Klimaskeptikerne og menneskeheten har tapt den offentlige debatten så langt, men det skyldes at miljøvernerne har fått lov til å sette premissene og spillereglene for debatten, ikke fordi skeptikerne har en dårlig sak.

Miljøvernerne har lykkes i å rigge spillet slik at en fellende dom er uunngåelig i noe som i rettslig sammenheng ville vært en parodi av en rettssak.

1. Skyldig inntil det motsatte er bevist Føre var er i realiteten det misantropiske prinsipp. Mennesket antas alltid skyldig i de aller verste handlinger inntil det motsatte er bevist og bevisbyrden ligger på tiltalte.

2. Ingen forsvarer

Hvis noen får betalt for å forsvare menneskeheten, feks. av oljeindustrien, blir de trakassert og diskreditert som uærlige opportunister som har solgt sjelen sin til høystbydende. Effekten av en slik mobbekampanje er at menneskeheten i realiteten har stått forsvarsløs mot anklagene fra miljøvernerne.

3. Dommer, aktor og jury i ett Klimapanelet operer i praksis som dommer, aktor og jury i ett. Myndighetene nominerer sine kandidater til toppstillinger i klimapanelet, ofte miljøvernere. Disse skriver og redigerer teksten i klimarapporten og så får 2000 forskere kommentere. Ingen av kommentatorene blir bedt om å være enige, mange er uenige, og mange kommentarer blir ignorert. Like fullt tas disse 2000 kommentatorene til inntekt for konsensus, til og med de såkalte klimaskeptikerne. Dermed er meningen til noen få titalls klimaforskere blitt blåst opp til ”de 2500 fremste forskerne” i verden.