Knut Nærum

Født: 3. mars 1961. Familie: Gift med Marianne Smith. To barn, ti og åtte år gamle. Utdanning: Cand.mag. med engelsk, norsk og ulandsstudier. Karriere: {ndash}Jobbet ett år som korrekturleser i Dagbladet Sørlandet i Kristiansand. En jobb for folk som liker å pirke på skorper, sier Nærum.Vært med i «Hallo i uken», «Egentlig» og skrevet revytekster, bøker og tegneserier. leser: {ndash}Ingenting er som å krølle seg sammen i sofaen med en roman om ensomme mennesker, vold og samfunn i oppløsning. Er glad i Don DeLillos bøker. Også har jeg nettopp lest Mattis Øybøs «Alle ting skinner», som er tungt inspirert av DeLillo. Og Johan Harstads novellesamling «Ambulanse». Leser mye aviser, også frivillig. ser på: {ndash}Det er lite på tv som jeg ser for hyggens skyld. Men jeg forsøker å få med meg de ferskeste «Simpsons»-episodene. Dessuten ser jeg alle nye serier én gang for å få bekreftet at de er så forferdelige som jeg trodde. Går på kino og ser kvalitetsfilm. Sist sett er «Far From Heaven» og «Chicago». Generelt synes jeg kinofilmer er for lange. Har en forkjærlighet for gammalt skrot og sjangerfilm som jeg dyrker på VHS eller DVD. hører på: {ndash}Ny, trist amerikansk rock som Mercury Rev og The Flaming Lips. Og så hører jeg på den samme musikken jeg hørte på da jeg var 21: Gang of Four, Wire... eksperimentell postpunk, med mye støy og funk blandet inn. ellers: {ndash}Jeg har ikke mobiltelefon, for da slipper jeg å ta den. De fleste mennesker har jo levd i mange år uten mobil {ndash} og klart det óg. Og så er det vanskelig med ringetone. Hvilken skulle jeg ha valgt? Ringetonen sier ganske mye om hvordan folk ønsker å framstå. Jeg har ikke lyst til å framstå i det hele tatt. Det må være fordi jeg gir kjedelige folk et ansikt.