Klodens advokat

Romina Picolotti (35) vil gjøre verden til et bedre sted. Det kan hun lettere klare som Argentinas første miljøvernminister.

-  JEG HÅPER AT jeg vil kunne ta dette ansvaret og bruke det klokt og effektivt. Det er mange farer, men følger også et stort ansvar med å akseptere denne stillingen - å gjøre noe positivt for samfunnet og det globale miljøet, sa Picolotti etter utnevnelsen onsdag denne uka.

Romina Picolotti (35) - argentinsk jurist og miljøvernaktivist - grunnla Senter for menneskerettigheter og miljø (CEDHA) i 1999. Senteret er det første i verden som gir gratis juridisk assistanse til fattige grupper og lokalsamfunn.

DEN FØRSTE SAKEN 35-åringen innklaget for den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen, vant hun. Domstolen slo fast at nedhogging av skog krenket de grunnleggende menneskerettighetene til lokalsamfunnet Awas Tingi i Nicaragua - og prosjektet ble stoppet. Og for sitt banebrytende arbeid med å knytte miljøhensyn til menneskerettigheter, fikk Picolotti nylig Sofieprisen. Sofiestiftelsen ble opprettet i 1997 på initiativ av forfatter Jostein Gaarder og kona Siri Dannevig. Prisen, på 100 000 amerikanske dollar, går til enkeltpersoner eller en organisasjon som på en banebrytende eller oppfinnsom måte har pekt på eller iverksatt alternativer til dagens utvikling.

-  Min viktigste melding til verden er at vi mennesker tilhører jorda, ikke motsatt. Hvilke andre levende vesener går inn for å ødelegge sine omgivelser? Vi vet hva vi gjør, og likevel gjør vi det. Forsvaret av jorda er det samme som forsvaret av menneskeheten. Vi kan aldri erstatte natur når den først er ødelagt.

ENGASJEMENTET TIL TROSS, Picolotti har alltid forsøkt å leve et så normalt liv som mulig. Noe som kan bli vanskeligere etter miljøvernminister-utnevnelsen.

35-åringen bor i Cordoba i Argentina sammen med mannen Jorge Daniel Taillant (38) og barna Angelina (5) og Ulysses (2).

-  Livet forandret seg over natta etter at jeg fikk Sofieprisen. Ikke bare pengene, men all oppmerksomheten jeg fikk fra det internasjonale samfunnet var utrolig å oppleve. Plutselig oppnådde jeg mye mer i løpet av ei uke enn det jeg hadde klart med års arbeid. Jeg legger ikke skjul på at det mange ganger har vært tungt. Jeg har vært under et voldsomt press og blitt angrepet fra mange kanter. Til tider har jeg følt meg tappet for krefter og lurt på om jeg virkelig kunne oppnå det jeg ville. Denne prisen har vært et friskt pust og gitt meg ny energi og tro på at det virkelig nytter å kjempe for det jeg tror på.

35-ÅRINGEN TROR ikke på småtteri.

-  Ja, jeg tror det er mulig å utrydde verdens fattigdom. Jeg kan ikke se at vi har noen andre muligheter. Jeg har både håp og tro på menneskets vegne, sier Romina Picolotti, som for tida slåss mot Verdensbanken og store finansieringsinstitusjoner som Nordea og finske Botnia. Gigantene står, ifølge Picolotti, bak den største utenlandsinvesteringen noensinne i Uruguay - en investering som direkte vil berøre 300 000 mennesker.

-  Hvor kommer engasjementet fra? Som advokat kunne du jo ha levd fett i forretningsverdenen?

-  Det har jeg prøvd! Vi har levd det vanlige karrierelivet, med toppjobber og god lønn i Washington. Vi holdt på slik vi trodde man skulle. Jeg jobbet som jurist i et stort firma, men holdt ikke ut mer enn to måneder. Jeg følte meg som en robot! Mannen min jobbet i Verdensbanken. Så fikk jeg et engasjement i Kambodsja, hvor jeg gjennom to år bidro til å gjenoppbygge landets lov- og rettssystem. Etter det oppholdet fikk vi et litt annet syn på livet. Jeg skjønte at det var en sammenheng mellom miljø og menneskerettigheter, og at dette var noe som ingen andre hadde tatt tak i. Da jeg oppdaget at jeg faktisk kunne bidra og oppnå noe så viktig, var det ingen vei tilbake, sier Picolotti, som engasjementet til tross: barna kommer alltid først.

-  I mitt liv er jeg først og fremst mor, deretter jurist. Den viktigste jobben av alle er å sørge for at barna har det bra, og at de skal kunne få overta en mer rettferdig jord hvor det er godt å leve for alle mennesker.

ROMINA PICOLOTTI VOKSTE OPP i en familie av advokater. Hun var selv ferdig utdannet jurist to år etter at demokratiet ble innført i Argentina. Engasjementet var allerede lagt i studietida ved Universitetet i Cordoba, byen hvor mye av torturen under diktatortida ble utført. Men det var også her grunnlaget for revolusjonen i Argentina ble lagt.

-  Det var vanskelige år i landet mitt. Min bestefar satt i fengsel. Han var politisk aktiv, og ble dermed sett på som en fiende av regimet. Forholdene var i det hele tatt svært strenge og kontrollerende, og det er klart at å vokse opp under slike forhold var sterkt med på å forme min personlighet.

EKTEMANNEN ER I DAG direktør i CEDHA. Hans fortid i Verdensbanken er til stor hjelp når de nå går til sak. Ekteparets forfølging av profitører og miljøsyndere har sin pris:

-  Jeg vet at vi er blitt etterforsket og gransket av ulike organisasjoner og myndigheter. Og jeg har vært redd noen ganger. Som mor tenker jeg jo først og fremst på barna. På den annen side kan vi ikke la oss presse til taushet. Vi må ikke være redde for å kreve vår rett. Og jo mer kjent arbeidet vårt blir, jo tryggere er vi på et vis. Pressen blir en slags beskytter, i tillegg til alle menneskene som slutter seg til kampen vår.

-  Er det noe vi vanlige mennesker kan gjøre i det daglige for å hjelpe jorda?

-  Ja! Som individer må vi redusere vårt sløseri og overforbruk. Hvis vi investerer og kjøper produkter bare fra selskaper som viser respekt for miljøet og alt levende liv, vil det automatisk tvinge seg fram mer miljøvennlige løsninger - både når det gjelder forbruksvarer og sosiale forhold, sier 35-åringen og er ikke nådig:

-  Det aller viktigste vi kan gjøre er å jobbe hardt for å bli kvitt verdens fattigdom. Ikke bare er den unødvendig, men også en kjapp vei til menneskehetens kollektive selvmord.