Klubbliv

Jeg vil ikke bli medlem av en klubb jeg ikke kan spise opp.

DEN FJERDE JARLEN av Sandwich har etterlatt oss en betydningsfull arv. Uten ham hadde det ikke vært noe imellom brødskive med gulost - som jo er litt kjedelig - og middagsmat - som er altfor tungvint for den sulten jeg føler akkurat nå. Takket være denne britiske adelsmannen som levde for over 200 år siden, kan jeg om noen få minutter sette meg på verandaen med en deilig BLT, eller en Club, eller, skulle jeg være riktig grådig, en Dagobert. Og om et kvarters tid kan jeg vende tilbake til hva enn det var jeg gjorde før sulten avsporet meg. HVEM VAR NÅ denne ærefulle aristokraten, og hvordan hadde det seg at nettopp han hadde det forsyn å skjenke verden denne umistelige gaven som vi aldri vil bli trøtte av?Det finnes, så vidt jeg vet, to forklaringer, to skapelsesmyter. Én av dem er litt kjedelig og temmelig kort. Det er den ditt leksikon vil fortelle deg: Den gode jarlen hadde, etter å ha oppdaget Hawaii og noen andre øyer i Stillehavet, viet livet sitt til gambling. I den anledning ville han ha mat som han kunne spise uten å forlate spillebordet. En dag befalte han sin tjener å bringe ham ei brødskive med skinke og sennep med ei annen brødskive oppå, sånn at det ikke ble noe søl. Og slik ble, ifølge de historiske reduksjonistene, sandwichen født. Men dette er det vel ingen fornuftige mennesker som tror på? På samme måte som Newton ikke var en tilfeldig noksagt som en gang fikk et eple i hodet, og Neil Armstrong ikke bare kjørte feil, kan ikke noe så enkelt og genialt som en sandwich bare «bli til» ved et kort pust av guddommelig inspirasjon over et slag whist.Heldigvis finnes det en annen, alternativ forklaring. Den inneholder flere konkrete årstall og fakta, og er følgelig - litt avhengig av hvordan du ser på Woody Allen som historiker, naturligvis - også langt mer troverdig.IFØLGE ALLENS essay «Yes, But Can the Steam Engine Do This?», ble jarlen av Sandwich født i 1718, hvilket er helt i tråd med hva leksikonet fortalte meg. Fra 1725 til 1735 går han på skole, der han lærer latin og ridning. Det er også her han får sin første nærkontakt med pålegg. Han utvikler snart en besettelse for tynne skiver roast beef og skinke, noe hans særemne «The Analysis and Attendant Phenomena of Snacks» er et sterkt vitnemål om. Hans universitetsstudium ved Cambridge tar brått slutt etter at han blir anklaget for å stjele skiver med brød, og for å utføre «unaturlige eksperimenter» med dem. Etter et kort opphold i Skandinavia, der han studerer ost, og utvikler en teori om kombinasjon av kontrasterende smaker, gifter han seg med Nell Smallbore. Hun kommer til å lære ham alt om issalat. I 1741 er han klar med sitt første verk: Ei skive med brød, med ei skive brød oppå, og ei tynn skive kalkunpålegg oppå dette igjen. Verket er en stor fiasko, og det tar mange år før han presenterer sitt neste arbeid - to skiver kalkunpålegg med ei brødskive i midten. Heller ikke det førte til gjennombruddet han hadde håpet på. Hans eneste offentlige støttespiller er nå filosofen David Hume, som aner hans storhet og oppfordrer ham til å fortsette. I 1750 stiller han ut tre skiver skinkepålegg plassert oppå hverandre, og en bunke med tre brødskiver ved siden av. Dette vekker en viss interesse i intellektuelle kretser, særlig utenfor landets grenser. Det påfølgende oppholdet hos Voltaire i Frankrike gir ham en dyp og inderlig verdsettelse av majones. JARLEN AV SANDWICH arbeider iherdig utover på 1750-tallet, ofte uten penger til annet enn daggammelt brød og det aller simpleste pålegg, men hans voksende prestisje hos opinionsledere gjør at han i 1758 får sitt første offisielle oppdrag: Å skape «noe spesielt» til en audiens mellom dronningen og den spanske ambassadøren. Og endelig, den 27. april 1758, skaper han sitt første mesterstykke bestående av flere skiver pålegg plassert mellom to brødskiver. I en eksplosjon av kreativitet har han også på litt sennep. Det blir en enorm suksess, og i åra som følger bygger han videre på sine funn ved å eksperimentere med ristet brød, majones, forskjellige typer pålegg, og - inspirert av sin kone - issalat. Da han omsider går bort, i 1792, blir han hyllet av tusenvis av sørgende. Den tilreisende tyske poeten Hölderlin holder minnetalen, der han summerer opp jarlens fortjeneste: «Han reddet menneskeheten fra den varme lunsjen. Vi skylder ham så mye.»CLUB SANDWICHDen første nedtegnelsen av en club sandwich er fra 1903 i boka «Conversations of a Chorus Girl» av Ray L. McCardell. Navnet kommer antakeligvis fra de toetasjes club car-vognene som de amerikanske jernbanene innførte i 1895 - det er først seinere at club\'en har blitt en tredekker. Jeg oppfordrer alle som kjenner til andre, mer intrikate forklaringer, om å skrive dem ned og sende dem til noen. Innholdet består som regel av to eller tre skiver ristet toast, fylt med kylling, majones, issalat og bacon. Det finnes hundrevis av ulike club-sandwich-varianter - den viktigste forskjellen er om du bruker gode råvarer eller ikke. Med det beste brødet, baconet og kyllingen, samt tomater som smaker noe, og aller helst hjemmelaget aooli, kan det være noe av det beste som er lagd mellom to skiver. Jeg har en gang fått servert en «Super Club Sandwich», bestående av alt det vanlige, pluss banan. Jeg kan forsikre om at den ikke var særlig mer super enn originalen. Bare litt pussig. Selv pleier jeg å ha på litt HP-saus, og det, derimot, er helt supert. Nok til 1.3 skiver toast 1/2 til 1 stekt kyllingbryst, i tynne skivermajones eller aooliissalat4 skiver bacon eller pancetta, sprøstekt, eller spekeskinketomat, i tynne skiverløk, i tynne skiverdijonsennepev. HP-sausSmør ei toastskive med en sjenerøs dose majones, legg på kyllingskiver, salat, løk og eventuelt HP-saus. Legg på ei toastskive til og dekk denne med tomat, løk og bacon. Smør den siste skiva med sennep og legg den oppå sandwichen, med sennepssida ned.Sandwich med skinke, feta og grillet aubergineDette er en passelig komplisert sandwich som er både frisk og mektig på samme tid. Og når du forklarer hva den består av, høres det mer komplisert ut enn det egentlig er. Du kan naturligvis bytte ut skinka med fisk, og estragonen med en annen urt.Jeg bruker landbrød - du kan bruke alt slags lyst brød. Nok til 1.2 skiver landbrød4 tynne skiver auberginesaltev. noen friske mynteblader 1/2 paprikaspekeskinkemajonesestragonDryss salt på aubergineskivene og legg dem oppå hverandre. La dem stå i 20 minutter, eller så lenge du har tid til. Tørk salt og fuktighet av aubergineskivene med et tørkepapir. Varm ei grillpanne eller stekepanne over høy varme. Pensle aubergineskivene med olje, legg eventuelt et mynteblad på hver skive og stek dem i panna i 4- 6 minutter. Vil du ha paprikaen grillet også: Legg den halve paprikaen i panna, sett noe tungt, for eksempel ei lita gryte, oppå og stek i 5 minutter ved middels varme. Rist eller grill brødet. Bland majones og estragon. Smør den ene skiva med rikelig med estragonmajones, legg på fetaost, aubergine, paprika og tynne skiver spekeskinke. Legg ei skive til oppå. Vil du at osten skal smelte litt, stek sandwichen i panna eller i ovnen i 5 minutter. avi@dagbladet.no

<B>Lag på lag på lag: Med det beste brødet, baconet og kyllingen, samt smakfulle tomater og hjemmelaget aooli, kan club sandwich være noe av det beste som er lagd mellom to skiver.