Du leser nå Dagbladet Pluss

Konfirmisjonen

Det aller viktigste tenåringsforeldre kan gjøre, er å nyte de halvvoksne barna sine - slik de er akkurat nå.

Familieterapeut Jesper Juul svarer hver lørdag på lesernes spørsmål om familieliv, barneoppdragelse, parforhold. Er du mamma, pappa, kjæreste ung eller barn og har du spørsmål send det til: jesper.juul@dagbladet.no Illustrasjon: Lisa Aisato
Familieterapeut Jesper Juul svarer hver lørdag på lesernes spørsmål om familieliv, barneoppdragelse, parforhold. Er du mamma, pappa, kjæreste ung eller barn og har du spørsmål send det til: jesper.juul@dagbladet.no Illustrasjon: Lisa AisatoVis mer

Det er straks konfirmasjonstid, og de unge bekrefter dåpsløftet eller markerer på annet vis overgangen fra barn til voksen. I de fleste familier betyr dette at familie og venner samles, med konfirmanten i sentrum. Man spiser og drikker godt, konfirmanten får gaver og foreldrene holder en tale som handler om de 14- 15 åra som er gått.

Talen kan være både alvorlig og morsom, og ofte blir den etterfulgt av en sang, et album eller en video med gamle opptak. Barnet får på denne måten en oppsummering av livet sitt med seg inn i voksenlivet. Det er en fin og meningsfull tradisjon, og i mange familier er det også tradisjon at den unge svarer med å holde en tale til sin familie.

Da jeg selv ble konfirmert, var det mest fedrene som reiste seg ved bordet og holdt denne talen. Nå er det like ofte enten mor eller begge foreldrene som holder talen. I mange år har jeg foreslått at foreldrene påtar seg hver sin oppgave og holder to forskjellige taler, om temaer jeg skal komme tilbake til litt seinere.