I skolen snakkes det ofte om gode relasjoner. Arbeidet med relasjoner har vært en slags motpol til kravet om bedre prestasjoner. Satt på spissen har skoledebatten foregått langs to hovedlinjer, der den ene siden stort sett snakker om faglige ferdigheter, mer spesialiserte lærere og mer disiplin, mens den andre snakker om trivsel, ivaretakelse av de mindre teoriorienterte elevene, og relasjonen til læreren.

Hva er en god relasjon? Jeg husker vi hadde en gymlærer som var godt likt i starten. Han var yngre enn de fleste andre lærere vi hadde, han var veldig opptatt av fotball, og allerede der var de fleste av fotballgutta i klassen solgt. Han tullet og var stort sett hyggelig, men han og jeg hadde ikke en spesielt god relasjon. Jeg spilte ikke på noe fotballag, jeg drev med feltritt, og det var tydelig at de to idrettene ikke stilte i samme liga. Hver uke hadde vi innlevering av skriftlige lekser i gym, og mine besvarelser fikk alltid «OK» som tilbakemelding. Kompisen min, som spilte fotball, fikk alltid «strålende», «veldig bra» og liknende, selv om besvarelsene våre var så godt som like.