Kneipp i knipe

Brød er blitt trendy. Det får kneippen svi for.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Klokka har så vidt passert tre. På natta. Bak fasaden i en bygård på Frogner er det full aktivitet. Snart skal 5000 brød pakkes og sendes ut fra Baker Samsons bakeri. Av disse er det bare 98 kneippbrød. Den gamle sliteren som kom til Norge i 1895 er danket ut av landbrød, matpakkebrød, fiberslank, olivenbrød og spelt. Produksjonssjef Bjørn Njåmo kaller dette for mer spennende brød, før han sjekker skorpa på den første kneippen som kommer ut av ovnen.

– Vi er blitt mer feinschmeckere på brød, sier Annechen Bugge, forsker på mat- og måltidsvaner ved SIFO, Statens institutt for forbruksforskning.

Brødpreferansene har forandret seg mye de siste 20 åra. Det handler om økt velstand, nye produkter, rikere og mer variert utvalg. Antall hyllemeter til brød og mel har økt betraktelig. Ferskhet og friskhet er viktig. Nå kjøper vi ferske brød hele døgnet.

På fem år har brødforbruket gått opp med rundt 15 000 tonn. Forbruket av kneippbrød har sunket med rundt 8000 tonn.

– De færreste tar seg råd til å kjøpe spesialbrød hver dag. Det gjøres ved spesielle anledninger. Et viktig trekk ved motebrød er at det skal være eksotisk og eksklusivt. Det er populært å sette sammen nye og uvante ingredienser og smaker, sier Annechen Bugge.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer