Klin til

Bare én gang har jeg klart å forføre noen med en middag. Heldigvis beholdt jeg oppskriften.

NESTE MORGEN sto jeg på kjøkkenet. Litt tung i huet. Varm i kinnene. Og full av undring. For første gang i mitt liv hadde jeg klart å sjekke opp ei jente med maten min. En middag med noen gode venner og ei søt jente jeg ikke kjente noe særlig, hadde endt opp med feiende flott dansing og, enda viktigere, klining. Det hadde ikke engang vært planen. FØR GJESTENE KOM sto jeg på kjøkkenet og forberedte meg. Jeg hadde vært i ferd med å lage en helt vanlig pizza - jeg hadde satt deig og alt mulig - men så merket jeg at jeg ikke hadde så lyst på den gode, tomatbaserte pizzaen jeg vanligvis lager. Jeg så rundt meg etter noe annet å lage, og oppdaget at jeg hadde fine, ferske fiken, og et fyrverkeri av en roquefort, og tenkte «Hvorfor ikke? Hva har jeg å tape? Begge deler er godt, så det er sikkert godt oppå en pizza også.» Og det var det - med en liten, uant fordel: Pizzaen med roquefort og fiken gjorde mer enn bare å mette.Dette var en viktig oppdagelse, ikke bare for min egen del, men for verden. I mitt virke som matskribent er det nemlig ett spørsmål som dukker opp oftere enn noe annet, og det er: «Hva slags mat virker mest forførende?» Hva er effektivt, hvis du skjønner hva jeg mener? Folk virker ikke så opptatt av hvordan de kan få en biff mør og saftig, eller hvordan de kan sørge for at sausen ikke skiller seg, hvordan de kan få til verdens aller beste fiskesuppe. Slike ting er ikke så viktige, annet enn for de spesielt interesserte. Det som teller, det folk vil oppnå, er sex. De som spør er gjerne så ivrige at de øser ut forslag, før jeg rekker å svare: Det vanligste er å ønske at kamskjell, trøfler, vaktler, østers, suffleer eller forseggjorte kaker skal gi deg sjans der du ikke ellers ville ha en sjanse i havet. De riktig sprengkåte og desperate vil så forferdelig gjerne at mat som ser erotisk ut - gjerne ved å likne på kjønnsorganer - skal få kroppsvæskene til å fosse gjennom ellers tørre dalfører. Noen ønsker å sprite opp samlivet med sin partner, uten å trenge å prate sammen eller ellers oppføre seg ålreit. De single ønsker en enkel oppskrift på suksess. Standardsvaret mitt er dypt og inderlig skuffende. Jeg har liten eller ingen tiltro til utspekulerte gastronomiske sjekketriks - jeg tror ikke at det finnes en oppskrift på suksess. Ikke at jeg ikke har prøvd: I hine hårde dager hendte det flere ganger at jeg inviterte damer på forseggjorte middager, der alle ingrediensene var perfekte, men hvor pasjonens blomst fortsatt ikke ville blomstre, og det hele ble temmelig pinlig. Jeg var vel så opptatt av maten og opplegget , at jeg glemte dama, og hun ble nok så satt ut av alt styret og jaget at hun glemte hvorfor hun hadde sagt ja til middagsinvitasjonen i første omgang. Etter mange forsøk skjønte jeg at de gode middagene kom etter at man var blitt kjent. Først øl og drittmat på bar, deretter sjampis og gåselever på Bislett. DENNE GANGEN var det annerledes. Denne gangen - med pizzaens magi - klaffet alt. Kanskje det var den myke, søte fikenen som gjorde utslaget? Mange bibelforskere mener at det er fiken som var den forbudne frukten som Adam og Eva spiste i Paradis. Sødmen i fiken er mer enn bare søt. Den har noe mystisk, noe flyktig over seg, og du skal være temmelig avstumpet for ikke å finne det sensuelt å sette tennene i en saftig, fersk fiken. Det kan også ha vært roqueforten. Osten, som har vært lagret i våte huler der den angripes av mugg, har noe mystisk ved seg. Den balanserer mellom å være myk og god, streng og farlig - og det er jo alltid litt pirrende. Kombinasjonen av fiken og roquefort er i hvert fall en klassiker, men da helst til ostebordet. Som pizza ble begge deler enda bedre: Varmen fikk smakene til å eksplodere og smelte sammen. Bunnen som holdt dem oppe var akkurat passe sprø og buklete, og hvis man smakte etter, ville man kjenne at den hadde litt av den dype, gode smaken deig får når den blir ørlite grann brent. Kort sagt: Den perfekte retten. Og det ble klining. Men ingen god historie - selv ikke en sjekkehistorie - er uten forbehold, og etter hvert som jeg har tenkt på saken har jeg blitt i tvil om det faktisk var pizzaen som var eneansvarlig for kveldens heldige utfall. At en av gjestene hadde med et digert spann kaviar fra Russland, og at en annen hadde med så mye champagne at vi alle satt og kniste før middag, kan også ha spilt heldig inn. Jeg sier ikke at det er viktig, men hun kan ha blitt mer vennlig innstilt da hun oppdaget at jeg - som en av altfor få - deler hennes forkjærlighet for sambaperioden til Lill Lindfors. Og hun kan naturligvis også ha blitt påvirket av at jeg - for en gangs skyld - danset som en virvelvind. Ingen vet hva som egentlig skjedde, og hvilken rolle pizzaen spilte. Selv tenkte jeg at det måtte være den. Men det er litt vanskelig å være helt fast i troen, når jeg hører at kvinnen i sentrum for det hele - som har en uforklarlig sterk tro på sin egen frie vilje - er helt uenig i min framstilling av hendelsesforløpet. «Pizzaen var god den. Men jeg tror det ville blitt klining hvis du hadde servert et godt ostesmørbrød også. Du må ikke glemme at det var jeg som sjekket deg

    PIZZA MED FIKEN OG ROQUEFORT
Viktigst å huske på når du skal lage en god pizza, er å utsette deigen for høy, direkte varme. Aller helst bør du steke pizzaen din rett på en stein. Jeg har blitt fortalt at Jernia-kjeden har begynt å føre en pizza-stein, men jeg har ikke funnet den når jeg har vært innom. Pizzadeigen er den samme jeg bruker til alle pizzaer. Den er enkel og god. Nok til 2-3 pizzaer:
    4 desiliter hvetemel1,5 desiliter lunkent vann15 gram gjær1 ts salt6-9 ferske fiken200 gr roquefort
Ha nesten alt melet i en bolle (resten trenger du til kjevlingen). Bland gjæren med det lunkne vannet. (Bruker du tørrgjær, ha gjæren rett oppi melet.) Hell det lunkne vannet og oljen over melet og kna til deigen er seig, men ikke klissete. Er den klissete, strø over litt mer mel. Kna til deigen er jevn og fin.La deigen stå og heve seg i en time på et lunt sted, før du kjevler den ut - eller kaster den på proffenes vis. (Jeg har et merke i taket som beviser at dette er utenfor mitt kompetansefelt.) Bruker du kortere tid på knaing og heving, kan du risikere at deigen blir lite elastisk og vanskelig å kjevle ut. Forvarm ovnen til 300 grader, eller mer, hvis det går. Napolitanerne steker pizzaen sin ved 450 grader.Del deigen i to eller tre. Kjevle ut en deig til den er stor og svært tynn. Skjær fiken i tynne skiver og fordel dem rundt på pizzaen, aldri mer enn ett lag. Ha små biter ost oppå. Stek pizzaen nederst i ovnen i fire til seks minutter. Du bør holde utkikk med pizzaen nesten hele tida, så den ikke brenner seg. Hvis du klarer å få til den ønskelige, høye varmen, kan det være lurt å steke pizzaen i to minutter uten ost, og deretter kaste på osten. Roqueforten trenger ikke annet enn å så vidt smelte.
    ET GODT OSTESMØRBRØD OGSÅ
Ostesmørbrød kan være like godt som en skikkelig pizza, i hvert fall hvis ingrediensene er gode. Jeg bruker godt landbrød, skikkelig god, italiensk pølse - en svinepølse med fennikel - og den gode franske smelteosten gruyère. I tillegg forsøker jeg å finne fram til noen tomater som smaker litt. Alt i alt er det ikke så mye enklere enn en pizza, men du slipper i det minste å lage deigen, og det kan være kjekt hvis man har knapt med tid. Nok til 2:
    2 store skiver landbrød6 små tomater1 fedd hvitløk, knust1-2 ts salte kapers, skylt og hakket2 skiver pølse fra salamifamilienost - rester, eller en god smelteostevt. litt frisk basilikumgod olivenolje
Forvarm ovnen til 175 grader. Har du varmluftsovn, bruk denne. Del tomatene i to, har du større tomater, skjær dem i halvannen cm tjukke skiver. Legg tomatene på brødskivene, ikke mer enn ett lag, med snittsiden opp. Stek i ovnen i fem til åtte minutter, til du ser at de begynner å svette litt. Ta ut brødskivene. Skru opp varmen til 225 grader. Gni tomatene inn med hvitløk. Ha på kapers. Legg på pølse og ost. Stek i ovnen i fire til åtte minutter, til osten har smeltet. Hell over litt god olivenolje og strø eventuelt over noen basilikumblader. Begynner du å spise med en gang, kommer du til å brenne deg så mye at klining blir helt uaktuelt.
    andreas.viestad@dagbladet.no
Meninger om mat? Bli med i debatten!

<HLF>Forførerisk godt:</HLF> Pizzaen med roquefort og fiken gjorde mer enn bare å mette.