Knut Haavik

Bok: «En ramp i rampelyset».

Forfatter: Knut Haavik Bok: «En ramp i rampelyset». Begynnelsen: 8. august 1987 var en lettelsens dag. Den dagen døde min mor Karin. Jeg følte at et tungt åk var tatt av mine skuldrer. Hun var nemlig en uforbederlig alkoholiker. Jeg tror ingen andre enn barn av drankere vet hvordan det er å vokse opp med en mor eller far som er avhengig av alkohol. Enda så brutalt det kan virke {ndash} da jeg fikk dødsbudskapet over telefonen, følte jeg faktisk en befrielse inne i meg. Endelig var jeg løst fra slaveriet, jeg også. Begrunnelsen: {ndash}Jeg har gjennom et langt liv som skrivende, jeg kaller meg ikke skribent, funnet ut at skal du få noen til å lese det du skriver, bør du ha en ganske oppsiktsvekkende start, og en god punchline til å avslutte det hele med. Når jeg skriver, så tenker jeg på det jeg skriver som en laks, det skal ha en kjapp og elegant snute, en fyldig kropp og en kraftig hale med snert i. Jeg gjorde en tre{ndash}fire mislykkede forsøk på å komme i gang, men underbevisstheten jobber jo under høytrykk når en skriver, så plutselig satt starten der, og da kom resten av boka. Men starten er selvfølgelig også en melding til leserne om at jeg tok konsekvensen av at en selvbiografi skal være 100 prosent ærlig.