Koden for korrupsjon: 419

Vanlige nigerianere må bestikke for å få bilskilt, ansettelse og ringe til utlandet.

FOR Å FÅ avlest strømmen må man betale ekstra i Nigeria. Nye biltskilt koster mer enn du tror. For å få utskrevet fødselsattest, pass eller ringe utenlands må noen bestikkes.

Korrupsjonen er altomfattende, og folk fra alle lag av samfunnet deltar. Alle har sin store eller lille fordel av korrupsjon. I boka «A Culture of Corruption» undersøker mangeårig Nigeria-arbeider og antropolog Daniel Jordan Smith hvorfor Nigeria er blant verdens mest korrupte land.

Han har blant annet hengt med svindlere på nettkafeer, bestukket offentlige tjenestemenn og studert korrupsjon i bistandsbransjen. Målet er å forklare det store paradokset i Nigeria, nemlig at innbyggerne er aktive deltakere i korrupsjon, samtidig som de er korrupsjonens ofre og mest høylydte kritikere.

SVINDEL UTGJØR den nest største inntekten av utenlandsk valuta i Nigeria. Forfatteren, som er Nigeria-entusiast og selv gift med en nigerianer, skriver at man nærmest er forventet å svindle om sjansen byr seg. Han understreker at det samme skjer i svært mange andre land, men at Nigeria med god grunn har fått et rykte som svindelland.

Nigerianere svindler ikke bare utlendinger med fristende e-posttilbud som «Urgent Business Request». De svindler også hverandre. Da bruker de ikke internett, men for eksempel falske kontrakter og falske statsfunksjonærer.

Når man besøker landet for første gang legger man merke til at tusenvis av hus er påmalt beskjeden «Dette huset er ikke til salgs. Advarsel!»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er for å hindre svindel. Det er nemlig vanlig å utgi seg for å være eiendomsmegler og selge hus som man ikke eier.


DET ALTOMFATTENDE BEGREPET FOR SVINDEL
i Nigeria er «419». Det stammer fra en paragraf i den nigerianske straffeloven som omhandler en spesiell form for bedrageri. Det uttales bare four-one-nine, og betegner i dag mye mer enn e-postsvindel. 419 dekker korrupsjon, bestikkelser, nepotisme og så videre.

Koden for korrupsjon: 419

Politiet tar en 419 når de stopper bilister på grønt lys og krever penger for å la dem kjøre videre. Mydighetenes valgfjusk kalles 419. En selger av vidunder-medisin bedriver også 419.

Den typen 419 som vi kjenner best til i Vesten, nemlig det fantastiske forretningstilbudet, oppsto på 80-tallet som var en periode med økonomisk nedgangstid. Opprinnelig betydde 419 å sende brev eller faks der man utgav seg for å tilhøre Nigerias offisielle oljeselskap. Med internett har 419-svindelen levd videre, og i dag finnes den i svært mange varianter.

Til og med kjærestepar beskylder hverandre for 419 i Nigeria. Om forholdet ikke står til forventningene kan mannen si «hun ga meg en 419». Han sikter da gjerne til kvinners romantiske spill eller sexleker for å oppnå rikdom. Kvinner beskylder menn for det samme, med motsatt fortegn: å lokke med rikdom for å få sex.

Selv forfatteren som har 15 års erfaring fra landet, innrømmer at han er med på det. Da han kjøpte en bil som måtte omregistreres fikk han beskjed om at veimyndighetene hadde gått tom for bilskilt. Maskinen som skrev ut førerkort var dessuten i stykker. Det kostet 5000 naira å få den til å virke igjen.

De tre byråkratene som krevde ekstra betaling for å ekspedere bilsaken hadde ikke fått lønn på fire måneder, skriver forfatteren.

DEN IDEALISTISKE BRANSJEN er full av 419 den også. En vanlig spøk i Nigeria er at man har tre valg når man er ferdig med skolen: Bli arbeidsledig, starte en kirke eller en NGO (Non Goverernmental Organization - en frivillig organisasjon).

Men det er ingen spøk, skriver Jordan Smith, det er et faktum. NGOer finansieres av internasjonale donorer og i boka viser forfatteren hvordan svindelen med bistandsmidler gjøres gjennom falske regninger, ansettelse av kjente og familie, og ansettelse av folk som i virkeligheten ikke jobber der.

Og det er ikke bare nigerianerne som deltar i denne svindelen, de internasjonale aktørene i bistandsbransjen kan like godt la seg friste, skriver forfatteren, som selv har jobbet med bistand.

I 1987 ledet presidentkona i Nigeria programmet «Better life for rural women». Opplegget er senere blitt kopiert av ledere over hele Afrika. Kvinners «empowerment» er nøkkelen for å tyne ut penger av rike donorer. Men eliten får pengene. De få aktivitetene som ble satt i gang var for syns skyld: Voksenopplæring, helseprogram og mikrokredittprosjekt.

Vanlige folk lot seg ikke lure. Forsatt i dag er kynismen stor i forhold til utviklingsprogrammer. «Better life for ruling women» ble nidnavnet på opplegget. 

FORFATTEREN FORTELLER også om sine møter med epostsvindlerepå støvete nettkafeer i landet.

De fleste som står bak epostsvindel av folk i Vesten er unge nigerianere. De er hovedsaklig mellom 18 og 25 år, jobber for et større nettverk eller er frilansere. De tjener sjelden store penger på svindelen sin, selv om historien om den helt store pengeoverføringen svirrer blant dem.

Metoden de bruker er den samme som alltid: Man oppnår tillit hos offeret, før man slår til.

E-postsvindlerne uttrykker ikke stor sympati med sine offer, men forteller til forfatteren at de er grådige og rike. De skylder på systemet, de ser på staten som den virkelige svindleren. Landet de bor i gjør det umulig å klare seg på lovlig vis.

DE HAR ET GODT POENG. Landet har hatt svært korrupte ledere, ofte valgt på lovnader om å fjerne korrupsjonen. Når de kommer til makta setter de i gang småskala anti-korrupsjonstiltak, mens de skuffer inn penger til egne, sveitsiske kontoer.

Innbyggerne lever i et land der oljeinntektene er enorme, men som ikke fordeles til massene. 60 prosent av befolkningen i Afrikas mest folkerike land lever under fattigdomsgrensa.

Samtidig er det en utbredt misforståelse i Nigeria at oljen kunne gjort alle innbyggerne rike om bare styresmaktene delte. Det øker likevel frustrasjonen for landets 140 millioner innbyggere.

VANLIGE NIGERIANERE klager over korrupsjonen i landet, det vanligste temaet for samtaler og vitser.

Innbyggerne har et ambivalent forhold til korrupsjon. De vet at korrupsjon ødelegger landets demokratiske institusjoner og den økonomiske utviklingen. Samtidig ser de også at makt og rikdom oppnås gjennom handlinger som kan betegnes som korrupte.

Folket i Nigeria er korrupsjonens største offer fordi nasjonale ressurser tappes av svindlere. Korrupsjonen har dessuten gjort omdømmet til landet så dårlig at utlendinger er tilbakeholdne med å bruke penger i landet. Ærlige nigerianere antas gjerne å være kriminelle før de kan bevise det motsatte.

Samtidig er de nær sagt alle med på korrupsjonen selv, og det er ingen tvil om at noen former for 419 applauderes i Nigeria, særlig historiene om at en nigerianer har lurt rike folk fra Vesten eller noen fra deres egen elite, skriver forfatteren. Noen av 419-historiene får et Robin Hood-aktig preg.

En politiker som stjeler statens penger anklages heller ikke for 419 om han bruker noe av pengene for å hjelpe sin egen landsby. Det er ikke tyveriet i seg selv som fordømmes, men det å bruke pengene feil, altså bare på seg selv. Hjelp til slekt og undersåtter er sett på som bra og nødvendig.

Avskyen for korrupsjon i Nigeria er likevel enorm, og da mener de fleste særlig den korrupsjonen eliten står bak. Den dagligdagse korrupsjonen er akseptabel for mange, og ses ofte på som noe annet.

DET Å HJELPE SLEKT OG VENNER er forventet og forbindes med lojalitet.Forfatteren er opptatt av å skille mellom ulike typer korrupsjon, og minner om at noe av det man kaller korrupsjon i Vesten ikke oppfattes som korrupsjon i Nigeria.

Å måtte betale politiet for å kjøre videre på veien, ses på med forakt. En betaling for hjelp fra en offentlig funksjonær følges vanligvis av et takk, og ses ikke alltid på som en bestikkelse. Å få en bekjent til å trekke i noen tråder for deg er også en positiv handling.

Folk i posisjon opplever et enormt press fra slekt, venner og naboer om hjelp. En nigeriansk rektor, biltilsynansatt, forretningsmann eller toller forventes å hjelpe, særlig om de er i posisjon til å få noe fra staten. Dette ses gjerne på som en svært ærbar handling, og følges av skryt.

Om man derimot ikke klarer å hjelpe, må man regne med voldsom kritikk fra slekta.

Samtidig kan de samme folkene gjerne kritisere en byråkrat fra en annen kaste eller landsby som har gjort det samme for å være korrupt eller skyldig i nepotisme.

I NIGERIA ER SKUFFELSEN enorm over at politikk handler om å grafse til seg mest mulig penger på folkets bekostning. Optimismen over demokratiet som skulle føre til økonomisk vekst og reformer, er blitt snudd til kynisme.

Korrupsjon i offentlige institusjoner har ført til at tiltroen til staten er lik null. Det fører også til at svindelen kan fortsette på alle nivå. Staten er selvsagt ute av stand til  å slå skikkelig ned på svindelen.

Når statens forlengede arm likevel brukes for å stoppe småsvindlere ses ikke dette på som positivt anti-korrupsjonsarbeid, tvert om.

Folk mener gjerne det er de stor-skalakorrupte selv som står bak slike aksjoner.  Synet er at de gjør det for å få større del av pengene selv eller for å skjule sin egen korrupsjon.

Historien har vist at folk har hatt rett i denne antakelsen en rekke ganger.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

NIGERIAFAKTOREN:</B> For nigerianere er korrupsjonen et så vanlig fenomen at det definerer nasjonen, skriver forfatter og antropolog Daniel Jordan Smith i sin nye bok.
ALLE TRENGER PENGER:</B> Her blir en fotgjengere truet for penger under en festival i Lagos.
NIGERIANSKE OPPRØRERE: Avbildet i Niger-deltaet. Det finnes mange voldelige grupper i Nigeria som tar loven i egen hånd. De har vokst seg store fordi politi, domsstoler og statlige institusjonener er for korrupte til å gjøre noe med kriminaliteten. De har sagt de vil kjempe mot korrupsjon, men er selv blitt de kriminelle de skulle kjempe mot.
AFRIKAS MEST FOLKERIKE LAND:</B> Inntektene er skjevt fordelt blant Nigerias 140 millioner innbyggere. Bildet er fra en handlegate i Lagos.
<B>GLADE GUTTER I LAGOS:</B> Disse guttene vokser opp i et land der korrupsjon er en del av hverdagen.
419: En nigerianer med en hyene i lenke tigger penger i Lagos, Nigerias finanshovedstad.
SJEKKEPUNKT: Her er det nigerianske soldater som stopper kjøretøy på et sjekkepunkt i oljebyen Warri. For at sjåføren skal få kjøre videre kreves svært ofte bestikkelser.
SELGER FORURENSET VANN: Disse tre mennene, som tjente penger på å selge forurenset vann under en streik i Lagos, krangler om en bøtte vann. Streiken ble utløst av at myndighetene ikke økte lønningene til offentlige ansatte, til tross for at de hadde lovet det.
ANKLAGES FOR 419:</B> Det er umulig å forstå Nigeria i dag uten å ta innover seg den sentrale rollen korrupsjon har hatt og reaksjonene mot korrupsjonen, skriver forfatteren. Et valg kan ikke avholdes uten at 419-anklagene kommer. Bildet er fra presidentvalget i 2007.
PROTESTER MOT KORRUPSJON: Studenter og arbeidere i en protest mot en korrupsjonssak mot speakeren i Representantenes hus Patricia Etteh i fjor høst. Hun skal ha underslått flere millioner dollar og nektet å fratre jobben.
HAR INGEN TILLIT:</B> Nigerias politisjef Mike Okiro (til venstre) og politisjefen i Lagos Mohammed Abubakar. I et møte i fjor vinter ba Nigerias president om hjelp fra Storbritannia til å bygge opp landets politistyrke.
NIGERIASVINDEL:</B> Dette huset er ikke for salgs, og det er påskrevet for å forhindre at noen prøver å selge det likevel. Det finnes tusenvis av slike advarseler på hus i Nigerias finanshovedstad Lagos.
NETTKAFE I NIGERIA: I Nigeria sitter epostsvindlere på rad og rekke og sender bedrageribrev til rike folk i Vesten.
SVART MARKED: Denne gutten bærer en kanne bensin på det svarte markedet i Nembe i Nigeria.
<B>SATTE OPP BENSINPRISENE:</B> Nigerias president Olusegun Obasanjo satte opp bensinprisene i en teleoverført tale i 2003. Han grunnga det med at landet måtte ha mer penger til helse, utdanning og elektrisitet. Det har også vært bensinmangel i landet med de store oljeressursene. Vanlige folk knytter det til korrupsjon.
<B>FATTIG OLJE-LAND:</B> Tiggere på gata i Kano i Nigeria. Folk flest gir korrupsjon skylda for at eliten i landet får tak i alle pengene.
<B>STILT TIL RETTEN FOR KORRUPSJON:</B> Nigerianske Nzeribe Edet Okoli, Amaka Anajemba og Emmanuel Nwude i Abuja høyesterett i 2004. De var tiltalt 86 tilfeller av svindel. En brasiliansk bank skulle ha mistet 242 millioner dollar.