myntkabinettet til Universitetet i Oslo fikk kjøpe henholdsvis 10 og 3 sedler og betalte 386.000 kroner og 30.000 kroner. - Det sier jo en del da. De fikk plukke sedlene først, og det som ble igjen fikk jeg kjøpe. De ville ikke ha resten, sier Riibe i dag. - Det var et spørsmål om pris. Vi kombinerte de som vi ikke hadde fra før, det er ikke dermed sagt noe om verdien på de andre, sier Turid Wammer, dokumentasjonssjef i Norges Bank til Magasinet på nett i dag. - Han kjøpte dem av oss for en million, sier Olaug Nybø ved museet til oss. I Norges Bank hadde de håpet at sedlene skulle brukes til å styrke de to store seddelsamligene som finnes i Norge. Samlingen på Eidsvoll er mye mindre. Her planlegger de nå kanskje å starte seddelutstilling.- Det har vært kjedelig for alle parter dette. Vi har ingen konkrete planer, sier Nybø. ALLE VAR GLADE. På Eidsvoll var de fornøyd med salget. Direktør Erik Jodell ved stiftelsen Eidsvoll 1814 fortalte at de solgte for å finansiere en utstilling, og la til at han var svært fornøyd med det hele. - Sedler er litt på siden av det vi holder på med. Derfor lot vi andre ta hånd om pengene, sa Jodell. Så ble det bråk. Det gikk bare et par uker. 19. februar skulle grunnvollene under Eidsvolsbygningen riste ekstra godt da historiske Eidsvollbanen føyk fordi. Mange hadde allerede snudd seg i gravene sine og i departementet hadde folk fått greie på salget. Det ble ramaskrik. Jondell kastet ikke lenger mynt og kron: - Vi har gjort en feil, sa nå direktør Erik Jondell NTB, og forklarte at pengene, vel 1,4 millioner kroner, skulle brukes til utstillingen. Det var styret i stiftelsen som i november året før hadde gitt ham tillatelse til å selge sedlene. Det kom fram at stiftelsen hadde fått klare advarsler om å selge myntene. Myntkabinettet skrev i februar i 2003 brev der det ble påpekt at et salg ville være i konflikt med stiftelsens forvaltningsansvar. Men dette brevet fikk aldri styret i stiftelsen se. Det ble skyldt på stort arbeidspress og beklaget nok en gang. - EN ALVORLIG GLIPP. Styret, som ledes av tidligere kulturminister Lars Roar Langslet, skulle nå stilles til ansvar for sitt vedtak, som var i strid med stiftelsens vedtekter. De slår fast: «Stiftelsens samlinger skal tilhøre Den norske Stat, og kan ikke avhendes, fremleies eller pantsettes uten departementets skriftlige samtykke».Og Kulturdepartementet krever at sedlene returneres. Det har Myntkabinettet og Norges Bank allerede gjort. - Sedlene er veldig spesielle og sjeldne, sier Turid Wammer, dokumentasjonssjef i Norges Bank til Magasinet på nett i dag. Hun nevner en 50 spesiedaler fra 1866 som de fikk kjøpe. De skulle nok gjerne ønske at de kunne beholde denne, som de ikke hadde fra før. - Det er små kunstverk, alle er signert og nummerert for hånd. Riibe har ikke levert en seddel, og er svært irritert på staten. Ikke bare mener han de antakelig har alle fra før. Han mener departementet har hatt sjansen til å ta vare på sedlene i flere år, men at de først ble interessert da saken ble slått opp i mediene. MYNTHANDLEREN I TRONHEIM, gir seg ikke. Rettssak snakker han om. Han mener Kulturdepartementet har en dårlig sak. Regjeringsadvokaten på sin side mener han har klar lovhjemmel for å få salget omgjort. Fristen for å oppheve handelen ble satt til 29. april. Riibe har ikke levert tilbake sedlene. Mandag denne uka gikk regjeringsadvokaten til tingretten i Trondheim for å få fart på sakene. På tirsdag avviste regjeringsadvokatens Riibes løsningsforslag. - Dette kunne vært løst for lengst om staten hadde vært smidigere. Jeg har sagt at jeg kan levere tilbake sedlene om jeg får beholde to av dem, en spesidaler og en kroneseddel fra 1870 og 1890-tallet. Det sa de nei til, sier Riibe. RETTSSAK. Nå vil Riibe kreve tilbake mer enn de 1.020.500 kronene som han betalte museet. - Ikke en gang togbilletten til Eidsvoll ville de betale, sier Riibe. Han er svært irritert over at han skal lide for feil andre har gjort. - Vi har brukt to år på denne handelen, tatt opp lån, solgt en medaljesamling og har hatt flere bud inne på sedlene. Jeg er sjokkert, det er de som har gjort alle feil, så skal vi lide for det. - Om vi ikke blir tatt seriøst blir det rettssak, sier Riibe, som snakker om millionerstatning. Hva er kongen i denne samlingen? - Nei, du, det er ingenting spesielt. Jeg kjøpte akkurat en mye mer sjelden norsk seddel i utlandet, sier Riibe nå. Men hva med de sedlene i samlingen som det bare skulle finnes en eneste av? - Årstallet ja. Det er ingen som samler på årstall. Alle de sedlene har man kunnet kjøpt, avslutter mynthandleren. Og på Eidsvoll sitter de med 13 sedler. Venter dere på de siste 41 nå? - Du kan vel si det sånn ja, avslutter Olaug Nybø. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til: astrid.meland@dagbladet.no

<B>KJØPTE SEDDELSKATTEN:</B> Mynthandler Kjell W. Riibe fikk kjøpe 41 av sedlene i februar i år. Han var ekstremt fornøyd og mente han satt på de dyreste norske sedlene noen sinne. Trønderen var også glad fordi flere av sedlene ble trykket i Norges Banks seddeltrykker som fra 1816 til 1899 lå i Trondheim. <br>Arkivfoto: GORM KALLESTAD
<B>TRENGTE PENGENE:</B> Direktør Erik Jodell ved Eidsvollmuseet fortalte at de ikke var eksperter på sedlene og solgte for å få penger til en utstilling. I ettertid har han innrømmet flauset, og også at styret ikke var informert om ekspertenes advarsler mot å ikke selge sedlene. <br>Foto: SCANPIX
SPESIEDALER:</B> Denne vakre spesiedaleren var en av sedlene som ble funnet i samlingen. Mynthandler Riibe kjøpte seddelen. <br>Foto: RIIBE
LA SEG LANGFLAT:</B> Tidligere kulturminister Lars Roar Langslet er styreleder i stiftelsen Eidsvoll 1814. I et brev til departementet innrømmet han at de hadde gjort en tabbe. Sedlene skulle aldri ha blitt solgt. <BR>Foto: SCANPIX
<B>10 KRONER:</B> Seddelen er fra 1877, og også en av juvelene i samlingen. <br>Foto: RIIBE
<R>SKJULTE SKATTEN:</B> Her i de gamle Eidsvollsbygningene ble de svært verdifulle sedlene funnet tilfeldig i 2002. De ansatte ved museet ante ikke hvor mye de kunne være verdt. De solgte dem for 1,4 millioner. I dag er ekspertene svært uenige om verdien. Før bråket sa mynthandler Riibe at han trodde han kunne selge dem for det dobbelte. <br>Foto: SCANPIX