Knoll og tott

Bra for hodet, bra for tarmen og gjør det gøy å kysse. Jeg tror jeg hadde spist ingefær selv om det ikke var så godt.

FOR EI UKE SIDEN mistet jeg smakssansen. Det var ingenting dramatisk over det, bare en mild forkjølelse som i noen dager holdt meg fanget i en tett verden med farger, lyder og berøring men altså helt uten smak, og derfor uten appetitt. Pakket inn i et teppe satt jeg foran tv-en og knasket tyrkisk pepper, jeg lå i senga og drakk te, jeg satte meg ved bordet der varm mat ventet, men for alt jeg visste kunne kyllingen smake bergamottolje, teen salmiakk og dropsene hvitløk og persille. Selv om feberen knapt kan kalles feber {ndash} jeg var ikke så dårlig at jeg kunne spille patetisk, syk mann {ndash} var det noen uutholdelige dager. Jeg hadde mistet gnisten og var for slapp til å gjøre noe, for tung i hodet til å lese {ndash} og jeg oppdaget raskt at det ikke er særlig mange interessante fjernsynsprogrammer på dagtid. (På et tidspunkt var jeg såå nær å kjøpe meg kjøkkenutstyr fra TV-Shop.) LYSET I ENDEN AV TUNNELEN kom på tredje dag. Jeg var midt i sykdomskurven, så sylta, tett og miserabel. Kjøleskapet var tomt og leiligheten et dystert vitnemål om kroppslig og mentalt forfall. På leting etter noe å knaske på, kom jeg over en halvgammel, rynkete ingefærknoll. Jeg skar eI tynn skive og tygde den langsomt mens jeg så etter noe annet spiselig. Etter noen sekunder la jeg merke til forskjellen: Nesa klarnet opp, prikkingen i halsen ble mindre ubehagelig og jeg kunne kjenne smaken: Den sterke, klare, reine, fantastiske smaken av ingefær. Ingefæren gjorde meg ikke frisk på et blunk, men den gjorde den patetiske forkjølelsen min mindre uutholdelig. Så lenge jeg holdt meg god og varm og spiste ingefær eller drakk hjemmelaget ingefærte, var jeg klar nok i hodet til å lese, skrive mail og til å snakke uten at jeg hørte ekkoet av min egen stemme inne i det tette hodet mitt. DET VAR I GRUNNEN DUMT av meg å vente så lenge. Ingefærens spesielle egenskaper har vært kjent like lenge som knollen selv og på tross av at det ikke finnes noen samstemt oppfatning om akkurat hva den er godt for, er alle enige om at den er både god og nyttig. Koranen lover at alle som får plass i Paradis, skal få nyte hellig og rensende ingefærvann (servert av unge gutter, for dem som liker det), middelalderens medisinere fra Salerno-skolen anbefalte ingefær fordi det skjerpet hjernen, andre medisinere har påpekt dens antibakterielle egenskaper. «En myckit nyttigh Orta Book» fra 1628 (de kunne virkelig stave på den tida) forteller at «ingefær brukes mot hodepine som kommer av maktesløshet», og at den er god mot «vrede i tarmene». Engelskmennene mente at den hjalp mot svartedauden, japanerne mente at rota fungerte rensende og var en forutsetning for et langt og sunt liv, Shakespeares Falstaff minner om at ingefær får ånden til å lukte godt og gjør det hyggeligere å kysse. Det eneste alle har vært enige om, er at ingefær er et kraftig afrodisiakum som fungerer stimulerende for kjærlighetslivet. Og på tross av enigheten er akkurat det det mest tvilsomme. Påstander om snarveier til umiddelbar kåthet bør alltid tas med en god klype salt. For dette med kjærlighetslivet er vel mest en indirekte effekt. Tross alt: Få ting er mindre opphissende enn maktesløshet, vrede i tarmene, byllepest, sløvsinn, tett nese og dårlig ånde. Hvis ingefæren klarer å gjøre oss til kvikke mennesker med god fordøyelse, fin hud, deilig, frisk ånde og klar nok nese til å puste mens vi kysser, er det vel ikke for mye å forvente at vi selv kan ordne resten. INGEFÆRTEDu trenger kanskje ingen oppskrift, men jeg gir deg den likevel. Hele prinsippet med denne teen er å ha så mye ingefær du orker oppi kokende vann. Når du drikker den, er den med på å framkalle svetting, og det er bra for å få has på feber særlig i forbindelse med forkjølelse, influensa og magetrøbbel. Mange hevder også at ingefær gir immunsystemet en boost, men det er det sikkert mange skolemedisinere som er uenige i. Noen urtebøker hevder også at det er bra mot menssmerter og morgenkvalme, samt at det stimulerer fruktbarhet, men det mistenker jeg er noe de sier om alle ting de liker. (Men det skader ikke å prøve.) 2-3 dl vann 3-4 cm fra en ingefærknoll 1- 2 ts honning litt sitronsaft eller -skall Kok vann. Skjær ingefær i tynne skiver og legg dem i bunnen av en kopp. Knus ingefæren forsiktig med ei skje. Hell over kokende vann, rør ut honning og smak til med litt sitronskall eller -saft. La trekke i noen minutter før du drikker. Drikk mye. OKSEKAM MED HVITLØK OG INGEFÆRDette er en gammeldags, norsk oppskrift fra kokeboka «I Huldas kjøkken» av Ruth-Hege Holst. Boka tar utgangspunkt i kokeboka til Hulda Garborg, men det er ikke godt å vite om denne oppskriften mest tilhører Holst eller Garborg. Det spiller for så vidt liten rolle, for det smaker godt. Jeg pleier å bruke mer ingefær enn Holst, dessuten er det ikke alltid jeg får tak i oksekam, men det går greit med annet oksekjøtt også. Hun surrer kjøttet med hyssing, slik man gjerne gjorde før. Jeg er ikke tilhenger av det, så kjøttet forblir i fri dressur når jeg lager det. Når jeg tenker på det kan det godt hende at denne oppskriften har endt opp med å bli mer min enn både Garborg og Holst sin, men slik er det gjerne med overgangen fra oppskrift til praktisk matlaging. Fin bok er det uansett. Det er lurt å la kjøttet marinere i to{ndash}tre dager, men det er ikke absolutt nødvendig. Smaker godt med poteter og en enkel bønnesalat. Nok til seks personer: 1,2 kilo godt mørnet oksekam eller annet godt oksekjøtt 4 fedd hvitløk 1 dl olivenolje ca. 5 cm av en ingefærknoll1-2 ss finhakkete urter saften av 1 sitron, eller ev. 1/2 dl hvitvin pepper og salt Knus/riv hvitløk og ingefær. Bland hvitløk, ingefær, urter, olje, sitronsaft, salt og pepper. Tørk av kjøttet med et reint kjøkkenhåndkle og gni det inn med marinaden. Ha det i en plastpose og la det ligge og marinere i kjøleskapet i to{ndash}tre dager. Ta kjøttet ut av kjøleskapet noen timer før det skal stekes. Hell av marinaden og sett til side. Krydre kjøttet med salt og pepper og brun det raskt i ei stekepanne. Stek i ovnen i 30 minutter ved 180 grader. Ta ut kjøttet, hell over marinaden og la hvile utildekket i 20 minutter. (Litt tungvint, men kjøttet blir mørere og saftigere hvis du gjør dette.) Sett kjøttet tilbake i ovnen og stek videre ved 150 grader til steketermometeret viser 58 grader. (Det tar om lag 40 minutter hvis du har en ovn som funker likt med min.) La kjøttet hvile utildekket i minst 20 minutter før du serverer. OVNSBAKTE EPLER MED HONNING OG INGEFÆRDette er en frisk og søt versjon av ovnsbakte epler. Smaken av ingefæren trenger inn i eplene på en deilig måte og gjør desserten frisk, ikke bare søt.Server med en dæsj rømme eller stivpisket krem. Til fire personer: 4 søte, gule epler1 sitron 20 gram lunket smør 4 ss honning 2- 3 ss finhakket, fersk ingefær Skjær ut kjernehuset på eplene med en kniv. Forsøk å gjøre dette fra én side sånn at det ikke blir hull hele veien gjennom. (Synes du det høres vanskelig ut, kan du dele eplene i to på tvers og deretter skjære ut kjernehuset fra midten. Det er lett som ei flis.) Smør eplene inn med smør, litt ekstra der kjernehusene var. Fyll hulrommene med honning og ingefær. Bak eplene nederst i ovnen ved 140 grader i 25{ndash}30 minutter. Sjekk eplene fra tid til annen, slik at de ikke brenner seg. Noen ovner er ekstra slappe, da trenger eplene mer tid, de skal være nesten eller helt gjennomstekte, gjerne litt rynkete utenpå. HVORDAN RENSER DU INGEFÆR? Det er ikke alltid nødvendig å rense ingefæren, men hvis du skal gjøre det, bør du gjøre det med ei skje. Skallet er tynt, og lar seg lett fjerne når du skraper det med enden av skjea. Bruker du en kniv eller en potetskreller, vil du fjerne altfor mye av selve ingefæren. Meninger om mat? Bli med i debatten! andreas.viestad@dagbladet.no

<B>EPLEKJEKT: En frisk og søt versjon av ovnsbakte epler, med honning og ingefær.
<HLF>MARINERT:</HLF> Oksekam med hvitløk og ingefær. Smaker godt med poteter og en enkel bønnesalat.