Knotten Kosmo

Stortingspresident Jørgen Kosmo innser at han er en bitte liten knott. Og knapt nok det.

Har du det bra nå?- Nå har jeg lagt beina på bordet, så nå har jeg det bra. Jeg syns du har gjort lite ut av deg?- Syns du det? Ja. Hva driver du egentlig med? - Ja, jeg er president på Stortinget. Vi hører lite fra deg? - Jo, men det er litt av rollen. Jeg skal sørge for at Stortinget fungerer, så det blir i stand til å fatte beslutninger. Det er hovedrollen, og ikke å framstå i avisene med kommentarer om partipolitiske feider. Du ga blomst til Ulltveit-Moes 60-årsdag. Hvorfor det?- Nei, jeg var invitert. Hvorfor blomst?- Nei, ka ska æ ellers gi? Hva var det første du tenkte på da du våknet i morges?- Det var å få orden på hva jeg skulle gjøre i dag: skrive et par artikler til lokalaviser og gjøre noen ærender i byen. Hvis du fikk én million kroner, hva ville du brukt pengene til?- Da skulle jeg betalt ned gjeld for mine sønner og meg selv. Hva er det morsomste du har gjort?- Nei, søren om jeg... Det morsomste... Jeg syns stort sett livet har vært ganske ålreit. Men hvis du skal ha noe som jeg ler meg skakk av, så er det ikke noe som rinner meg i hu. Når blir du forbanna?- Når folk lyver. Når er du lykkelig? - Når jeg er sammen med kona, ungene og barnebarna. Og det er jeg mer eller mindre i helgene. Hvordan vil du bli husket, Kosmo?- I politikken tror jeg det går noen år etter at du er ferdig, så er det ingen som husker deg. Hvis jeg skulle bli husket, så håper jeg det blir for at jeg var rettferdig. Hva er meningen med livet?- Ja, det ... er ikke så lett å svare på. Enkelte ganger kan en begynne å lure, for godene i livet er så urettferdig fordelt. Men hovedårsaken til at vi blir født, er at vi skal formere oss videre. Ellers så er vi bare en bitte liten knott i historien. Knapt en knott. Hvis himmelen fantes, hva ville du likt at Gud sa idet du ankom?- Velkommen. For blir man ønsket velkommen, så får man det bra. Men jeg er ikke så sikker på at det foregår på den måten når man ... i forhold til dette livet. Men det er en annen historie. thomas.ergo@dagbladet.no